Linn Thorsen

Har tenkt litt, tenkt litt og tenkt litt mer.
Istedet for å "slanke" meg, kan jeg heller jobbe litt med hvordan jeg ser på meg selv.
Jeg er ikke tykk, jeg er kansje litt lubben men hvertfall ikke helseskadelig tykk.
Jeg bør såklart spise sunt og reglemessig, og trene men i en hverdag som småbarnsmamma er det faktisk ikke alltid like lett å finne tid og ork til det, uansett hvor bra man føler seg etterpå.
Jeg vet det er mange som kjenner seg igjen her. Problemet er vel strengt talt at jeg gidder ikke.
Jeg lever bare en gang, og jeg vil heller leve enn å telle kalorier og føle meg feit.
Vi er jo bare mennesker, og de fleste vi ser opp til og vil være som sliter med selvbildet eller spiseforstyrrelser.
De opererer seg gjerne, og er som regel redigert (ofte til det ugjenkjennelige..).
Så hvorfor streber vi egentlig etter alle disse illusjonene?
Det er jo faktisk sjelden virkeligheten er sånn som man tror, kjendisene går gjennom akkurat det samme som oss.
Mange vil ikke leve det livet de lever en gang, men mange ser opp til dem gjør alt for å være som dem alikevel.
Jeg skjønner det bare ikke. Jeg trøster meg med at de fleste menneskene jeg ser rundt meg ikke ser ut som en forside på costume. For det er få som er sånn i virkeligheten.

Poenget mitt er vel igrunne det tusen andre prøver å få frem; Vær fornøyd med den du er.
Du har garantert en ting du liker med deg selv, fremhev den!
Jeg har hverken god eller dårlig selvtillit, jeg har endelig kommet over den kneika hvor det handler om å spise minst mulig mat, og være så tynn som mulig. Når jeg gikk på vekten idag fikk jeg ikke panikk og mistet apetitten, jeg godtok bare at det er sånn det er. Tynn eller tykk, det handler om måten du ser på deg selv.
Du er antakelig mye tynnere/penere enn du tror.

Ha en god natt!