Linn Thorsen

God morgen!
Var min sovedag idag, så jeg sov helt til halv ti.
Malin var et mareritt i natt, enda en tann antakeligvis.
Vi sovnet hvertfall helt utmattet og sov tungt helt til halv ni.

Idag skal jeg endelig få pakket ned resten av den gamle leiligheten, det har hengt over hodet mitt i en måned nå.
Hater når ting er og surrer i bakhodet konstant.
Er i det jeg tørr kalle den tøffeste perioden i livet mitt nå.
Alt som kan gå galt går liksom galt føles det som, bortsett fra Malin da.
Hun merker nok ikke noe til det, klarer å ta meg sammen når hun er rundt meg.
Men både jeg og Roger kjenner godt at nå er det alt for mye på en gang.
Kan ikke utdype det så veldig, men Nav er bare et mareritt, hver gang han kommer ned med alt de har sagt han skal ha med, så finner de noe nytt han må ha med så det blir utsatt enda en gang.
Så penger er det ikke mye av her igården nei. Alt er jo søren meg styrt av penger, det er en skikkelig kraftig smell å bli voksen, skjønner ikke at folk med viten og vilje utsetter seg for dette når de er 15-16. De bekymringene vi sitter med hører hjemme hos en trettiåring som er godt etablert og har muligheter til å ordne det, ikke hos to 17åringer som har nok bekymringer fra før.
Men sånn er faktisk livet. Vi gir hvertfall ikke opp!
Men bloggingen blir litt laber, bortsett fra de dagene vi har skikkelig gode dager.
En ting er hvordan Malins dag er, det er etter at hun har lagt seg bekymringene kommer frem.
Det er viktig, barn merker utrolig fort når noe ikke er som det skal.
Nå sitter hun og Roger og leker fornøyde og blide på stuegulvet, hun smiler og tar alt ut av lekekassa.

På familiefronten min skjer det også vanskelige ting, et familiemedlem er så langt nede at hun måtte legges inn akutt på psykriatisk. Det er tøft å se på, det gjør vondt.
Alt topper seg liksom hele tiden, når man tror det ikke kan bli verre, så blir det nettopp det.
Blir så rådvill. Jeg har alltid hatt en magefølelse, eller en ide på hva vi kan gjøre, men jeg har ikke det lengre.
Men jeg vet at når man har nådd bunnen, så går det kun en vei - oppover.

Håper dere kan være litt tålmodige med meg fremover, jeg kommer sterkere tilbake.


Men nå skal det sjekkes om denne snuppa får enda en tann å pusse :)
Baguetter er i ovnen, og humøret mitt er igrunnen ganske bra med tanke på alt som skjer.
Blir nok en god dag!