Linn Thorsen

Malin la seg kjempe fint, først et bad for å vaske bort alt spyet som var i hår og nakke så rett i seng.
Tenkte bare "yes!", for vanligvis tar det litt tid, og hun hadde allerede sovet to ganger på dagen.
Jeg gikk gjennom en hau av mail igår, og sitter igjen med rett over tre hundre, super fornøyd og blid legger jeg meg i halv ett tiden. Roger kommer rett etter, han brøytet så da ble det sent.
Idet Roger legger seg, kommer de første knirkene. Nokså uskyldig, så vi tar det hele helt med ro.
Så begynner sirkuset. Hun skal turne og vri seg i hele sengen, hyle og bite i sengekanten.
Vi legger henne ned flere ganger, men hun våkner kort tid etter hele tiden.
Noen minutter etter at Malin endelig har sovnet, så ringer brøytetelefonen. Det ble litt tragikomisk, snakk om uflaks.
Hele natten har egentlig bare bestått av bæsjebleier og grining. Og så må vi for all del ikke glemme all denne turningen oppå meg og rundt meg. Magen min fikk gjennomgå, og til slutt endte det med at jeg la henne helt inntil meg og holdt henne fast. Det liker hun merkeligvis nok, og sovnet ganske fort etter litt sutring og klaging.
"mammama, mammaamaa, mamam" "bappa?"
Føltes som et evig ekko i hodet mitt på slutten.
Sov vel 40 minutter sammenhengende i natt, så jeg er litt gåen kan man si.
Mamma tok henne litt på morgenen, i og med at hun ikke ville hverken spise eller drikke så lurte mamma i henne litt ripssaft. Det var første gang hun drakk saft, og det ble heldigvis godt mottatt.
Blir ikke noe hun får til vanlig, men når alternativet er at hun ikke får i seg noe som helst så er det ingen tvil om at litt saft er veldig greit.
Dette var hvertfall min første ordentlige våkennatt!
Satser på at det ikke kommer så mange av dem fremover, for å si det sånn ;)

Gullklumpen. Kult med strømpebuksene under armen altså.