Standing tall


Blogg 16.jan.2010 03:31 59 kommentarer

Idag gjorde Malin enda en ny ting; Hun reiste seg helt uten å holde i noe!
Flere ganger, flere forskjellige steder. Plutselig går hun, jeg gledegruer meg.
Babyer gjør så enorme fremskritt så utrolig fort, mener å ha lest at babyer lærer ting 7 ganger så fort som et voksent menneske. Så ikke undervurder læreevnen deres!

Idag gjorde jeg to store skumle, men viktige ting.
Jeg søkte barnehageplass til Malin, og skoleplass til meg selv.
Sånn så søknaden min til vidergående skole ut:
1. Noroff media og komunikasjon (privatskole)
2. Helse og sosial
3. Studiespesialisering
Malin ble søkt inn i Øvrebø barnehage.
Hun skal ikke begynne før hun er 1,5 og det er kun hvis jeg føler hun er klar for det.
Akkurat der kan folk debattere så mye de bare orker, jeg er ikke til å rikke.
Synes hele opplegget med å putte små babyer i barnehage fra de er 8-9 mnd er helt sykt.
Det er jo da den mest intense tilknytningsperioden er. Jeg ser overhodet ikke ned på folk som velger å bruke barnehage så tidlig, men jeg kunne aldri gjort det selv.
Ferdig med den debatten ;)
Sjekk ut hjemmemamma.com, vi har igrunnen samme mening om utrolig mange ting.
Både oppdragelse og barnehage.
Men ja, det er meg. Jeg er vel kansje ikke helt som alle andre, jeg er veldig for at ting skal være så naturlig som mulig og det er overhodet ikke samfunnet vi lever i.
 Tror ikke akkurat vi ble skapt for å gi fra oss ungene våre til mennesker vi faktisk ikke kjenner, etter tre usle dager med tilvenning. Har hørt utallige historier om elendig behandlig i barnehager, noe som ikke gjør meg mindre skeptisk.
Underbemannede barnehager med personale som ikke har den kompetansen de skulle hatt. Såklart ikke alle, men mange.
Sånn blir det når regjeringen setter kvantitet foran kvalitet, barnehageplass til alle, drit i hvordan tilbudet er bare foreldrene kommer seg ut i jobb igjen og ungene sosialiseres.

Man kan faktisk sosialisere barna uten barnehage, det var det de gjorde før i tiden, var det ikke vel?
Det finnes åpne barnehager, man kjenner som regel flere som er hjemme i permisjon og har barn rundt omkring samme alder. Jada, det finnes såklart unntak.
Hvorfor føles det som at alt er basert på rett og galt?
Kan ikke de som føler at de fikk barn fordi de ville oppdra de selv, ved å være husmor og hjemmeværende med barn få lov til det uten å bli sett på som raringer?
For når barnehagen har barnet fra 7-halv 8 til 16-17 på hverdagene, så er det jo strengt talt barnehagen som oppdrar dem? Med unntak av middag, legging og helger såklart.

Folk må få gjøre akkurat hva de vil, på lik linje med at jeg må få skrive og mene akkurat hva jeg vil.
Jeg ser som sagt ikke ned på folk som velger den løsningen, men kunne som sagt ikke gjort det samme.
Det er ikke snakk om rett og galt her. Det er bare meninger og masse, masse morsfølelse.
Det finnes forskere som er for tidlig barnehage, og det finnes forskere som er sterkt imot. Sånn vil det alltid være.
Jeg skal hvertfall være hjemmemamma en god stund til!
Om jeg føler det er for tidlig, og at det blir feil å ha henne i barnehage når hun bare er 1,5 - ja da tar jeg et friår til.
Jeg skal ha utdannelse, men den skal ikke gå på bekostning av datteren min.
Denne tiden kommer aldri tilbake. Hun blir ikke 11måneder igjen.
Barnehage skal hun uansett gå i etterhvert og utdanningen har jeg rett på to år til.
Og jeg tror begge er klar for det når den tid kommer.

Bildet er hentet fra den fine hjemmeside til barnehagen,
www.ovrebobarnehage.no
Synes den virker kjempe bra, og håper hun kommer inn der.
Har søkt henne inn fra Juni, slik at hun får lang tilvenning med korte dager.
Hvis ikke jeg føler det er greit har jeg hvertfall god tid til å evt finne en god dagmamma innen jeg skal på skolen.
Finner jeg ikke det så blir jeg som sagt hjemme.
Men nok pjatt.

Til de som må ha det inn med teskje: Jeg har overhodet ingenting imot barnehager, men jeg synes 8-12 mnd er alt for tidlig for oss, så vi velger en annen løsning.
Andre som velger noe annet skal såklart få gjøre det uten at jeg dømmer dem.
Vi velger å gjøre det på vår måte :)

God natt!

Hei Linn:)

Jeg har jobbet i en barnehage en stund nå, og det er så herlig med barn på 1/2 år når de virkelig begynner å få øynene opp for de andre barna på avdelingen og ikke hele tiden vil hjem akkurat når mamma eller pappa kommer for å hente. "Mere lek" er det ei som alltid sier til mora si! Håper at både du og Malin trives med de ansatte i barnehagen og at du føler du kan stole på dem. Det er veldig viktig.

Klem:)

Cindy
16.jan.2010 07:13

Jeg begynte i barnehage da jeg var 3 år, og gikk fra halv ni til ett, så man trenger ikke

være så lenge som du sier. Det var kortidsbarnehage da, men ting har jo forandret

seg siden da..

Janina Ramona ♥
16.jan.2010 07:15

Vi skal søke aurora inn sånn at hun starter rolig når hun er 15måneder + :) Og da blir det korte dager hvor vi er med i starten, også skal vi besøke familien til samboeren min i slutten av august også snakke om barnehage la henne være med barn på hennes alder i horten. Også dra hjem og starte med litt lenger dager i barnehagen og vende henne til at vi ikke er der hele tiden, men ta det rolig sånn at det ikke bare blir å kaste henne inn døra og bare stikke.. Er enig med deg i at små barn på 8-9 måneder ikke hører hjemme i barnehag :)

Thea Louise
16.jan.2010 08:45

Alle barn har godt av å gå i barnehagen Linn, de får treffe andre barn på samme alder, de lærer ting i barnehagen du aldri lærer barne ditt og du bør komme deg på skole og ta en utdannelse.


16.jan.2010 09:24

Helt enig med deg Linn! Barn har ingen ting i barnehage å gjøre når de er så små! Når jeg og broren min var små så hadde de "familiebarnehage" her vi bor, da var vi der i kanskje 2 eller 3 dager for uka, men ikke så mange timer i gangen, og da byttet mødrene til vi som var i barnehagen på å være der. Men det var ikke før vi var ihvertfall 2 eller 3 år tror jeg, ellers var vi hjemme hos mammaen vår :) Men selvsagt kunne hun være hjemme da.. :) Synes på en måte litt synd på de mødrene som på en måte er "nødt" til å sette ungen i barnehagen før ungen er 1 år, pga av at de er nødt til å begynne å jobbe igjen. Barn har best av å være med familien sin en god stund mener jeg... Og godt av å være litt med andre barn, men ikke hver dag i en hel uke... Men det er min mening :) Synes du har fornuftige meninger Malin:) Leser bloggen din omtrent hver dag :) Stå på! :)

Ida Louise
16.jan.2010 09:50

Jeg er helt enig med deg Linn. Jeg skulle gjerne hvert lengre hjemme med prinsen min (7mnd). Han kommer til å begynne i barnehage i august, om vi får plass. Da er han 14mnd. Men da er både jeg og pappan i jobb, så da må besteforeldre trå til. Grunnen til at jeg ikke kan være hjemme er fordi økonomien ikke strekker til. Jeg må ta permisjon uten lønn 1 mnd fordi vi kan ikke la han være med besteforeldre hele tiden, de har jo et liv de også, og jobb. Heldigvis jobber vi begge turnus, så vi har kveldsvakter, da kommer jeg til å la han være hjemme på dagtid:)

Jeg gruer meg veeldig mye til å begynne å jobbe, det verste er å ikke være sammen med ham, legge ansvaret på andre..uff!

Du har en veeldig fin blogg, leser den hver dag:) Du er tøff, og du skal være stolt av deg selv. Ikke alle på din aldre som hadde kalrt det så bra som deg:)

Lykkelig mamma
16.jan.2010 10:10

Godt å høre at det er fler som mener det samme som meg.

Jeg er veldig for åpne barnehager/lekegrupper hvor barna er SAMMEN med foreldrene. Det er naturlig sosialiering i mitt hode, ikke å overlate barnet til "fremmede" i opptil 40 timer i uka. Og jo, det er mange som har barna sine i barnehage 40 timer i uka. Også 1 åringene. Desverre. Det er alt for mye spør du meg!

Janina Ramona: Jeg gikk i park som liten, men da var også mamma hjemmeværende. I dag så er man ikke hjemmeværednde om man har fått barnehageplass (veldig få i alle fall), og da er det ofte umulig å ha barnet i banrnehagen bare noen timer om dagen. Da blir det med en gang enten eller.

Jeg er enig med deg Linn, i at tre dager tilvennening er alt for lite. For barn er det naturlig å være helt oppå mor og far først, til de blir litt vant til de nye omgivelsene, for så å bevege seg litt og litt lenger unna, mens de hele tiden kommer tilbake til mor eller far for trygghet og bekreftelse. Om man da bruker tre dager på tilvenninga, så får man absolutt ikke til dette. Så jeg skulle ønske fler gjorde som du har tenkt, å brukte mer tid på tilvenninga.

Jeg jobber en del i barnehage, på småbarnsavdeling, og er snart ferdigutdannet førskolelærer. Og jeg ser at barna som er i barnehagen ikke har det vondt der, så absolutt ikke. Men jeg tror ikke det er det ideelle. Det er ikke naturlig. Dessuten tenker jeg på hva slags "langtidsskader" barna kan få av dette. Det er det ingen som vet enda. Vil man f.eks. oppleve ungdom og voksne med psykiske problemer fremover? Jeg blir ikke overasket om det skjer i alle fall...

Isa
16.jan.2010 10:55

Folk er forskjellige, That¨s it =)

Elise og Maya Helen <3
16.jan.2010 11:06

Jeg er så enig med deg:) Håper dere blir å trives når dere starter, både i barnehage og på skole.

Har selv jobbeti barnehage i to år, å vet at mange barnehager er fantastiske, men vil fremdeles ikke sende mine barn dit tidlig. helst ville jeg ventet til de blir tre år, men det er jo ikke sikkert vi får til økonomisk. Det får tiden vise.

Lykke lykke til. å god helg til dere:D

siri
16.jan.2010 11:12

Må bare kommentere et av innlegga lenger opp her hvor det er ei som skriver at alle barn har godt av å gå i barnehage for å lære masse nye ting og leke med andre barn. Jeg får inntrykk av at vi som foreldre ikke er i stand til å lære barnet noe som helst. Men det er jo måte på hvor mye så små barn trenger å lære. Tror det er mye viktigere at de får kjenne på den tryggheten det er å ha mammaen sin hjemme, en mamma som faktisk elsker barnet sitt mer enn noen annet menneske på jord, som vil bare vil barnet det aller, aller beste. Jeg er selv hjemme med en gutt på 2 år, men har ikke sjangs i havet til å sende han fra meg. Vi drar på besøk og er rundt omkring på lekeplasser sammen med jevnaldrende barn, så han får absolutt mulighet til å sosialisere seg og får bryna seg litt på andre.

Jeg kommer til å sende han i barnehage rundt 3 års alder. Da har han god tid til å bli kjent med barn han kommer i klasse med og lære det jeg ikke har mulighet til å lære han hjemme! Så jeg er ikke imot barnehage, men alt med måte liksom!!

Tusen takk Linn for at du skriver så tydelig og klart hva du mener om dette temaet. Jeg er så enig, så enig! Du virker som en utrolig reflektert og god mor. Stå på videre!!!

Ellinor
16.jan.2010 11:12

Herregud. Du vet vel at det faktisk er folk som MÅ ha barna i barnehage? At de er avhengige av å jobbe for å få PENGER! Du er så jævla patetisk.

Siri Linnea
16.jan.2010 11:22

Jeg er veldig enig med deg :) Jeg begynte i barnehage når jeg var 2 år jeg! :) Der fikk jeg mine beste venniner som jeg fremdeles er sammen med kjempeofte :)

Fridur
16.jan.2010 11:33

Hvis man må ha barna i barnehage så tidlig, så må man faktisk det. Det er ikke alle som er så priviligerte som dere og kan gå hjemme så lenge dere vil.

Silje Vassvik
16.jan.2010 11:44

Enig i at barn burde være hjemme til 1 år ivertfall hvis man har mulighet, men slik er det ikke alltid og da må man benytte seg av andre muligheter. Derfor syns jeg barnehage er et veldig fint alternativ hvor barnet kan utvikle seg og lære hvordan man skal forholde seg til andre barn og voksne enn foreldre og eventuelt søsken på en fin måte. barnet lærer også å utvikle språket, og får i tillegg et bedre imunforsvar da det omgås med flere menneske med forskjellig bakterieflora noe som er gunstig med alderen. i tillegg kan mor jobbe, tjene penger eller gå på skole og få seg en skikklelig utdanning så hun kan være et godt forbilde for sin lille. dette var litt positivt om barnehage=) jobber litt i en selv mens jeg studere og jeg kan nesten med sikkerhet si at alle barna i barnehagen jeg jobber i trives. selvfølgelig blir det litt krangling innimellom, men dette har de godt av og lærer hvordan man f.eks ikke skal bruke vold og slikt i sånne situasjoner.

Anna
16.jan.2010 11:52

Helt enig med deg! :) Men hvordan skal du få råd til å være hjemmeværende enda ett år?

Skal dere leve på kjæresten din's lønn, eller får du nok støtte til å greie dette? Er selv ung og gravid, blir akkurat ikke ferdig med skolen, men tar igjen et halvt år etter ett år med permisjon. Jeg er sammen med barnefar, og han jobber. Jeg vil også gjerne ha lengre permisjon med lillegutt, men har rett og slett ikke råd da jeg ikke får støtte fra staten lengre enn ett år :( Synes det er alt for tidlig for et barn på 1 år å begynne i barnehage.

Klem Renate :)

Renate
16.jan.2010 11:53

helt enig med deg linn!stå på!!siri linnea-man MÅ nok ikke,man kan sikkert klare å ordne litt på ting sånn att man klarer seg ekonomisk om man virkelig vill ha barnet hjemme litt till!!! MEN enig med at samfunnet har blitt sånn att det er veldig veldig anskelig å gjøre noe annet en å komme seg tilbake til jobb så fort som mulig og helst fortere en det...:)

Cecilie
16.jan.2010 11:54

Sønnen min startet i barnehagen da han var 10 mnd. Han har ikke tatt skade av det,

jeg ser at han trives i barnehagen. Hadde jeg kunne, hadde jeg selfølgelig hatt han

hjemme mye lengre, men det kunne jeg ikke. Heldigvis har jeg bare skole 3 uker og så

er det 3 uker fri, å da er han stortsett hjemme sammen med meg :)

Lene
16.jan.2010 11:56

du er heldig du som kan velge å være hjemme. Ikke alle alenemødre kan det, om de ønsker å ha et sted å bo og mat på bordet. Min begynte i barnehagen når han var 9 mnd, og stortrivdes. Han har fått så mye stimulering i barnehagen som jeg ikke kan gi han, ganske enkelt fordi jeg er ikke utdannet til pedagog av noe slag. Jeg kan være mamman hans, men jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal stimulere sansene hans slik at han blir bedre i matte og språk. Barnehagen har også et veldig rikt liv for han av unger og voksne som beriker livet hans fantastisk. Han har blitt en trygg og sosialt sikker unge, godt likt av alle. Og ja, jeg vet at jeg har mye å si for den utviklingen, men jeg er helt sikker på at han har hatt godt av barnehagen. Nå skal det sies at han går i en fantastisk barnehage, med oppegående, flinke og utdannede voksne, med god tid og mange gode ideer. Barnehagen er privat og er helt ny og up to date med alle leker og hjelpemidler. Elsker den! Poenget mitt er at jeg hadde nok valgt det uansett, men vet også at jeg hadde ikke noe valg. Jeg er helt alene med guttungen og har ikke råd til å gå hjemme år etter år. Her var det bare å komme seg tilbake i jobb, så jeg kunne fø på ungen min!

Irene
16.jan.2010 11:59

Folk har jo forskjellige meninger! :-) Men de som setter ungene sine tidlig i barnehagen er jo fordi dem må tilbake til jobb, rett og slett for å få penger til å klare seg ;) Jeg vil nok tro at de ville vært lengere hjemme med ungene sine ;)

Anniken
16.jan.2010 12:00

Det er bra du har dine egne meninger, stå på!


16.jan.2010 12:08

jeg gikke i barnehage det siste året før jeg begynte på skolen, og jeg er kjempeglad for at mamma

holdt meg hjemme, for etter alle de årene med bare meg og mamma( når alle var på skole og jobb ) så har vi fått veldig god tilknytning til mamma.

Det var faktisk også jeg som bestemte om jeg ville begynne i barnehagen.

Da jeg var 5 år gikk jeg bare og sa til mamma:

Nå er det et år til jeg begynner på skolen jeg MÅ starte i barnehage også gjorde jeg det!

Det sosiale var det ingen problemer med fordi alle som hadde barn i den gata på den tida m

møttes på lekeplassen også snakket foreldrene sammen mens vi lekte sammen, smart løsning!

Sandra Ulleland
16.jan.2010 12:13

Jeg støtter fullt opp om din mening om barnehagestart. Jeg har ikke barn selv, men er veldig knytta til tantebarnet mitt (min søsters datter). Hun er februarbarn og det var ikke lett å få plass i barnehage midt i februar. Både jeg og min søster krysset faktisk fingrene for at hun ikke skulle få plass fordi søsteren min helst ville at hun skulle være 1,5 år før hun begynte i barnehage. Barnehageplass fikk hun ikke (wii!), men det var ikke så enkelt å finne en løsning og i tillegg ha inntekt. De løste det slik: søsteren min gikk tilbake i 60%stilling - jobbet tre hverdager og annenhver lørdag (hjemme to hverdager), svogeren min tok ut pappapermen over et halvår så han var hjemme to hverdager og jeg hadde fleksibel studieplan og passet henne en dag i uka. Takket være det har jeg et helt fantastisk forhold til tantebarnet mitt nå! Nå har hun gått i barnehage et halvt år og hun STORtrives! Hver gang jeg er på besøk hos dem jubler den lille frøkna navnet mitt og skal ha meg til å gjøre alt - tilogmed legging - og så sier hun "hadet mamma" :)

Jeg har en venninne som utdanner seg til førskolelærer og har vært en del i praksis. Hun synes det er litt trist med alle barna under 1 år i barnehagen. For henne er det ikke så gøy å si til mamman eller pappan når de henter ungen at "i dag reiste ungen din seg opp for første gang, i dag tok hun sitt første skritt, nå holder hun koppen helt selv" osv. Jeg forstår henne godt. Jeg synes det er nærpersonene som skal få oppleve disse store øyeblikkene med våre små søte.

Lykke til med avgjørelsene, og kos deg med alle de minneverdige øyeblikkene! Barnehager kan være helt fantastiske, men det er avhengig av at både foreldre og barn er klar for det. Og jeg synes synd på de som MÅ sende ungen i barnehage tidlig pga økonomiske problemer ol.

Astrid
16.jan.2010 12:15

Når du sier: "Synes hele opplegget med å putte små babyer i barnehage fra de er 8-9 mnd er helt sykt."

Og: "Jeg ser overhodet ikke ned på folk som velger å bruke barnehage så tidlig, men jeg kunne aldri gjort det selv."

Med dette mener du vel at folk som "putter" barna sine i barnehage fra 8-9 mnd alder er syke mennekser??!! OG du ser ned på dem!!

Det er ikke sykt å "putte" (synes godt du kunne ha brukt et annet ord en putte) en 1 åring i barnehage, dersom du har en 1 åring som er aktiv, nysgjerrig, sosial og lærevillig. Man må, som mor, ta hensyn til barnet og ikke seg selv. Min lille sønn hadde et stort behov for å komme videre, lære nye ting, leke med andre barn, bli kjent med andre voksne osv osv rundt 9 mnd alder. Jeg derimot kunne tenkt meg å gå hjemme med han til rundt 2 års alder. Men her måtte jeg ta hensyn til hans behov. Han begynte i barnehage 13 mnd gammel. Og vi har ikke angret et sekund, selv om jeg overhode ikke var klar for å begynne å jobbe:(

Ikke kall mennesker som velger å sende barna sine tidlig i barnehage for syke. Jeg har skjønt poenget ditt, men ikke diss andre som har andre meninger eller andre behov. Det er ikke pent!! Når du skriver innlegg med dine meninger, har du en tendens til å rakke ned på andre dersom de skulle ha en annen mening enn deg. WHY?

Hilde&Tobias
16.jan.2010 12:16

Jeg har aldri gått i barnehage, men har ikke hatt noen problemer

med å være sosial da jeg begynte på skolen,

så jeg støtter dine valg Linn ! :)

Silje Hanssen
16.jan.2010 12:30

Jeg hadde min sønn i bhg når han vae 8mnd,fordi jeg skulle begynne på skole(jeg fikk han når jeg var 17) men jeg hadde overhode ingen mulighet til og konsentrere meg og få med meg det som skjedde på skolen,fordi jeg kun tenkt på lillegutt. Så jeg avbrøt hele skolen etter 2 uker og var hjemme med han til han va 18mnd, først da følte jeg att jeg kunne begynne og jobbe(samtidig som jeg tok nettstudie,trengte mer penger en det jeg fikk av og bare gå på skole)

Når jeg fikk unge nr to,6år etterpå,så bestemte jeg meg for att jeg ikke skulle gjøre samme feilen igjen,så hun begynnte ikke i bhg før hun var 16mnd,da følte jeg att hun var klar.

Så dette er opp til kvar enkelt og bestemme,og jeg er helt enig i att 8-9mnd er altfor tidlig,stakkars barn. Dem er jo så avhengi av mamma'n og pappa'n i den alderen,og mangen blir jo amma,enda.

Men når det er sagt,så har begge mine barn lært utrolig mye i bhg,og dem stortrivs begge to.


16.jan.2010 12:39

Leser over her at det er ei som mener ungen blir mer stimulert av å gå i bhg fordi der er det utdannede pedagoger! Jeg blir helt overgitt! Har flere venninner som jobber i bhg og på spørsmål om de ville hatt SIN unge i bhg før de er året gamle, er det nesten alltid et KLART NEI! De ser hverdagen til ungene og ser at de ofte blir sittende i et hjørne/sittende i sandkassa alene, dette fordi bhg ikke har tid til å hele tiden se etter de små. Noen av dem kan ikke en gang gå ennå, og trenger masse oppmerksomhet- noe de ofte ikke får på grunn av kapasiteten i bhg.

Anne
16.jan.2010 13:36

Er enig med deg Linn, men også når du begynner på skolen, kan du bare hente henne rett etter skolen og da blir jo det ikke akkurat til kl 16 heller. Så da får du fortsatt mye tid med henne : P

Trine
16.jan.2010 13:43

Støtter deg fullt i denne! Begynte selv ganske sent i barnehagen, og på grunn av det har jeg et mye bedre forhold til mamma enn mine jevnaldrede som ble satt tidlig i barnehage. Jeg syns også det er feil å sette barn som ikke har fylt 1 år enda i barnehage. Dessuten blir heller ikke alle tatt like godt vare på. Huden i kinna mine fikk faktisk frost skader, enda mamma hadde sendt med krem og forklare de og sånn.

Som sagt, syns det er en veldig moden avgjørelse av deg, som jeg støtter deg helt i!

Lykke til med søknaden iallefall! :-)

Jeanette
16.jan.2010 13:51

Skjønner ikke at det skal være noe å diskutere egentlig. En hver mor gjør jo det hun føler er best for barnet sitt. Hvis du mener det er best og vente, så er det det som er best. Det er jo ikke noe å diskutere! Jeg begynte ikke i barnehage før jeg var 4, inntil da var jeg hos dagmamma, som var mammas bestevenninne. Jeg tror kanskje det var litt i seneste laget, siden jeg ikke hadde vært særlig sosialisert før den tid, og at det ble veldig uvant for meg å venne meg til å være sammen med andre barn så lenge av dagen i en alder av 4. Jeg ble også veeldig mammadalt, og ganske så bortskjemt, noe som IKKE var en fordel. Jeg ble nærmest ondskapsfull når jeg ikke fikk viljen min. Men så var jo situasjonen litt annen enn din, siden mamma fikk meg i en alder av 44, og at både moren og faren min hadde fast jobb, samtidig som jeg hadde 3 6-11 år eldre storesøstre til å passe på meg. Men i mellom 1,5 og 2 år høres ut som en passende alder. Funker det ikke, så er det jo bare å vente. Du er alltid den som kommer til å vite hva som er best for Malin, så ikke bry deg om hva andre sier.

Grete
16.jan.2010 14:02

Jeg er enig med deg, førstemann starta i barnehage (en liten koselig familiebarnehage)

da han var 1 år og 4 mnd gammel,

for da begynte jeg på skole. Var gravid,og fikk mitt andre barn da førstemann var

20 mnd gammel, da gikk han i barnehage ett halvt år etterpå, og så

var jeg hjemme med begge guttene. Det har fungert helt supert.

Nå i august starta eldstemann i offentlig barnehage 3,5 år gammel. Fordi jeg følte

at han trengte det, i den alderen er det veldig mye de trenger å lære i barnehage.

Ynstemann på 2 år har nå halv plass i barnehage og når han blir 2,5 øker vi plassen.

Om man absolutt må ha barnet i barnehage når det er 9-12 mnd gammel så vil jeg

anbefale familiebarnehage. Skjønner at ikke alle har råd og mulighet til å ta

seg to år fri :)

Kine
16.jan.2010 14:05

Så bra å vite at det er noen som tenker sånn som deg der ute, Linn!

Ingen kan fortelle deg hvordan du skal oppdra datteren din - det er i alle fall sikkert.

Det er jo du som kjenner deg og henne best, så da må jo du få vurdere hva som er best for dere! Ingen kan klage på at du vil det beste for familien!:)

Lykke til med begge søknadene! Håper det går den veien dere vil! :D

EskimoKiss
16.jan.2010 14:07

ynskyld at jeg seier det der no, men skal du liksom være uten jobb eller noe, bare være med malin heilt til hun begynner på skole? Siden du er så imot barnehage?

er ikke frekt ment, synes du er utroli flink mor! Jeg er fast leser av bloggen din, ogdigger den! :) håper du svarrer påå spørsmålet mitt :)

nathalie
16.jan.2010 14:41

Jeg syns det er veldig artig at du skriver "Ferdig med den debatten" nesten helt i starten av innlegget, så fortsetter du selv, akkurat som om du forsvarer seg selv. Jeg er delvis enig, i at barna ikke skal presses inn i noe, men unger kommer til å bli engstelige for andre mennesker om de bare skal være sammen med mamma og pappa, og evt tre-fire venner av dem med barn. Unger har godt av å leke med andre, de har godt av å slå seg, og de VET at mamma kommer tilbake! Jeg har jobbet med dette i snart 4 år, så jeg tror også jeg vet hva jeg snakker om.

Syns forøvrig du gjør en fantastisk jobb, og datteren din er utrolig nydelig:)

Isabelle
16.jan.2010 14:53

det er ikke noe problem for barn under 1år å være i barnehage. jeg har jobbet i barnehage selv, der det var mange barn som begynte når de var rundt 1år. innkjøringen av et lite barn er mye enklere et barn på 2-3-4-5år. og barn som begynner tidlig i barnehagen får de godene at de utvikler bittelitt raskere, lærer av andre barn hvordan de skal leke sammen, de blir mer selvstendige og de lærer å vente på sin tur.

anonym
16.jan.2010 15:09

Jeg er enig med deg. Og når jeg en gang får barn, så håper jeg at jeg har mulighet (les:penger) til å kunne holde barna mine hjemme lenger enn det permisjonen min tilsier.

Camilla
16.jan.2010 15:13

nathalie: Jeg skriver jo klart og tydelig at jeg IKKE har noe imot barnehage, så hvor har du det fra?

Nei, men hun skal ikke i bhg før hun er minst 1,5.

Linn, mamma til Malin
16.jan.2010 15:28

Jeg begynte ikke i barnehagen før jeg var 3, jeg. Tror jeg.. Har jo ikke tatt noe skade av det, ikke som jeg vet iallefall :P Fant meg jo godt til rette, og trivdes kjempegodt der selv om jeg kanskje begynte det senere enn de andre, og var der bare to dager i uka. Er kanskje dette jeg har blitt mammadalt og hjemmekjær av, men jeg ser ikke på det som noen ulempe. Har et veldig godt forhold til moren min, og er glad for det valget hun tok! :)

Alle må gjøre det DE synes er best for seg og barnet sitt, uansett hva andre folk mener og sier. Drit i alle negative kommentarer og meninger. Stå på, du! :)

Silje Mari
16.jan.2010 16:24

hva skal du egentlig utdanne deg som?

siden du satser på media og kommunikasjon liksom..

Ingrid
16.jan.2010 16:49

patetisk du er linn! stakkars malin

maia
16.jan.2010 17:36

Du gjør akkurat som du vil, Linn :) Og det er bra.. Det der må dere føle på selv, og det kommer naturlig når det er meningen :) Er ingenting å stresse med! :)

Marita
16.jan.2010 17:44

så bra, håper hun får plass :-)

så håper jeg at du kommer inn på noroff, virker spennende! vet du hva du vil gjøre etterpå, vil du studere noe spesielt videre?;-)

marte
16.jan.2010 18:30

Jeg er veldig enig med deg i dette, selv har jeg ingen barn.

Men har jobbet en del i barnehage den siste tiden og jeg syns

jo det er synd å tenke på at barna tar sine første skritt i barnehagen sier sine første ord og begynner å spise alene i barnehagen. Jeg syns ikke arn skulle vært i banrehage før de var rundt tre år gammle. Om jeg selv får barn vil jeg ha d hos en dagmammafra de er ca 1,5 år og til de er rundt tre. de trenger tid til å få være små barn og de får de ikke når de er i barnehagen.

Ronja
16.jan.2010 19:28

Noen må faktisk sende barna sine så tidlig i barnehage fordi de går på skole, har ikke barnevakter og er ikke sammen med barnefaren.

Winnie
16.jan.2010 20:08

Måtte kommentere denne. HELT ENIG MED DEG LINN!

Je har kjempelyst på barn og gleder meg til jeg blir mor! Kommer også til å vente til han/

hun er 1,5 år. synes det er helt rett! med mindre man må tilbake i jobb eller skole f.eks.

er det mulighet for det synes jeg mødre skal være hjemme så lenge de kan og ønsker!:)

Lise<3
16.jan.2010 20:16

Jeg er enig med deg, det beste er å vente så "lenge som mulig", eller ihvertfall til ungen er mellom et og to år. Men det er ikke alle som har den muligheten, dessverre. Og det varierer også veldig mye fra unge til unge.

Her i området jeg bor, så er det ikke noe "åpen barnehage"-tilbud og jeg har heller ingen venniner med barn i nærheten. Når Celine var 10 mnd, MÅTTE jeg tilbake på skolen, siden jeg allerede hadde fullført første termin og bare hatt det halvåret igjen på vg1. Startet jeg ikke der og da, mistet jeg hele plassen og måtte gå alt opp igjen. Snakket mye med helsesøsteren om dette, og hun mente det var bra for Celine å være i barnehagen - fordi hun er så tidlig utviklet og sosial. Selv om hun var den minste i barnehagen, så storkoste hun seg og var med på de samme som de andre barna. Hun har storkost seg fra dag en, og jeg er veldig heldig som kjenner hver eneste person som går i barnehagen også (og har jobbet der selv) - så jeg er helt trygg på at hun har det fint der.

Barnehagen her åpner 7 og stenger kl. 16. Ingen barn kan være der lenger enn det. Celine kommer i 8tiden og blir hentet igjen i 3tiden. JEG føler at det blir litt lenge, men HUN koser seg iallefall - så det er nok vanskligere for meg enn det er for henne. Hun er jo godjenta mi, og det jeg føler gir livet mitt mening - men for hennes skyld, så må jeg også skaffe meg en utdannelse så fort som mulig, for jeg har ikke støtte for alltid.

Silje Helén
16.jan.2010 21:17

Jeg skal gå hjemme til sønnen min er nesten 2 år, også begynne å jobbe igjen. Aner ikke hvordan det kommer til å gå, men...

Linen
16.jan.2010 21:23

Min er 10 måneder, og det er bare 2 mnd ca til han er 1 år. Jeg gjør så han er i bhg 8 og henter han når jeg er ferdig på skolen, vil jo ikke ha han i barnehagen mer enn det. Men blir litt irritert på det du skriver, fordi det er fra person til person og barn til barn. Dette er det siste året jeg har rett på, og jeg har os som ikke varer særlig mange år. Den varer faktisk akkurat så jeg kan bli ferdig med skolen nå, og deretter lærlingtiden. Ikkno mer, derfor har jeg IKKE noe annet valg. ;-) Jeg har ingen jeg kan leve av så lenge jeg ønsker, imotsetning til hva du kan. Det må du også tenke på, at du er i en litt spesiell situasjon der Roger jobber og dere begge får ekstra penger fra staten fordi dere begge er under 18. Det blir penger ut av det også, og du har hele 2 år igjen du har rett på skole, så ja. TENK PÅ DEN!

Elisabeth
16.jan.2010 23:10

Elisabeth: Nei, vi får ikke penger fra staten!

Vi får 970kr som er barnetrygd alle foreldre får.

Vi har det utrolig trangt akkurat nå, Roger har ikke jobb lengre.

Så jo, her må vi faktisk ofre MASSE for at det skal gå at jeg er hjemme med datteren vår. Så ikke snakk før du har alt av fakta.

Linn, mamma til Malin
17.jan.2010 00:02

Hmmm... Kjenne eg lar meg provosere litt av det du skriv. Skjønne at du ikkje vil ha Malin i barnehage før ho e 1,5år eller eldre.. Men ho har godt av å komme dit rundt 1år - det handle om språkutvikling for ho.. Har sjøl sett på nært hold kor mye barnehage har å si for utvikling av språk for onga.. Og det e myyye værre for ho å lære tilvenning når ho blir eldre ;)

Ja...
17.jan.2010 02:29

Ææææh. Jeg kjenner jeg nesten blir.. Jeg vet ikke . Litt "disy" når jeg leser om de som setter barna i bhg før fyllt ett år... Skjønner utdanning osv prioriteres, men man må være fleksibel å prioritere rett når man da har valgt barn. Man et det blir ett til to års pause fra utdanning når man får barn. Så skjønner ikke hvorfor alle stresser tilbake til skole/jobb... Man får støtte, og kontanstøtte.. Min babygutt skal mamma passe :) aldri i livet bhg før fyllt ett år.

Mari Bekke
17.jan.2010 02:41

Delvis enig.Jeg synes også det er tidlig å ha barna i barnehage fra de er 8-10 mnd.

Men mange har faktisk en jobb de må tilbake til og de har heller ikke råd til å gå hjemme å passe ungen helt til skolealder.Jeg føler meg truffet av det du skriver selv om du skriver det du mener.Nå har jo jeg riktignok valgt å ikke sende gutten min i barnehage før han er 1 år og 3 mnd, men hvis jeg ikke har hatt råd til å ta ut ulønnet perm fra jobben så har han måttet starte i barnehage fra midten av februar!Og de aller fleste mødre synes nok det er pyton å sende barnet i barnehagen i starten, men det går seg jo til og de fleste småttisene trives jo!

Merete
17.jan.2010 07:57

Linn, du er under 18 år, og det er tydeligvis Roger også. Det betyr at dere får barnetrygd på dere selv også, på 970,- x 3. Det er LITT penger det og, sa jeg. ;-) Fakta har jeg. Btw, les igjennom bloggen din fra første innlegg til nyeste.

Elisabeth
17.jan.2010 15:42

du godkjente ikke kommentaren min om at det ville være bedre for malin å gå i barnehage, og at du begynte på skolen og får stipend, enn at du å roger må flytte fra hverandre, og foreldrene til malin da ikke vil bo med hverandre. Grunn til det kanskje?


17.jan.2010 18:56

INGEN er bedre egnet til å ta vare på barna enn foreldrene (så sant man er et normalt oppegående menneske). Min gutt er også 11 mnd, og skal ikke i barnehagen før tidligst til høsten... Jeg har høy utdanning, og kunne vært i godt betalt jobb. Men INGENTING er viktigere for meg enn at sønnen min skal ha det best mulig... Og det er hjemme hos de menneskene som elsker han overalt på jord, og som utforsker verden sammen med ham. Selvfølgelig er det ikke alltid like lett økonomisk. Men jeg er villig til å ofre mye for å være hjemme lenger med gutten min. Karriere kan jeg gjøre senere. Gutten min er bare liten en gang, det er akkurat NÅ han syns at jeg er det mest fantastiske mennesket på jord. Det er akkurat NÅ han klynger seg til meg, og ikke vil at jeg skal gå fra han. Senere vil han løsrive seg mer fra meg og utforske mer på egenhånd. Det er NÅ han trenger meg som mest. Det strider i mot enhver fornuft at det er NÅ han skal plasseres i fremmedes armer.

Linda
17.jan.2010 23:06

Anonym: Jeg godkjenner ikke kommentarer lengre, alt kommer automatisk ut.

Den var usaklig.

Jeg har ikke rett på stipend, for innen den tid tjener nok Roger like mye som før og da har jeg ikke rett på noe. Det er uanset NÅ vi ikke har råd, ikke om et halvt år, for det er faktisk et halvt år igjen til jeg skal på skolen igjen.

Som jeg skriver, jeg har henne nok hos dagmamma eller familie hvis ikke det fungerer med barnehagen.

Vi bor nok sammen igjen innen da, men nå er det ikke helt bestemt hva vi skal så det er vanskelig å si.

Linn, mamma til Malin
17.jan.2010 23:06

Linn vennen, prøv å ikke bry deg så mye om hva andre mener. Dette er din blogg, sant? Dine meninger :) Jeg skjønner at det kan være vanskelig når det er en såpass stor blogg, men det var DERFOR jeg begynte å leste bloggen din, fordi du skilte deg ut. Ikke unnskyld meningene dine! Jeg er sikker på at du velger det som er rett for DERE, og det er det som er det viktigste. :)

Kristine Fjellestad - Kampen mot overvekten
18.jan.2010 11:14

Du burde skaffe deg en saksbehandler! Du har krav på hele 6 800 kr når dere har mndintekt over 28 000 kr pr mnd (foreldrestipend). I tilegg har du krav på borteboer pga du bor borte av særlige forhold. Du har jo blitt helt feilinformert ! :S

Mari Bekke
18.jan.2010 18:01

Ser du skriver at du heller har henne hos dagmammaom det ikke funker med barnehagen? Hvorfor det? Tror du det er så mye bedre? Der er det ingen med utdanning, og du går likevel glipp av ting som skjer med henne, om hun er i barnehage eller hos dagmamma.

June
22.jan.2010 23:08

June:Er flere som har både utdannelse og barnehageerfaring som velger å være dagmamma mens de ha permisjon eller fordi de vil gå lengre hjemme og spe på økonomien. Fant en dagmamma med dette, og måtte blitt noe sånn. Poenget er at hun skal trives, og at det skal føles riktig.

Alle situasjoner er forskjellige:)

Linn, mamma til Malin
23.jan.2010 00:15

hits