Mama on the go
Blogg
25.nov.2009
00:48
17 kommentarer
Idag har vært tidenes mest stressa dag på lenge.
Satt klokken på 07:00, men jaggu meg kom jeg "borti" slumreknappen, før jeg "uheldigvis" skrudde av alarmen.
Våknet ti på åtte av en hyper, vill og ikke minst gal Malin.
Hun dro meg i håret og hoppet helt vilt mens hun rista på rumpa (hun er priceless når hun gjør det, Malin eier alle babyene i rumperisting!) jeg tror jeg har all verdens med tid, jeg beregnet jo en hel halvtime ekstra.
Så gjør jeg det unngåelige, jeg ser på klokka.. Den lyser ti på åtte, og jeg spretter opp fortere enn du får sagt "morraånde".
Hiver Malin på armen og løper inn på badet, slenger av bleia - som det takk gud ikke var bæsj i.
Så tar jeg på henne klærne jeg la frem dagen før, og takker meg selv minst tre ganger for at jeg har begynt å legge frem klær dagen før.
Malin blir satt på gulvet mens jeg hiver på meg klærne, pusser tenner og setter håret i en dott på hodet.
Kavring blir servert, vogn blir lastet med dagens nødvendigheter og så - bang. Der kom angsten for intervjuet.
Den må bare ignoreres, for jeg hadde en buss jeg måtte nå.
MEN, tror dere ikke at jeg ser bussen passere i det jeg går mot den?
Da var jeg sekunder fra å sette meg på asfalten og hylgrine. Der står jeg med Roger´s bjørnefitte (gud, please lær meg et bedre navn på den lua!) sminkeløs og dautrøtt. En gang mellom her og ankomsten på busstoppet hvor jeg visste jeg måtte tilbringe minst 20 iskalde minutter til - kom sulten. Og tissetrengtheten.
Jeg humpa rundt på busstoppet som en gammel alke, og forbannet meg selv.
Vips forsvant alle godordene om meg selv om klokheten min over å finne frem klærne dagen før.
Heldigvis kom bussen nokså på tiden, og bussjåføren var hyggelig, og hjalp meg inn på bussen uten fiendtlige blikk og treghet.
Så var det til frisøren, fikse hår og sminke for så å småløpe med en hysterisk Malin som for alt i verden ikke skulle sove.
Jeg har som sagt aldri gruet meg til et intervju før, men idag var det ille. Helt til jeg kom dit, og så at det var to menn som så over gjennomsnittet snille ut. Intervjuet gikk lett, det var ingen pinlige stillheter (skjer det noen gang med journalister?!) og jeg tror jeg klarte meg sånn tålig. Vi tok bilder på sørlandssenteret, og jeg fikk virkelig medfølelse for de stakkars apene i dyreparken. Fy som folk glor!
Fikk så mange medfølende blikk at jeg ignorerte folkene rundt meg og konsentrerte meg om å prestere å trykke fram et smil. Hvordan det gikk kan du lese om i VG i morgen.
Greia er at innimellom tror jeg at jeg er superwoman, og idag var en sånn dag.
Jeg fikk trykka inn frisør/sminke, intervju, helsestasjonbesøk og julegaveshopping pluss den vanlige (dritkjedelige) vanlige mathandlingen.
Det positive var at denne gangen var den hyggeligste gangen på helsestasjonen noensinne, for alt - absolutt alt var helt perfekt.Det gleda et sliten mammahjerte, og jeg fikk styrke til å busse ut til sørlandsparken for å fikse netttet.
Ble som sagt møtt med en fenomenal kundebehandlig, og jeg er evig takknemlig for den snille mannen i kasse på returgreia på elkjøp. Skal aldri glemme deg!
Det beviser bare at det finnes fortsatt folk som blander medfølelse, og empati med karrieren, og det trengs her i verden.
Kansje jeg skal kjøpe med en bukett til han i morgen ?
Neida.
Men, nå må jeg legge meg. Har nemlig en liten oppvask å ta først, jeg lider sammen med 90% av de andre kjerringene her i Norge av det såkalte "skalbare" syndromet.
Natta!
Ps! Roger hadde en bra kommentar istad, "merker at du er tilbake på bloggen ja, null kontakt!"




Thea
25.nov.2009
00:52
lolski
25.nov.2009
01:20
Du skriver kjempebra, søta!!
/Greta-G
Greta-G
25.nov.2009
01:22
Hva handlet intervjuet om om jeg får spørre? :)
*Klem*
Cindy :)
25.nov.2009
04:02
Nina Thi Vu
25.nov.2009
08:01
Jeg har en liten gutt som er ca. to uker eldre enn din lille pike, hvilket gjør det særdeles spennende å lese om deres hverdag, og især Malins utvikling. En makeløs blogg har du! Forresten kom min sønn også til verden ved hjelp av hastekeisersnitt, etter 24 timer med rier. 12 dager over termindatoen(!) Noe mer forulykket ble også operasjonen da de glemte å fylle på med bedøvelse før de startet snittingen. Det er det mest smertefulle jeg har vært igjennom - uten tvil!
Jeg må også få sagt at jeg finner det meget godt at du velger økologisk, og at du eksplisitt utdeler lovord om gode produkter. Selv har jeg vært miljøforkjemper i flerfoldige år, og dét lenge før klimakrisen. Du kan gjøre mye ved å kutte ned på kjøttforbruket, benytte deg av redesign, kjøpe ting brukt, lage all mat fra grunnen av, benytte bærenett i tekstil, og så veldig mye annet. Selv er jeg vegetarianer på 10. året, jeg syr klær og utstyr selv, og handler UTELUKKENDE antikviteter når jeg trenger nye møbler. Ren samvittighet er godt!
Nå er det tid for mat her i huset, og efter at sulten er stilt, får kjøkkenet, gulvene og klesvasken gjennomgå. Er det ikke alltid hundre ting å gjøre for en husmor? Litt tid må dog ofres til fordel for min roman som er i skriveprosessen.
Jeg håper du og din familie får en riktig så god dag videre. Det skal i alle fall jeg, min mann, vår sønn, og lille pusen vår ha. Beklager lang kommentar!
Mor, 21 år
25.nov.2009
13:03
:)
25.nov.2009
14:19
Slo seg heldigvis ikke, dyna tok godt for.
Linn, mamma til Malin
25.nov.2009
14:40
Charlotte
25.nov.2009
18:07
rodstilk
25.nov.2009
19:41
Solveig Nordløkken
25.nov.2009
20:04
Geir E
25.nov.2009
22:03
Bra at alt var bra med henne, alltid kjekt å høre :)
Marita
25.nov.2009
23:39
melissaensiin
26.nov.2009
11:13
Dette er første gangen jeg er inne på bloggen din, og jeg må si jeg er imponert :)
Du er 16 år, altså teknisk sett et barn, men du lever et voksenliv og har barn selv!
Jeg skal innrømme at jeg noen ganger har tenkt at folk som får barn tidlig kan ende opp med å bli uansvarlige foreldre ettersom de er så unge selv og som regel er på et annet stadie i livet.
Jeg vet med meg selv at jeg ikke kunne ha hatt et barn nå, det er såvidt jeg klarer å ta vare på meg selv.. :p og jeg er 22! hehe..
Uansett, det er ikke det inntrykket jeg får av deg i allefall!!
Du virker veldig ansvarlig og jeg tror du er en veldig god mor! :)
suz <3
26.nov.2009
18:50
var ei venninne som satt på bussen, ho visste ikke hvem du var før jeg leste bloggen og sa det med vogna.
Godt at alt gikk bra.
:)
27.nov.2009
10:05