Linn svarer leserne
Blogg
24.nov.2009
23:34
56 kommentarer
Jeg er ei jente på 15 år.Jeg er Norsk og kommer fra kr.sand.
Har en type på 17, men som snart får bil.
Vi tenker på å få en unge og flytte ut. Alt med
penger, hus, barnebidrag og alt sammen er ordnet.
Vi har nok av penger til og klare oss og vet barnet ville hatt en super oppvekst med masse kjærlig familie rundt seg. Vi har også planer om å gifte oss om noen år. Det jeg er/var redd for er det at jeg ikke får oppleve festingen og alt det man skal ha i 17-18 årene. Men jeg er ferdig med ungdomstiden min, har festet mye til å være på min alder, og prøvd ut det meste. Jeg føler meg utrolig mer moden enn de fleste på min alder, og føler at jeg er veldig klar for å slå meg ned, og skape en familie. Jeg tenkte også mye på sånn reising med venner og venniner fremover. Når jeg er 21 osv.. Var redd det ikke ville kunne skje pågrunn av en unge. Men vet nå at det er fult mulig å være borte i 3 uker med barnepass, eller faren ta seg av det :) Jeg har ordnet alt med utdanning og jobb osv, så det står heller ikke i veien for graviditet.
Jeg lurte bare på om noen av dere kan gi noen råd, eller syntes dette er for tidlig eller noe? Må bare ha forskjellig meninger :)
Har en type på 17, men som snart får bil.
Vi tenker på å få en unge og flytte ut. Alt med
penger, hus, barnebidrag og alt sammen er ordnet.
Vi har nok av penger til og klare oss og vet barnet ville hatt en super oppvekst med masse kjærlig familie rundt seg. Vi har også planer om å gifte oss om noen år. Det jeg er/var redd for er det at jeg ikke får oppleve festingen og alt det man skal ha i 17-18 årene. Men jeg er ferdig med ungdomstiden min, har festet mye til å være på min alder, og prøvd ut det meste. Jeg føler meg utrolig mer moden enn de fleste på min alder, og føler at jeg er veldig klar for å slå meg ned, og skape en familie. Jeg tenkte også mye på sånn reising med venner og venniner fremover. Når jeg er 21 osv.. Var redd det ikke ville kunne skje pågrunn av en unge. Men vet nå at det er fult mulig å være borte i 3 uker med barnepass, eller faren ta seg av det :) Jeg har ordnet alt med utdanning og jobb osv, så det står heller ikke i veien for graviditet.
Jeg lurte bare på om noen av dere kan gi noen råd, eller syntes dette er for tidlig eller noe? Må bare ha forskjellig meninger :)
Først og fremst, flytt ut og bo sammen med kjæresten din først!
Du kjenner ikke personen ordentlig før du har bodd med den en god stund, det er sikkert og visst.
Når du er femten år, så er ofte babylysten der - det er ikke uvanlig.
Men det bør stoppe med lysten, for det ansvaret er så uendelig mye større enn man tror.
Det kan ikke beskrives. Men en ting er sikkert, og det er at man ikke bør planlegge å få barn når man er 15 år. Ja, man kan såklart klare det - men man går virkelig glipp av mye psykisk og mentalt, for du er tross alt bare 15. Da bør man kun ha seg selv å tenke på, og hvertfall ikke med vitende vilje sende seg selv inn i minimum 18år med stort ansvar. Forholdet kan ryke, pengene minsker fortere enn du tror og i det hele tatt.
Så vent, uansett hvordan situasjonen er så endrer den ikke alderen din, du er bare 15år. Du har antakeligvis ikke fullført 10ende klasse en gang.
Og det du skriver med å reise fra ungen tre uker er faktisk ikke riktig!
Det er ikke sånn det funker. Tre uker er utrolig lang tid, og du risikerer mange reaksjoner fra barnet når du kommer hjem, når barnet er under året anbefaler de å ikke være lengre borte fra barnet enn et døgn om gangen.
Når det er over året kan man prøve en helg.
Barnet er ditt ansvar, ikke andres. Jeg sier ikke at man ikke skal ha barnevakt i det hele tatt, men med måte.
De anbefalingene er der av en grunn, de første årene legger grunnlaget for resten av livet til barnet.
Hvis det er preget av mye ustabilitet så er det såklart ikke et bra grunnlag, det kan jo hvem som helst forstå.
Og tro meg, du er ikke ferdig med ungdomstiden din!
Ungdomstid innebærer å være med veninner hjem etter skolen for å gjøre noe så enkelt som å prate og se på tv, jogge en kveld man føler for det, snike seg ut klokken ett om natten osv.
Du trenger det, alle trenger det!
Å vokse opp for fort er ikke bra, men når man først havner der uten vilje og velger å beholder barnet så må man bare stå i det og ta ansvaret.
Men og med viten og vilje gå inn for å bli gravid i en alder av femten tyder bare på umodenhet.
Der har du svaret, ærlig og kansje litt brutalt.
Men det trengs når femten år gamle jenter planlegger barn.




Der har du svaret, ærlig og kansje litt brutalt.
Men det trengs når femten år gamle jenter planlegger barn."
- Korrekt meg hvis jeg tar feil, men planla ikke dere barn, da du var 15.? Eller er det noe jeg har funnet på selv?
une cecilie
24.nov.2009
23:40
Kroppen er heller ikke helt ferdig utviklet.
:)
Louise
24.nov.2009
23:47
Jeg er rett og slett imponert av hvor grundig du tenker igjennom ting, og i det hele tatt.
Stå på!!
Kamilla
24.nov.2009
23:50
Det er stor forskjell på å gå inn for å bli gravid, og på å bli gravide med et uhell.
Linn, mamma til Malin
24.nov.2009
23:55
følte meg selv supervoksen i en alder av 15 år. da var jeg klar for det meste egentlig.
men nå 7 år etter ser jeg at jeg var alt frå moden nok til et slikt ansvar!
det er disse 7 årene at jeg har fått levd ungdomstiden min, og den ville jeg ikke
byttet mot noe!! enda føler jeg meg ikke helt klar på å få en baby. sier ikke med dette at
andre mellom 15-22 år ikke er modne for det, for all del.. men noe planlagt baby i en alder av
15 år er egentlig bare tegn på umodenhet som Linn skriver her!! ikke har du en garanti for at forholdet vil vare i den alderen heller. faktisk er det ganske lav prosent som kan forsvare det.
Lev ungdomslivet mens du kan! tiden hvor du er klar for å stifte en familie kommer tidsnok!!
Eirin
25.nov.2009
00:12
Jeg ville aldri ha byttet ut min sønn for noe i verden, men anbefaler ikke andre på min alder å bli gravid.
/Greta-G
Greta-G
25.nov.2009
00:13
Pia Susanne
25.nov.2009
00:15
Tonje - mer enn ei mor
25.nov.2009
00:19
Silla
25.nov.2009
00:29
Monica, 33 år
25.nov.2009
00:32
Monica
25.nov.2009
00:49
Kan bare se en grunn til å planlegge å bli gravid når man er femten... Om man er 110% bestemt på å få 25 unger eller mer - da har man kanskje litt dårlig tid... (det var en spøk...)
Nei, vent for all del noen år før du planlegger barn. Det er ikkje bare fryd og gammen. Bare innlegget fra denne jenta viser egentlig at hun ikke er moden nok!
Annika
25.nov.2009
01:16
så ansvaret kan jo bli mye større enn mann kan tenke seg.
Lena
25.nov.2009
02:34
hvor tungt det kan være å skulle starte studiene etter 2-3 år som hjemmeværende. Har
kjempe mange venninner som har gjort det, å det er mye tungere enn man skulle tro.
All respekt til de som får unge og fortsetter utdannelsen etterpå! Det er utrolig tungt.
Å være 15 år å planlegge å få barn er bare idiotisk! Du er jo bare barnet selv!
Jeg leste ett sted at kvinnekroppen er best egnet til å få barn i 12-13 års alderen, men psykisk er du laaaaangt fra klar!
Det kan virke spennende og koslig ut med en baby, men tenk, den ungen har du resten av livet, det finnes folk som klandrer barnet for tap av ungdomstid. Uansett hvor "erfaren" du er med festing og diverse i forhold til alderen, så aner du ikke hva du går glipp av!
Om du blir gravid, kommer du til å elske det barne av hele ditt hjerte, og litt til, men vent til du er mer moden, og kan ta vare på barnet på en mer ansvarsfull og erfaren måte!
Jeg ser ikke ned på de som får barn i ung alder, men jeg tror (min egen teori) er at barnet får en tryggere oppvekst, ved å være litt eldre enn 15 år!
Martine
25.nov.2009
03:17
Sissel
25.nov.2009
09:37
Silje
25.nov.2009
10:17
Lille My.
25.nov.2009
11:02
Tone
25.nov.2009
11:23
Silje
25.nov.2009
12:57
Ha en flott uke :)
Marita Evensen
25.nov.2009
13:27
Siv Annette
25.nov.2009
14:11
Julie
25.nov.2009
14:32
Madeleine
25.nov.2009
14:38
Jeg syntes det blir for tidlig i alder av femten.. Altså min mening, men jeg skjønner jo at man vil ha. Men det blir jo både skole, lekser, jobb, og baby. Kanskje litt mye. Og IKKE DRA FRA BARNET I TRE UKER.
jaanuka
25.nov.2009
15:14
ME
25.nov.2009
15:15
både i barnehage og er tante til flere. Jeg var også babysyk fra jeg omtrent viste hva
en baby var. Har alltid vært sånn. Sånn var jeg også når jeg var femten og lykkelig forelsket. Men jeg priser meg lykkelig for at jeg valgte å vente. Jeg er nå 22 år og ferdig med både fagbrev og studiespesialisering, men jeg vil gjerne fullføre høyere utdanning før jeg får barn.
Jeg er forlovet og lykkelig med samboer så det begynner å bli mer naturlig å tenke på det nå.
Det med at du som skrev det ble bråvoksen, det er du ikke alene om. Det ble jeg også på grunn av mye som skjedde i livet mitt i den fasen jeg utviklet meg som mest. Jeg råder deg til p VENTE. Som Linn sier så vet du ikke helt hva du går til. Jeg er selv i mot abort hvis ikke det er spesiell grunn til det, men å planlegge å bli gravid som 15 åring selv om du føler deg mye eldre er ikke spesielt smart. NYT tida du har nå, jeg har ikke ville vært 15 igjen :p Men det er så å si bekymringsløst enda, du kan nyte livet, bo hjemme, gå på skole og være med gutter og vennene dine akkurat når du vil. Du har middag på bordet hver dag og et varmt hus å komme hjem til. For når du flytter sammen med en annen person vil du oppleve at det er mer annerledes enn man tror. :-)
Husk at det skjer både mye med kroppen og huet i den alderen, la kroppen få utvikle
seg helt ferdig. Bruk goood tid, så vil du se at når du blir mamma så blir mye enklere,
fordi du har litt mer livserfaring å komme med selv også!
Puuh, dette ble langt. Kjenner jeg er veldig engasjert.
Marlene
25.nov.2009
15:18
jeg er selv forlovet, men bryllupet får vente litt. vi er begge 20 år, og skal reise litt før vi slår oss helt til ro, barn har vi også lyst på, men føler det urettferdig både mot oss selv og barnet å PLANLEGGE å få det før vi er ferdige med utdannelsen:)
hanne
25.nov.2009
16:19
henriette
25.nov.2009
16:38
Bare for å få det oppklart!
Men helt enig, burde ikke planlegge å bli gravid når en er 15 år :)
Berit
25.nov.2009
17:29
Sol
25.nov.2009
17:53
Stine
25.nov.2009
18:32
Jeg elsker barn, å vil ha barn selv, men ikke før om leeeenge!
Å planlegge å få baby når man er 15 år, det tyder jo bare på at man er et barn selv.
Virkelig bra svar Linn, du er virkelig moden for alderen! :)
Christina
25.nov.2009
19:09
Camilla
25.nov.2009
19:09
penger, hus, barnebidrag og alt sammen er ordnet."
Hvordan pokker er Barnebidrag alt ordnet? ungen er ikke i magen enda engang...
Bare dette sier jo litt om umodenhet. Vet kanskje ikke at Barnebidrag er det
barnefar betaler til barnet om mor og far ikke er sammen?
"21 med jente på 5år"
Megselv
25.nov.2009
20:30
Men flott skrevet av deg!
Christine
25.nov.2009
20:33
til å bli en kjempe god mor når jeg blir stor og alle ungene jeg kjennerer veldig glad i
meg , det er kansje litt negativt å for jeg er nesten mer sammen med unger en de på
min alder. jeg elsker å se på baby saker vogner og såndt jeg gleder meg SÅNN til jeg
blir større og kan få min egen familie. ganske sikker på at jeg hadde greid å passet på
en egen baby nå ,men jeg vet at det får vente
dessuten så vill jeg ikke ha baby før jeg har giftet meg med en mann jeg liker :)
har heller ikke hatt kjæreste før fordi at nesten ingen av de som har kjærste nå
kommer til å ha den samme om noen år ;)
kristine <3
25.nov.2009
20:37
på at du bare er 16 år... altså bare et år eldre enn denne personen som skriver til
deg. Du ble selv gravid i en alder av 15-16, med vilje eller ikke vilje... du ble gravid.
Da mener jeg personlig at kanskje ikke du er den rette personen til å svare denne
unge jenta. Jeg er helt sikker på at du er klar over hvor stort ansvar det er å ha
et barn, men det tror jeg hjelper lite når en babysyk 15åring ønsker seg det samme
som du har. Bare min mening, ikke vondt ment;-)
Kristin
25.nov.2009
21:34
Jeg har ikke lest mye av bloggen din, men etter det jeg har lest, synes jeg du virker som en oppegående jente som vet hva hun gjør. Du er ikke en av de som man bare tenker at "Hun skulle ikke ha hatt noen barn!". Du er en sånn person som får folk til å tenke på deg som en person som har kontroll, og at datteren din er heldig som har deg som mor, det er helt klart!
Stå på, kommer til å lese mere om deg, fantastisk blogg!
Hilsen Sofie :)
SoFiie
25.nov.2009
22:01
une cecilie
25.nov.2009
22:22
Marita
25.nov.2009
23:48
Suna
26.nov.2009
10:06
dollyduck
26.nov.2009
12:15
Som du skriver, Linn, tøtta har sikkert ikke en gang fullført grunnskolen!
Nei. Kjære jente på 15. Ikke få barn.
Hør på Linn, hun vet faktisk hva hun snakker om.
-Enda en Linn. (Barnløs, sådan)
Linn
26.nov.2009
12:20
Gitte & Martine's blogg
26.nov.2009
12:41
Forskere mener at barn (ja, nå refererer jeg til 15-åringer som barn) ikke har utviklet den fornuftige- konsekvens delen av hjernen riktig før bortimot 22-års alderen.
Ting virker så mye mer rosenrødt, enkelt og "selvsagt vil det løse seg av seg selv" i en alder av 15 år, fordi hjernen er ikke ferdig utviklet til og fortelle deg at slik er det rett og slett ikke!
Selvsagt finnes det unntak, Linn, du var ung da du fikk Malin og du en en rollemodell for mødre i alle aldre. En har også 22-åringer (og eldre) og som ikke tenker handling- konsekvens i det minste!
Hege
26.nov.2009
13:09
Jeg har en sønn med navn Kim. Han er den nydeligste i hele verden. Han er 6 år. Fikk han rundt 15år. Jeg angrer ikke en plass. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i denne jentas meninger. Hun sa ikke noe om de har ett veldig fast forhold og ikke. Å antageligvis har de det om de planelegger unge. Jeg var au ferdig med ungdomstiden som 15. Jeg hadde opplevd mer enn 20, 15åringer til sammen på den alderen. Jeg hadde opplevd mye fælt og opplevd altfor mye for en 15åring. Derfor skjønner jeg hva hun sier med "ferdig med ungdomstiden". Ja, du skriver kansje modent. Men 2 sider av saken er fornuftig av og til. Når man ikke vet noe om denne jenta, skal man ikke bare si nei! Man kan gi forskjellige råd. Jeg vet ikke med henne, men når det gjalt meg reddet det barnet meg. Hadde ikke vært her i dag om ikke. Faren til barnet og jeg er forlovet. Alt er perfekt. Å selv om det var en lite periode vi sleit med penger, så som denne jenta sier "familiens støtte", det er det mest hjelpsomme. For du vet at du alltid har ett sted å gå om du mister litt penger. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke angrer en plass, og at kim er det beste som har skjedd meg! Kunne ikke byttet han for noe som helst i hele verden. Jeg sier bare, om det er dette du vil, å vet 100%, å vet at du har fått veiledning av mange voksne. Gjør det syntes virker riktig!
Lisbeth
26.nov.2009
13:09
Cecilie - ceccbecc.blogg.no
26.nov.2009
13:55
når du sier du er ferdig med ungdomstiden din???? du har jo så vidt blitt ungdom???
ungdomstiden din har ikke begyyyyyyyyynt !!! :)
Marie koren
27.nov.2009
03:17
Eileen
27.nov.2009
06:56
jag har, som de flesta jenter, varit babysjuk i alla år, men har tagit mig i kragen å väntat.
Som du säger är det minst 18 år med superansvar, och det är mycket annat som måste bortprioriteras.
Jag är 28 år och tycker att jag fortfarande har god tid på mig att skaffa barn, just nu sitter jag mitt ute i australias öken och skriver detta!
Kramar Anne
Anne
27.nov.2009
07:27
Jeg har jobbet 50% hele tiden med begge barna mine, vi har delt permisjon. Vi har vært mye avhengig av moren min, som har vært masse, masse barnevakt helt siden barna var nyfødte. Vi reiser mye, siden vi har nær familie overalt, ungene våre har stabilie familieforhold, men omgivelsene skifter veldig ofte.
Om 2 mnd reiser jeg og pappan til Afrika, på vår forsinkede bryllupsreise. Barna er da ett og tre år gamle, og skal være hos bestemødrene sine. Vi ville ALDRI vært borte i tre uker! Jeg gruer meg til å være borte fra dem så mye som 10 dager, selv om jeg vet at de knapt kommer til å savne oss.
3 uker.... hehe.. ring meg når du har fått barn, forhåpentligvis om noen år fra nå.
Mariann Johansen ♫♥♫
27.nov.2009
10:57
Lille My.
27.nov.2009
14:09
a.k
27.nov.2009
18:45
Jeg er veldig enig med deg Linn, med rådene du har gitt hun.
Jeg er selv ganske uavhengi i forhold til en del av venninnene mine, jeg bor ikke hjemme,(flyttet pga skole) jeg betaler for alt selv med hjelp av jobb og stipend.. Har kjæreste og han er ett år eldre enn meg.
Han bor også for seg selv pga skole, og vi bytter på å bo hos hverandre. (Så kan vell si at vi bor sammen.)
Til neste år flytter han inn med meg, å skal jobbe der jeg går på skole, så vi får vært sammen.
Han er veldig sugen på at jeg skal bli gravid, han skal jobbe fulltid så vi har penger til å klare oss.
Selvfølgelig er dette veldig fristende, jeg har siden jeg kan huske hatt lyst på barn i en ung alder.(Min mor fikk meg da hun var 19, å vi har et veldig godt forhold.)
Men jeg tenker på utdannelse, jeg går idrett, ski linjen, hvordan skal jeg kunne drive med dette hvis jeg løper rundt med stor mage?
Det går jo ikke..
Vi krangler en del også, så jeg har sagt at hvis vi fortsatt er sammen når jeg er ferdig med videregående, og vi begge har lyst til å stifte en familie sammen, å vi har økonomi til det, skal det heller bli realitet.
Men for et par mnd siden viste det seg at jeg var gravid, men endte opp med spontan abort..
Nå føler jeg at jeg må ha en baby, det er liksom det jeg er her for.
Men likevell er utdannelse veldig vitkig for meg.. Både min Oldemor,Farmor, Mormor og mor fikk barn i en ung alder og fikk ikke den utdannelsen de ville ha.
Jeg husker fra jeg var liten at mamma måtte gjøre lekser å pappa måtte jobbe..
Jeg hadde en ustabli oppvekst, mamma & pappa skilte seg da jeg var 5, de hadde ikke kjent hverandre noe lenge før mamma ble gravid å de skulle gifte seg. De hadde heller ikke noe god økonomi.
Ville aldri utsatt et barn for det!
Selvom jeg hadde det fint, å jeg har fungert helt fint hele livet mitt.
Vil jeg at mitt eget barn skal ha det bedre.
Så til hun 15 år gamle jenten som vil starte familie, ikke gjør det enda!
Vent å se hva som skjer.
Jeg hadde en lykkelig oppvekst, men vil at barna mine skal få det bedre.
ArizonaChelsea
30.nov.2009
13:44
unge jenter som får barn, som aldri burde fått barn. Noen ganger klarer jeg ikke å se
hvorfor foreldrene til disse jentene lar de beholde barnet!
Men igjen, så kommer spørsmålet om abort er forsvarlig. Det er jo et etisk dilemma
for de aller aller fleste. Men ja. Jeg synes det er skremmendes mange jenter som får
barn lenge før de selv er voksne. Kanskje man skal vurdere å ha prevansjonssamtalene
litt tidligere ?
Merker ganske godt, at på det ene forumet jeg er på, så er det veldig mange jenter
som ikke vet hvordan p-piller virker eller som ikke gidder å bry seg nok om å bruke
kondomer, fordi det finnes jo angrepiller. Ja, de finnes, men er angrepiller prevensjon?
Nei. Angrepiller fucker til systemet og skal faktisk ikke benyttes for ofte. Så, prevensjonspraten
burde komme litt tidligere enn den gjør nå.
Vi lærte hvordan en unge ble til i 9 eller 10 klasse. Hvor mange hadde ikke alt hatt sex?
Hvor mange av de som har hatt sex innen de er 16 år er psykisk gamle nok til å ta ansvar for et barn? Ytterst få.
(Når det er sagt, så kritiserer jeg ingen av dere som har fått barn i ung alder! Jeg merker bare jeg er jævlig glad for at jeg "slipper" det ansvaret allerede nå.... ikke at det er et problem
for meg i det hele tatt, kan ikke akkuratt bli gravid med et uhell jeg da :p)
Rebecca
01.des.2009
11:56