Gjesteinnlegg: Spontanabort

miste et barn er vel det verste en mor kan oppleve.
I mitt tilfelle er det et sr som aldri kommer til gro, en rift i hjertet somverken kan sys eller fikses p.
Vonde minner og skyldflelse, savn og en stor lengsel over barnet mitt som jeg ikke fikk bret frem.
Noen mener at det miste et ufdt barn ikke er like tungt som miste et barn som har kommet til verden,og som brtt ble revet bort. Uansett om du har mistet et ufdt barn, eller et barn med lange lever p seg, s er det tft og en stor sorg som ligger over tapet, men bare p
forskjellige grunnlag.
Jeg fikk ikke en sjanse til se barnet mitt, holde det, fle varmen eller dele min kjrlighet eller omsorg med barnet.
Jeg fikk ikke noen minner holde fast med, ingen bilder se p. Jeg har ingenting etter barnet mitt. INGENTING!

Jeg var gravid i 10 svangerskapsuke, og noen vil vel ogs si at barnet mitt ikke hadde vokst seg til et barn p denne tiden,at det bare var et
embryo. Og ja, det var bare et embryo, men i mine yne var det babyen min.

Jeg ble gravid etter at kjresten min kastet p-pillen min i vasken. Dette var nok til at det ble et svangerskap ut av det.
Og hvis noen lurer p hvorfor kjresten min kastet p-pillen i vasken, var det fordi akkurat den dagen, var han EGOISTISK med store bokstaver.
Kjresten min jobbet p havet, og var nesten ikke hjemme p flere mnd.Dette slet selvflgelig p forholdet vrt,
siden vi ikke var sammen, jeg ble lei av vente og sa at jeg ikke orket vre alene i forholdet lenger.
Da ble han redd, og da han kom hjem kastet han p-pillen og hadde en tanke om at hvis jeg ble gravid, s mtte vi vre sammen.

Noen f uker etter dette var jeg p fest sammen med en veninne. Jeg var s uheldig at noen puttet stoffet GHB i drinken min, og jeg ble
kraftig dopa ned. Det var da barnet som i min uvisshet l i magen minreagerte som fy. Jeg l i flere timer kastet opp. barnet mitt reagerte s sterkt p denne giften og dette ga utslag.
I ukene som gikk var jeg kvalm og hadde alle symptomer p at jeg var gravid. Men jeg var s utrolig redd for sannheten, og overbeviste meg selv om at jeg ikke var det. Egoistisknoks tok det lang tid fr jeg trolig men sikkert godtok sannheten og tok en test.
Den ga negativt utsalg. Jeg forholdt meg til dette,men symptomene var der enda, og ble bare sterkere og sterkere. Mensen uteble i 2 mnd, og n var jeg sikker i min sak. Alle tankene rundt dette stresset meg, jeg var livredd, og tenkte ikke p annet. Jeg sa til bde min mor og svigermor at jeg var gravid,
resultatet av det var at jeg fikk motgang p alle punker. (utdanning/konomi/stabilt forhold osv). Tanken p et barn skremte meg, det var ikke det at jeg ikke flte meg klar,eller at jeg ikke hadde blitt en god mor, men at ingen av de nrmeste nsket barnet mitt til verden.
Jeg henviste meg til jordmor og tok ny graviditetstest, denne gangen var resultatet fortsatt negativt, noe jeg ikke fikk til stemme. Vi ble enige om at jeg skulle ta ny test om en uke, da jeg i utganspunktet ventet mensen p denne tiden.
En uke etterp da jeg satt p skolen fikk jeg forferdelige smerter og begynte bl, jeg trodde det var mensen som kom, men hadde aldri hadd slike voldsomme og rielignende smerter. Det var s vondt at jeg ble liggende grtende p badgulvet p skolenstore deler av skoledagen.

Da jeg kom hjem spontanaborterte jeg, jeg fikk se mitt avdde embryo, med armer, ben, hode og yne. En livls "celleklump" .
Tiden etter dette kan jeg ikke forklare. Det har gtt 9 mnd siden dette skjedde, men sorgen er like stor, og hver gang jeg har et yeblikk for meg selv, renner trene som en elv nedover kinnenne mine. Jeg skylder p meg selv for dette, og sliter mye med skyldflelse. Alt fra "hva om" og "hvis at" er store faktorer i hverdagen min. Hadde jeg kunne reagert tidligere, kunne jeg ha reddet barnet mitt. Det er s mange faktorer som spiller inn om hva jeg kunne gjort og hvordan jeg kunne gjort det for beholde barnet.

I ettertid fikk jeg vite at om ikke barnet hadde reagert slik det gjorde den gangen jeg ble dopet ned, s hadde jeg trolig ikke vrt i live n.
Barnet reddet livet mitt, og i gjengjeld tok jeg livet til barnet. Jeg fler meg som et grusomt og feigt menneske.
Jeg hadde en spontanabort, men detvar ingen som henviste meg til sykehuset for utskrapning. Jeg spurte helsesster om dette noen dager etter aborten,
og hun mente det absolutt ikke var ndvendig. Etter to uker begynte jeg f feber, og gikk med kraftig feber opp til 40 grader i 6 uker.
Jeg fikk akutt legetime hos fastlegen min , og fortalte hva som hadde skjedd. Og lurte p om jeg hadde en infeksjon og om jeg skulle p sykehuset.
Det eneste jeg fikk hos han var resept for noe i mot influensa. Jeg var i stor sjokk og sorg, og klarte ikke tenke klart. P skolen fant lrerne ut at jeg var narkoman, fordi de syntes jeg var s trtt og s sliten ut.

Feberen fortsatte, og en dag fikk jeg smerter igjen, men i langt mindre grad enn frste gang. Det kom ut rester. Jeg kontaktet jordmor og fikk time. Denne gangen krevde jeg at de underskte meg, men hun mente at nr det var kommet ut rester etter 3 mnd s var det ikke mer. Det eneste hun hadde si meg, var at nr jeg hadde hatt infeskjon s lenge,s var det stor sannsynlighet for at jeg var steril, og at det trolig kom til bli vanskelig for meg bli gravid igjen. Dette presterte hun si til ei ung jente p 17 r som satt der med trer i ynene og nylig hadde
mistet et barn.

I all disse mnd etter dette har jeg ikke fokusert p annet enn at jeg muligens er steril, og at jeg kanskje ikke fr muligheten til oppleve den eneste oppgaven jeg har her i livet, og det enseste som holder meg her, nemlig bli mor.

N tidligi august fikk jeg nok en gang ut noe som lignet de frste restene. Og i tiden etterp har jeg hatt store smerter i livmor, og bldd annen hver dag. Jeg har p nytt gitt helsevesenet en ny sjanse til hjelpe meg, og n sitter jeg og venter p f time p ultralyd.
N skal noen hjelpe meg, med finne ut hva som skjer, og om systemet mitt har tatt skade av infeksjonen.
Jeg fikk ogs pvist infeksjon i livmortappen for noen uker siden.

UANSETT! Jeg ber alle unge menn der ute om tenke dere om fr dere finner p noe s dumt som kaste kjrestens p-piller.
Og til alle jenter og kvinnfolk ! IKKE VR LIKE EGOSITISK SOM MEG,MED LA TIDEN G S LANGT AT DET ER FOR SENT.
Akkurat n skulle jeg ha holdt et barn i armene mine, men p grunn av at jeg var livredd og feig,og ikke ville innrmme sannheten for meg
selv, mtte noe lite og uskyldig gi opp inni meg. Jeg har opplevd s utrolig mye flt i livet mitt. Men har aldri hatt slike sorger som dette tapet over det ufdte barnet mitt!





74 kommentarer

Hanne | 04.11.2009 | 12:40

Oi, for en sterk historie. Jeg fler med deg..

Camilla O. | 04.11.2009 | 12:40

Uff, s trist hre..! Hper det gr bra med deg, hvem enn du er!

Katrine | 04.11.2009 | 12:49

For en utrolig lrererik og sterk tekst! Jeg skal innrmme at jeg har tenkt det kanskje er anderledes miste et barn etter ca. 4 r enn det er miste det fr det blir fdt ,men

snn som vedkommende har skrevet her s har jeg forandret tankegang. Forfatter har all min medflelse. Absolutt. Lykke til videre med alt du foretar deg i livet!

Det som du har opplevd fortjener ingen.

sweetpews | 04.11.2009 | 12:59

uff, s utrolig vondt lese :(

Tone | 04.11.2009 | 13:01

Utrolig sterk historie.. Jeg skjnner godt at sorgen over et ufdt barn ogs kan vre stor! Men det er jo ikke noe du kan klandre deg selv for. Du visste jo ikke at du var gravid p den festen, og du kunne jo hvertfall ikke vite at en eller annen dust kom til putte ghb i drinken!
Jeg hper du kommer deg gjennom dette, og at du fr sjansen til bli mor en dag!
Lykke til:-)

Emilie | 04.11.2009 | 13:20

Huff, s forferdelig trist :(

Hper det gr bedre etterhvert!

kine berge | 04.11.2009 | 13:21

utrolig bra skrevet :) ^^

og trist :(

run | 04.11.2009 | 13:39

helt forferdelig historie.. kan ikke tro at helsepersonalet ikke tar slike ting p alvor, og at det ikke er et snev av fortselighet og omsorg rundt et s srt tema, og da spesielt hos en tenring p kun 17 r. Jeg er sjokket.. Fler med henne, og fler at min oppgave her i livet ogs er bli mor, og nsker det sterkt. Stakkar jente

Sandra | 04.11.2009 | 14:03

Halooooooo! Er det virkelig mulig?? Hvis han kastet dine p-piller s la vre ha sex til du har begynt p nye piller og er "trygg" igjen da. Hva med TENKE SELV? Nr man ikke gr p piller og i tillegg gr ut drikker... vet du hva. dette har du skyld i selv! du kan ikke legge skylden over p noen andre.

mair | 04.11.2009 | 14:15

Dette hrtes rlig talt ut som en "smule" overdreven historie...

Malinberge | 04.11.2009 | 14:23

var serist trist lese;O Off, m vre helt forferdelig !

Susanne Kingswick | 04.11.2009 | 14:47

Utrolig trist lese denne historien. Det falt noen trer her.

Utrolig hva helsevesenet kan gjre ved bare sende deg hjem med medisiner for influensa.

St p videre jente!

Helene | 04.11.2009 | 15:01

jeg har ogs hatt abort, bare at den tok jeg frivillig fordi jeg ikke hadde rd til ha en baby, har enda skyldsflelse enda dette er over 2 r siden..

marte | 04.11.2009 | 15:08

s forferdelig!

men herregud, hun m ikke skylde p seg selv, da blir bare alt verre! hun, eller du, prvde jo g til lege/jordmor osv. maange ganger, men ble jo bare avvist!

du visste ikke at du var gravid, og helvdigvis reddet barnet livet ditt. Hadde du kunnet, s hadde jo du reddet barnet ogs. Men du kunne ikke gjre det, for du visste ikke, og fikk ikke nok hjelp. Det var ikke din feil!

OdaEliise | 04.11.2009 | 15:21

Huff, hrtest ikke bra ut!

Jeg kan faktisk ikke tenke meg noe s fryktelig vondt...

Elise | 04.11.2009 | 16:26

Uff, s trist :( Jeg grter n.. p ekte :'(

Elin | 04.11.2009 | 16:40

S utrolig trist :(

Signe Marie | 04.11.2009 | 17:13

Dette var en utrolig gripende og trist historie! Jeg synes du er tff som skriver dette, og du m ikke klandre deg selv for alt det som har skjedd. Det er helt ufattelig at noen mennesker kan vre s kalde og uflsomme ovenfor andre mennesker, men du skal vite at det finnes folk i verden som bryr seg og fler med deg, jeg er en av dem. Lykke til videre, jeg hper inderlig at du ikke har blitt steril pga. dette, men hvis du er det s finner du sikkert en mte og komme gjennom det p ogs. Det finnes jo mange barn i verden som nsker seg en mor som deg mer enn noe annet! :) Stor klem fra meg!

Og til deg Linn: Tusen takk for at du gjr dette, og s mye annet for andre mennesker! Du er en fantastisk person! :)

:) | 04.11.2009 | 17:43

tror ikke et barn dr selv om man ikke innrmmer for seg selv at man er gravid som du fr det til hres ut som p slutten..

synes hele denne teksten var urealistisk og userist skrevet, med tanke p at folk faktisk opplever dette og det derfor KAN vre et srt tema for mange..

Jeg flger med p bloggen din hver dag Linn og synes den er kjempebra, men akkurat de her gjesteinnleggene tror jeg du kan vurdere litt nrmere fr du poster p bloggen din..

Renathe | 04.11.2009 | 18:01

Tror det er mye som har skjedd feil oppi alt dette. S tidlig i et svangerskap s er det umulig og gjre noen ting som helst for fosteret uannsett. Ingen burde la deg tro noe annet. De aller fleste har gjort den feilen og kanskje drukket alkohol og kanskje tatt sterkere stoffer, og trenger ndvendigvis ikke reagere slik.. Noen ryker et helt svangerskap uten at det skal gjre s veldig mye alvorlig med barnet (ikke misforst meg, rykende gravide er det verste jeg ser.)

Du skal p ingen mte ha skyldflelse for at det ufdte barnet ditt dde. Alle kvinner vil i lpet av sitt liv oppleve en SA eller MA, slik er det bare. Det er naturens mte og ordne opp p nr det ikke gr slik det skal. Det kunne sikkert godt ha vrt en naturlig rsak til at du hadde en Sa. Jeg har selv hatt to SA bak meg i r.. Det er forferdelig tft, og det ser faktisk ut som om det blir MA denne gangen. Var gravid med tvillinger, den ene fostersekken var tom i dag og den andre ser ikke ut til utvikle seg.

Det er utrolige mange IDIOTER i helsevesenet, jeg har mtt p de utroligste. Og har vrt igjennom 10 forskjellige leger, 3 gynekologer og en del i turnus.. Jeg aksepterer IKKE bli behandlet drlig og det skal ikke du heller gjre. Du har RETT til underskelser og tester. Og hvis noen forteller deg at du kanskje er steril skal de faktisk klare og ha et JVLIG godt grunnlag for det ogs.. Jeg ville ha skrevet et langt brev til dette sykehuset/legekontoret til deres overodnede. Slik oppfrsel er ikke akseptert av de fleste. Hvis det er din unge alder som gjr at du har blitt behandlet slik s er det i aller strste grad en GROV feil av dem. Hper virkelig de skjemmes, og de burde vurderes om de faktisk kan fortsette i jobben sin, for det hres virkelig ut til at det er mye her som ikke skal skje i det hele tatt.

Det er ikke alltid ndvendig med utskrapning men det SKAL flges opp. Herregud s sinna jeg er n.

Hvis du ikke allerede har vrt til gyn underskselse s er et godt tips og sette deg ned med dama eller mannen, prat og finn ut om dette er noen DU kan stole p. Fles det feil s si at nei dette gr ikke og bestill en ny time og si det haster. Har noen ting som helst skjedd med din livmor eller eggstokker p grunn av FEILBEHANDLING s har du KRAV p erstatning.

Du er faktisk verdt like mye som alle andre.

Ville ogs spurt om det er noen du kanskje kan snakke med p for eksempel et familiesenter eller en sykepleier-psykiater om skylden du fler, den m vre tung og bre. Det er flt at det skal prege hverdagen slik.

Mange klemmer i fra meg, hper virkelig dette gr din vei n, helt utrolig hvor mange idioter det er der ute. Heldigvis er det mange hjertvarme herlige personer ogs, du m bare finne dem.

anna | 04.11.2009 | 18:05

Jeg er ei jente p 17 r. Jeg og eksen ble gravide samme dag som typen gjorde det slutt med meg. Jeg tok en test etter 2 mnd som var positiv abort er ikke noe alternativ for meg. Bestemte meg for beholde. Eksen raste.

Etterhvert fikk jeg en kraftig bldning og testen ble negativ. Jeg mistet ungen med andre ord, mtte til legen og skrape ut resten av embryoen. Dette var heilt forferdelig jeg grt og grt. I tilegg hadde jeg kjrlighetssorg. Eksen min stttet meg ikke i det hele tatt heller, men heldigvis har jeg gode venninner som stttet. Det er 6 mnd siden dette skjedde og er enda i tankene mine..

Jeg leser bloggen din hver dag og digger den, du er en utrolig god mamma. st p. klem fra jente 17

Ragnhild | 04.11.2009 | 20:33

ohei. om kjrestn kaste p-pillan, s e nutj d verdensundergang !

FRR F I NYE LIKSOM, ikke vr enn det !! dm e gratis om du e over 16 r , s halloo'oo ?

amalie marlen :D<3 | 04.11.2009 | 21:47

, jeg begynte nesten grine nr jeg leste det ! :( det er forferdelig at noe

snt kan skje ! at noen kan vre s dum putte stoff i drikken til andre. Jeg

hper virkelig de ikke fr sove, om de hadde vist at et lite barn dde for moren.

Hun hadde ddd om ikke babyen var der, og det er skammelig at noen gjr

snt ! ALDRI LEGG STOFF I ANDRE SIN DRIKKE, bare ikke gi stoff til noen!

Det er ddsfarlig, og tar liv ! :( og jeg fatter ikke at folk ikke skjnner det.

Stakkar jente, jeg aner ikke hvordan det fles men det fles nok mer vondt

enn noen som ikke har opplevd det, kan tenke seg ! Og jeg blir virkelig sint p

de menneskene visst denne jenta ikke kan f barn n! STAKKARS, og det er deres feil !Skam dere... for alle del ! Dere... rh, jeg blir s frustrert !

Jeg hper virkelig alt gr bra med hun jenta, og at hun kan f barn igjen !

Jeg krysser fingrene for henne !!!! :D

Susanne | 04.11.2009 | 21:50

Sykt at jordmoren ikke ville underske henne..

Elin | 04.11.2009 | 21:57

s triiiist :(

Benedicte | 05.11.2009 | 01:49

Jeg er helt i sjokk. Har ikke ord for hvor forferdelig jeg synes dette er! Holdt selv p bli steril fordi legene ikke ville ta meg serist. Viste seg etter mange mneders kamp, at jeg hadde en cyste p eggstokken. Den ble heldigvis fjernet akkurat i tide. Jeg synes det er ufattelig trist at man i Norge m kjempe for sin egen helse. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg vrt steril idag. Har fremdeles ikke vrt til underskelse etter operasjonen, for jeg aner ikke hva jeg hadde gjort - dersom det viser seg at noe er galt, og at jeg ikke kan f barn.

Jeg hper virkelig at du endelig blir tatt serist, at de kan ta en fruktbarhetstest og at det viser seg at du ikke kommer til ha noen problemer med f barn.

mooremiri | 05.11.2009 | 02:16

huff stakar deg..

jeg kjenner til savnet.. :(

datteren min dde p julaften.. bare 5uker gammel.. hun hadde vrt 1r om to uker! :( sorgen og smerten er uutholdelig:( !

sdfjg | 05.11.2009 | 02:40

Unnskyld meg, mener ikke vre kald, men om han kastet de kunne du bare latt vre ha sex uten prevansjon. hvor korttenkt kan man vre? du kjefter p han, men dere var 2 om det.

| 05.11.2009 | 11:19

Huff, fler s med deg der. Jeg gikk rundt gravid, men dryde det s lenge som mulig

med dra til legen for f det bekreften, fordi jeg var redd for at moren min ville ha

meg til ta abort. S jeg tenkte "desto lengre jeg venter, desto strre er sjansen

for at det kan vre forsent med abort". Det var ca uke 15 i svangerskapet, og jeg gikk

til legen og fikk hendvisning til ultralyd. Jeg gledet meg til mitt frste mte med barne

mitt, jeg gledet meg til hre hjerte slag og ant. f vite kjnn. Jeg hadde all verdens

planer for det barnet. Jeg hadde allerede sett p seng, klr, vogn og alt det der. Ble

det gutt skulle han hete Ole eller Max, ble det jente sto navnet mellom Olivia eller

Thea Michelle. Men tilbake til ultralyden.. Det viste seg utrolig nok at barnet mitt var

ddt. Det fltes ut som om hele verden min bare lukket seg sammen, og at jeg vknet opp

i et stort tomt rom hver dag, som jeg ikke kommer meg ut av. Samboeren min, vennen min

og alle rundt meg sttter meg for alt i verden. Men det er s utrolig hardt! Det skjedde

meg for akkurat 1uke siden n idag, at det jeg hadde utskrapning av barnet mitt..

Min skjnne lille engel, ble borte for meg.. Legene kom ogs til at det kunne vre noe

gerdig med veeve? mitt, og de kunne ikke gi svar p om det var et engangs tilfelle, eller

om det vil skje igjen.. Det fr jeg vite om 3uker=/

Det fltes utrolig godt f sagt det her til ei som har igjennom gtt det samme p et vis.

Hper alt kommer til bli bra med deg, og at du ikke er steril! Det er det verste som

kan skje.. Lykke til : )

Varme hilsner..

Elisabeth | 05.11.2009 | 14:40

s trist!

men er bra noen tr skrive lignende for det fr kanskje andre til tenke over det.

Alexandra Niemi | 05.11.2009 | 16:33

Var dette deg det skjedde med?

Hanne Storsve | 05.11.2009 | 16:40

For en trist historie:/

beate | 05.11.2009 | 18:43

du kan da umulig skyde p deg selv for dette:( DU ble jo ufrivillig dopet ned nr du ikke visste at du var gravid., det var jo derfor barnet i magen din dde. ikke skyld p deg selv for dette, det blir bare verre da! nsker deg lykke til i fremtiden og hper at du fr oppleve holde barnet ditt i armene en gang <3

amaliemarcela | 05.11.2009 | 20:00

s utrolig bra skrevet, at du hadde gtts nokk til og skrive det som et innlegg p blogg !

utrolig trist.. men jeg synest det blir litt feil av deg, blame deg selv for dette :/

en hver hadde vell gjort det samme, er ikke s lett tenke klart nr du blir livredd :/

marion | 05.11.2009 | 22:31

S trist! Jeg kan ikke tenke meg hvor ille det er :(

Anki | 05.11.2009 | 23:15

Har vrt i samme situasjon selv - det er det verste jeg har opplevd. Fler sterkt med personen som skrev dette innlegget :(

Hannah | 06.11.2009 | 03:54

Det gjr meg utrolig vondt lese.

Jeg har vrt igjennom noe av det samme og har hatt problemer med bldninger selv.

Det er forferdelig slitsomt og og skummelt. Jeg har flt det som om jeg skal bli mmindt

det jeg gikk igjennom hver dag. Det er halvannen r siden n jeg har det vondt enda.

Barnet mitt hadde snart fylt 1 r. Helt sykt tenke p.

Jeg har vrt hos legen min ett par ganger til underskelse og vrt hennvist til ultralyd

uten at de har funnet noe. De har aldri nevnt noe om at jeg kan vre steril, men

tanken er der. Jeg er livredd.

Men takket vre deg skal jeg ringe legen min imorgen finne ut av det.

Tenk ikke kunne f barn igjen?

Jeg vil bare takke deg for at du deler denne historien og du har definitivt inspirert meg.

Lykke til videre, mine tanker gr til deg :-)

Helene&Anette | 06.11.2009 | 09:34

"Dette presterte hun si til ei ung jente p 17 r som satt der med trer i ynene og nylig hadde

mistet et barn." - er ikke du 16 r n? Hvordan kan du da vre 17 r der?

Victoria | 06.11.2009 | 14:46

wow, det var en sterk historie.

Marie | 06.11.2009 | 18:10

Jeg kan ikke forst hvorfor du hadde sex med kjresten nr du visste at du ikke hadde tatt pillen?

Men uansett er en abort grusom. Jeg mistet min lille gutt i uke 18 av svangerskapet, og det kommer jeg aldri til glemme. Sm ftter setter dype spor.

Theri | 06.11.2009 | 20:09

For en vond historie. :(

Anna-Maja | 06.11.2009 | 20:26

Trist historie :( men har ikke du Malin fra fr da?? eller..... jeg kan ikke helt skjnne ?!

var det enda et barn etter Malin eller hva?????!! har ikke du nettop sagt at Roger er s snill mot deg??!

Mamma Mia | 06.11.2009 | 22:27

Hoff, utrolig trist lese :(

jeg vurderte faktisk abort da jeg ble gravid med mi lille jente, men er s uendelig glad

jeg ikke gjorde det.. Kan ikke forestille mg hvordan det er miste et lite barn:(

Synes virkelig synd p deg og hper legene finner ut at alt fungerer som det skal:)

Tvi, tvi:) det gr nok bra, selv om det er helt forferdelig for yeblikket! :)

Sara | 06.11.2009 | 23:02

Herregud! Jeg kunne virkelig ikke la vr kommentere etter ha lest dette. Jeg fler s utrulig med deg, jeg syns synd i deg og hper at du en dag klarer se p den positive siden med livet. Og jeg rett og slett hper deg alt godt her i livet. Tingene du har gtt i gjennom i en alder av 17 r, er ingenting en 17 ring er lagd for takle. Du m vre en veldig sterk person, nsker deg som sagt alt godt. ST P!!

bork | 06.11.2009 | 23:14

Det var mye skrift

Carina | 06.11.2009 | 23:15

Oi, det var virkelig en tragisk historie :( Jeg satt med trer i ynene og gsehud over hele meg.

Kondolerer, virkelig. Men som de sier; tiden leger alle sr, og det finnes mange metoder for bli gravid i dag med rr og hele pakka. S jeg tror at s lenge du prver godt nok, vil du nok bli gravid igjen :) Bare ikke gi opp, og fortsett med st p ditt som du har gjort til n.

Sterk jente. Jeg heier p deg.

Synne | 07.11.2009 | 21:55

s forferdelig mtte oppleve det! :( lykke til!

Linda | 07.11.2009 | 22:50

Hei.

Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din i kveld, og den har gjort inntrykk. Du virker som en

flott jente, og utrolig moden for alderen din.

Dette innlegget, var srt lese - og jeg blir helt sjokkert over hvor drlig behandling

du har ftt!!! Hper virkelig du fr en ordentlig sjekk n, og at det ikke har skjedd noen

varig skade. miste et barn er alltid tft, og det er trist lese om hvor lite hjelp du har

ftt - dette er ikke din skyld, glem aldri det.

Lykke til videre!

Klem Linda

Aina | 07.11.2009 | 22:54

Uff, s trist!

| 08.11.2009 | 15:04

huff..:(

Trine | 08.11.2009 | 19:05

Utrolig bra at dette deles med andre!

var veldig trist lese, og jeg skjnner hva hun mener nr hun snakker om skyldflelse.

Det viser bare hvor fort ting kan skje og hvor feil det kan g.

til hun som skrev dette, lykke til vidre

Stine | 09.11.2009 | 15:38

Bare g inn p abort.no , helt jvlige bilder ..

Linn, mamma til Malin | 10.11.2009 | 12:25

Linda: Hei!

Historien handler ikke om meg alts!

Det er folk som sender inn historiene sine til meg.

Linn, mamma til Malin | 10.11.2009 | 13:05

Anna: Det er ikke meg!

Jeg skriver jo at det er et gjesteinnlegg, alts at noen andre har skrevet det.

Linn, mamma til Malin | 10.11.2009 | 13:15

Helene&Anette: Det er ikke meg!!

Greta-G | 10.11.2009 | 23:43

, jeg fikk vondt i meg av lese!

/Greta-G

Martha | 11.11.2009 | 07:39

oj. det var virkelig sterkt og lese.

Louise | 11.11.2009 | 18:19

jeg sitter her med trer i ynene.. helt forferdelig!

Ingvild : ) | 13.11.2009 | 23:05

S trist! D:

Stakkars deg! Jeg blir virkelig trist nr jeg leser om snt!

Edith | 08.08.2010 | 12:30

Hres helt forferdelig ut.. Du beskriver mye om den fysiske smerten du gikk gjennom.. Og jeg fr helt vondt i kroppen min av tenke p det.. Menn du skriver ikke s mye om hvor mye du egentlig nsket dette barnet og hvorfor du nsket det s hyt.. Jeg fikk hvertfall ingen inntrykk av det.. Misforst meg rett men nr det er snn det er s mener jeg ikke at det overhode kan sammenlignes med smerten over miste et barn som har vrt der i livet ditt, et barn som virkelig var nsket! Men alle er forskjellige, man kan ikke sammerligne hverandres smerte.

Forferdelig trist at det viser seg at du kanskje ikke kan f barn etter det som har skjedd.. Jeg hper legen har hjulpet deg med f vekk infeksjonen og at du har en fantastisk fremtid se frem til. Lykke til!

Ps. Helt rlig talt s m du slutte skylde p at graviditeten skjedde fordi typen din kastet pillene dine, det hres veldig merkelig ut fordi du kunne gtt og kjpt deg nye piller eller brukt kondom imellomtiden.. Du har jo et eget sinn og hjerne, kan ikke la det stoppe deg..

Princeccefruen | 05.01.2011 | 13:39

Jeg klarte ikke g forbi bloggen din uten kommentere noe her.
For en grusom historie. Jeg ble gravid selv da jeg var 19 og tenkte ikke p abort engang. Kan ikke tenke meg hvordan det m vre miste et barn. Jeg mtte nesten grte av historien din. Det gikk s innp meg fordi jeg vet ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis jeg skulle mistet min lille.
Det er kanskje selvforskylt og alle de greiene de snakker om i kommentarfeltet her inne, men rlig talt, det hres jo ut som om dere som skriver snt mener at hun NSKET at barnet ikke skulle komme nr hun frst var gravid. Ja, man fr kanskje panikk og tenker mange, mange ting som blir aktuelt. Og det er faktisk ingen prevensjonsmidler som er 100 % sikre.
Jeg syns ikke folk skal g snakke om ting de ikke vet alt om eller vet alle sider av saken. Det kan vre utrolig sterkt og vanskelig skrive ned noe som det her. S all credit til denne jenta som har gjort det, det var virkelig flott av deg!
Unner ingen andre denne opplevelsen, det vre mor tar p og er veldig slitsomt til tider, men gud s verdt det er bli mamma, UANSETT alder!
Flott blogg, du virker veldig moden for alderen og fornuftig.
Flott at du tok avgjrelsen om bli mamma, det er ogs noe skryte av.
Kos deg masse med jenta di, s stikker jeg innom snart igjen =)

cathrineets | 26.01.2011 | 18:57

Huff, skikkelig sterk historie! Fikk trer og det gjorde vondt langt inni kroppen.. Hper det gr bedre med deg den dag idag..

Anonym.. | 31.01.2011 | 22:57

Fler med deg, akkurat det samme skjedde med meg. Kjresten hadde nettopp reist bort.. jeg dro p fest osvosv.. Tenkte ikke noe srlig mye over at jeg kunne vre gravid, men symptomene var der.. Jeg tok en test og den var negativ.. i 8 uker fremover hadde jeg et barn inni meg, et lite uskyldig barn, og jeg gjorde slik at jeg mistet det.. Jeg var 16 r.. 1 og et halvt r siden.. tenker hver eneste dag p at jeg kunne vrt mor til en nydelig liten baby n.. :/

Hmm | 18.02.2011 | 12:09

Vet hvor vondt det er miste et barn i spontantabort.. Et viktig tema.. Men mten historeien blir skrevet p iriterer meg og gjr meg oppgitt.

Men beklager om dette srer,men det er noe umodent over det du skirver og en del av kommentarene. Men ser det er mange unge folk her. Mye virker en smule overdrevet. Og selvflgelig er det ikke gabben/ghb som drepte fostere,latterlig tro at barnet reddet livet ditt? Men om det trster,s behold den tanken. At du kunne se Embroyen med armer,yner og bein,hres merkelig ut,ikke engang rekket utviklet seg s langt..

Trist og vondt med spotantbart,

men det er noe med resten av historien som grenser til litt latterlig,om noen skjnner hva jeg mener?Bra med medflese,men f som virke speptiske,men som heller slukter alt rtt.Men oppmerksom og medflese fr du ihvertfall!

Mye som ikke helt passet inn,lrer som sa du var narkoman,hva kom det av? Mye ute av sammenheng og som tar helt av...

marita | 05.05.2011 | 23:35

hei. s dette innlegget nr jeg skte p google.. og jeg hadde en spontanabort idag :'( jeeg er hjemme helt alene.. og jeg er helt fra meg. jeg visste ikke at jeg var gravid. ogs plutselig p jobben fikk jeg s sykt vondt.. jeg har s lyst p et barn, men jeg vet jeg ikke har mulighet til ta vare p det snn som omstendighetene er n, men det spontanabortere har bare gjort meg .. jeg vet ikke hva jeg fler engang.. jeg fler meg tom. tenke at det var noe som vokste inni meg, men som n er ddt :(

| 23.05.2011 | 09:05

Hei. .Veldig trist lese historien din! Syns det er dryt at du skriver at embryoet ditt har armer ,bein og yer. Man kan virkelig ikke se det. Jeg driver selv og mister n og det er blod og klumper. Ikke et helt embryo! Du m ogs vre klar over at embryo i den tiden ikke er mer enn noen millimeter.
Jeg fler virkelig med deg, men du br tenke p hva du skriver, det er nok mange der ute som har spontan abort eller missed abortion som meg selv. Det er ikke noe hyggelig komme over sider som dette lese det. Man blir jo livredd for at det skal skje en selv. Jeg har selv snakket med sykehuset, det er HELT UMULIG nr man er s kort p vei se noe som helst!
Misforst meg rett, jeg syns veldig synd p deg med tanke p alt du har opplevd, jeg sitter der selv n og det er helt grusomt! :/

Linn, mamma til Malin | 23.05.2011 | 12:26

Anonym: Det er ikke meg, det er en leserhistorie som er sendt inn av en anonym:)

Lisbeth | 23.08.2011 | 12:46

Jeg har ftt noen unger og opplevd forskjellig, og dette virker helt overdramatisert og urealistisk. Den som har skrevet dette br ta kontakt med noen for f hjelp psykisk.

| 10.05.2012 | 16:13

Jeg spontanaborterte IDAG (tar noen dager, uker, men var p sykehuset fikk sikker beskjed om at fosteret var ddt idag.) og jeg synes historien din er et hn.

Frst og fremst; nr embryoet er 10 uker er det 37mm stort! Du kan umulig se hender eller ftter.

Jeg er 11 uker p vei n, men gynekologen forsikret meg om at fostret ikke kan sees.

Jeg ble trist og lei meg, for vi hadde vendt oss p tanken med et nytt barn, (har en gutt p 6 fra fr) men spontanaborter skjer dessverre veldig ofte, og er naturens mte luke ut ikke-levedyktige barn.

Og for det andre; moralen i historien din virker vre "ikke la gutter kaste p-pillen din" - det synes jeg er forkastelig og egoistisk! Du har akkurat like stort ansvar for prevansjon som han!

Som en sier over her, - du kunne latt vr hatt sex!

Denne historien skriker oppmerksomhet og fjoryissfaktor. Hper du er en mer moden mor enn du hres ut som her.

Linn, mamma til Malin | 11.05.2012 | 10:54

Anonym: Hvis du leser innlegget ordentlig, s ser du at det ikke er jeg (linn) som har skrevet innlegget, men at det er et gjesteinnlegg hvor leserne deler historiene sine.

.... | 08.11.2012 | 23:43

Veldig trist og lese.

Jeg er sel bare 16 r og har hadd spontan abort i sommer. Tanken p at jeg kunne ha hadd en mage n p 5-6 mnder er skremmende... lese dette gikk veldig innp meg. smerten man fler kan ikke beskrives med ord. Grunnen til at jeg ''mistet'' var fordi at barnefaren kjeftet p meg, og jeg valgte drikke meg full. Jeg husker ss at jeg havnet i slsskamp den kvelden, og fikk et slag i magen. :)

Tenkte jeg bare ville si det

kristine | 10.10.2013 | 15:01

Nr ungen er i uke 10 s er alle organer dannet og ungen er da et foster. Fr uke 10 s er det embroy. Hun som skrev innlegget har faktisk rett, nr man er 10+ uker s kan man faktisk se litt armer og ben, det er blitt rundt 4 cm langt fra hode til rompa (bena tas ikke med i mlingen for de er s sm da). yner har den ogs ftt ;) Og begynner ligne et lite menneskebarn.

Trine | 24.10.2013 | 14:23

Har selv gtt igjennom en MA som endte i en pillekur, som da ikke funket; og gjorde da til at jeg mtte igjennom utskraping... Hadde gtt 13 uker gledet meg til bli mamma, hele familien gledde seg! Men s kom den forferdelige beskjeden om at det hadde dd i uke 9+4... Etter ha sett hjerte sl var dette utrolig hardt, men det vondeste var vell f se det dde barnet med hender og ben! S jo, man kan se ben og armer tidlig. I mitt tilfelle sluttet det jo utvikle seg i 9+4, s da var bena og armene finish! Uansett, forferdelig g igjennom som 18 r og frstegangs gravid!

Maria | 16.11.2013 | 00:15

Gammelt innlegg ser jeg, men jeg m kommentere. Har selv hatt flere spontanaborter. I den siste (11+4) kunne jeg helt tydelig se fosteret, og til tross for at jeg har barn og gtt igjennom SA fr s var det svrt overraskende hvor tydelig det var, og hvor stort fosteret hadde blitt. Kunne se kjnn ogs, men jeg er enig i at historien virker som et hn. Det meste er overdrevet, og svada. Fosteret reddet ikke livet ditt, og du drepte det ikke. Ingen lege ville kommet med en slik uttalelse.

Til deg (gjest) som har skrevet teksten, jeg beklager for at du har opplevd noe s vondt og at det for deg gjorde s vondt at du flte du mtte forklare deg med overdrivelser. Jeg hper du har kommet deg over dette n.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits