Historie fra innsiden: Psykisk syk mor

Historiene fra virkeligheten er ikke ting som har hendt meg, men som andre sender inn for vise hvordan ting virkelig er i forskjellige situasjoner.

Jeg sender inn denne historien for at folk skal f vite mer om hvordan det er vre prrende til en som er psykisk syk.

Det var sommeren 08 det hele startet. Jeg var akkurat fylt 13, og jeg, mamma og pappa var p vei ned fra hytta for hente tante p hurtigrutekaia. Hun skulle komme p besk. Nr vi kom ned sa mamma at hun ikke orket vre med hente henne. Det var helt greit det, for hun hadde i alle r hatt problemer med ynene s hun ble ekstra sliten. Vi kom p hurtigrutekaia og hentet tante. Det var godt se henne, for det var en stund siden jeg hadde sett henne.

Mamma begynte plutselig bli rar. Hun spiste ikke og hun sov hele dagen. Jeg tenkte egentlig ikke s mye over det. En dag oppdaget jeg at pennalet mitt l i spla. Jeg lurte p hvorfor det vat havnet der, s jeg gikk og spurte mamma. Jeg hadde nemlig ftt pennalet hos ei veldig god vennine for noen r siden. Mamma svarte at hun hadde kastet det fordi detvar "svart og ondt."Det endte opp med en kjempekrangel. Mamma begynte plutselig vise meg alle lekene jeg hadde liktda jeg var liten.Jeg satt i sofaen og grt mens mamma puttet dukka mi i armene mine og sa at jeg mttepasse godt p henne.S sa hun atjeg skulle g ned ta meg mat. Jeg sa jeg ikke ville. Da gikk vi ned s jeg kunne legge meg i senga mi. Hun saat hun hadde vrt en drlig mor. Hun strk meg p kinnet. Ikke p den mten man liker, men p en mte som fltes gal.Jeg ropte "slutt!"og dyttet henne litt vekk. Da hun endelig gikk fortsatte jeg grte. Jeg vet ikke hvor leng jeg holdt p, men det var det lengste og kraftigste jeg hadde grtt i hele mitt liv!

Nr jeg stoppet grte krp jeg ut. Mamma og pappa satt p trappa og snakket. Pappa sa at hun ikke kunne behandle meg snn. Det var s vidt jeg turte komme ut. Jeg visste jo ikke hva mamma kunne finne p, men jeg tok mot til meg. Pappa sa at han og tante skulle kjre en tur p Expert og spurte om jeg vill vre med. Det ville jeg. Jeg ville ikke vre alene hjemme med mamma.

Nr vi kom hjem gikk tant og mamma p hytta. Jeg syntes det var bra. Da fikk jeg tid til tenke. Sette alt dette p plass. Nr jeg skulle legge meg ba jeg og pappa for at mamma skullebli bra. Ingen av oss syntes dette var noe gy.Ca. 10 min. etter jeg hadde lagt meg ringte telefonen.Jeg hrte en uro i stemmen til pappa, og sto opp for hre hva det var. Det var tante som hadde ringt. Hun var p vei ned fra hytta i bare tflene. Mamma hadde kastet en lysestake etter henne.Tante hadde blitt redd, bare tatt med seg mobilen og gtt. Pappa sa at han skulle kjre hente henne, for s g opp phytta for se om alt var bra.

Pappa kjrte, og jeg ble sittende alenehjemme. Etter jeg hadde sovnet ringte telefonen. Jeg tok den. De spurte etter pappa. Jag sa bare at han ikke var tilstede og la p. Jeg trodde nemlig det var en selger. Litt senere gikk det opp for meg at det var jo ingen selgere som ringte midt p natta. Jeg ringte tilbake og jeg fant ut at det var politiet som hadde ringt. De fortalte meg at de hadde sendt et helikopter opp dit. Det var godt snakke med noen andre. Politimannen virket s grei og hyggelig.

Det var den lengste natta jegnoen gang har opplevd. Pappa kom ikke hjem fr kl. 05.30. Han fortalte at mamma hadde knust nesten alle glassene, hun hadde knust en stol, kasta ut gardinstanga. Poletiet hadde sagt til pappa at han mtte gjemme seg i skogen nr de skulle pagripe henne, og at mamma var fraktet til akutten p et mantalsykehus.

Dagen etter drojeg og pappa p besk til henne. Jeg klarte ikke snakke. Jeg bare brast i grt. Tenk at mamma kunne gjre noe snt! I ettertid har det skjedd flere lignende episoder. Heldigvis ikke s ille. Hun har havnet i fyllearresten flere ganger, ogdrikker nesten hver kveld. Mamma og pappa skal skilles, og det er forsvidt bra. De krangler hele tiden og det skal bli godt f ro.

Etter alt dette som har skjedd har jeg fortsatt et godt forhold til mamma. Jeg er like glad i henne som fr, og hun er p bedringens vei. Jeg hper virkelig ikke dette skjer med noen av dere. .




46 kommentarer

trinecam - VIL DU LRE SYNGE? TA KONTAKT! | 27.10.2009 | 02:44

S sterk historie. Det kan ikke bare vrt lett for deg dette nei.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. Jeg er glad p dine og din fa,ilies vegne, og din mors, at hun er p bedringens vei.
Jeg vet hva psykiske problemer er gitt, og jeg skjnner at det vre en prrende ikke er enkelt.
nsker dere alle sammen alt godt, og takk for din historie. Kanskje du treffer noen der ute som har opplevd noe av det samme.

Line :D | 27.10.2009 | 07:32

S trist ! :'(

kine berge | 27.10.2009 | 07:43

s trist :'(

rycobsen | 27.10.2009 | 08:07

h, stakkars!

Ida Fredrikke | 27.10.2009 | 08:41

ouh, herregud :/

trist hre ;/

Mona Charlotte | 27.10.2009 | 08:51

Fikk frysninger.. hrregud s sterkt og trist :(

Gitte :) | 27.10.2009 | 09:04

Hei !

Du er utrolig sterk som klarer og skrive om dette !

Agnetha | 27.10.2009 | 09:07

S forferdelig. Kan ikke se for meg i hele tatt hvordan det er oppleve noe snt. Men det er rart hvordan man plutselig kan forandre seg snn. Vi nordmenn m bli flinkere til fortelle om problemene vre, ikke stenge ting inne. Det er vel da det kanskje bygger seg opp over tid og man fr en slik knekk. Men godt hre at det ordner seg. nsker dere alt godt!

Tone | 27.10.2009 | 10:05

Offameg, s grusomt!!! Det m vre forferdelig se snt skje med moren sin.. Men det er hvertfall godt hre at ting gr riktig vei n, og at de har klart beholde et godt forhold:-) Lykke til videre!

<3 Adine | 27.10.2009 | 10:31

Uff, stakar den det har hendt med! :|

Rullende Engel | 27.10.2009 | 11:15

Hei Linn! S fantastisk du skriver om noe s vondt og srt :) Liker mten du skriver p, bra at du vil fortelle til andre hvordan du flte og fler det ;) St p videre!

Hilsen Stine :)

Susanne | 27.10.2009 | 11:23

Syns virkelig synd i denne jenta..

Tharan Jeanette | 27.10.2009 | 12:41

Oi :(

Emi | 27.10.2009 | 12:54

S trist... Stakkars familie..

Smiley | 27.10.2009 | 13:01

Denne historien ga meg frysninger.

Det er utrolig hvor sterk denne jenta m vre for og klare og komme

seg igjennom noe snt.

Silje | 27.10.2009 | 13:07

Sterk historie! Stakkar jente....

| 27.10.2009 | 13:43

Det skille seg er et drlig valg. Nr noen har psykiske sykdom s m man ha noen som passe p 24 7 . Og da trenger man sttte fra ektemannen. Hvor ble det var sammen i gode og ONDE dager?

Sunniva | 27.10.2009 | 15:13

Huff og huff... det m vre ille! :(

JulieAronsson | 27.10.2009 | 15:42

For en sterk historie! Utrolig bra at du fortsatt har ett bra forhold til moren din, til tross for alt. Hper at hun bare blir bedre og bedre =)

Gi barna vre hp! | 27.10.2009 | 15:50

Utrolig trist histoire! Takk for at du deler den og hjelper andre som kansjke har lignende opplevelser,men som ikke har ftt hjelp enda. 116 111 er en anomyn krisetelefon for barn som man kan ringe nr som helst og nr kommer ikke p telefon regningen!

lillreg | 27.10.2009 | 18:26

S trist hre :/ Var trist lese, trist at snne ting skal skje..

Vet ikke om denne komentaren gr igjennom n, har prvd det p ca 20. innlegg n,

men det eneste som kommer opp nr jeg har trkyt p send kommentar, s kommer det opp : Du har ikke tilgang til denne siden..

Lisa | 27.10.2009 | 18:46

hrtes helt forferdelig ut, jeg kan tenke meg hun m ha vrt redd stakkars..

Lykke til :)

Astrid | 27.10.2009 | 19:31

Uff, forferdelig lese!

Linn: Du sier det er mange som har sendt inn til deg, er det mulig skrive oftere slike innlegg?

Lill Anette - Mamma 2010 <3 | 27.10.2009 | 20:13

Uff, s flt! Hper virkelig at moren til ho det gjelder blir bedre. Har en mor som er avhengig av sterke medisiner for holde epilepsi i sjakk, og noen ho prvde ut gjorde ho skikkelig rar. Som en helt annen person. Er s utrolig ekkelt og skummelt plutselig ikke kjenne sin egen mor! :( Mange tanker til vedkommende og familien <3

NY NETTSIDE: Http://Fitnessbloggen.no | 27.10.2009 | 21:59

En sterk historie som fortjener ettertanke. Som ung er det knalltft mestre de

pkjenninger man utsettes for, ved ha noen som er psykisk syk i nr familie.

Hper hun stabler seg p beina og fortsetter fremgangen.

smurfebella | 27.10.2009 | 22:03

En trist sterk historie, hpe det gr bra m d no att mammaen din bli bedre :)

Linn: syns d e vlldi fint att du gjr detta! :)

Khar | 28.10.2009 | 01:26

Mamma ble mentalt syk hun ogs, men ikke p den voldelige mten. Mer p angst og

ikke trre og vre alene. Men hun ga opp.

Geah Marie(: | 28.10.2009 | 01:35

beklager ,men slikt r bestemoren min ;(

sinna for ingenting, og greier, og legger ut

tingne p feil plass, og blir ekstremt og ekstremt fort

sur bare for det. jeg TRR ikke og komme meg bort

til henne lengre. vi kan heller ikke la henne vre alene lengre.

h.. veldig trist nr som hun var s fin og bra, og var

helt normal person mange r fr det skjedde .

kommer aldri til og glemme dette, var en av de triste

historie i familien noensinne p meg. hun som passet p meg

mens jeg ikke kjente mamma, fordi hun var ofte p jobb :(

fytti..

mtte bare fortelle. <3

Emilie | 28.10.2009 | 10:44

Uff, fikk trer nr jeg leste det ;/

Carina | 28.10.2009 | 12:02

Hper det gr bra, Linn! Savner deg mye! <3

| 28.10.2009 | 15:42

Sterk historie. St p!

Andrea | 28.10.2009 | 21:13

Det var trist lese :(

Kan ikke du ogs skrive din historie og litt mer om forholdet ditt til dine biologiske foreldre?

Karoline | 28.10.2009 | 21:26

Det var en sterk historie. Stakkars jente som kommer s tett p noen som har problemer med livet!

Carita | 29.10.2009 | 02:11

Jeg fikk trer i ynene. Er flt at noen m oppleve slike ting..

vickeeey | 29.10.2009 | 07:54

Enig, med dere over.

):

Cathrine | 29.10.2009 | 15:03

Huff, Jeg forstr hvordan du har det .

Jeg er bare 12 r selv .. og har opplevd

det med krangling ett par ( Mange) ganger...

Wayfarer Dahl | 30.10.2009 | 13:14

Jeg nsker deg og familien din alt godt :)

Mariell | 30.10.2009 | 21:47

Huff, hper det gr bra n!

malin | 31.10.2009 | 22:06

ojjsann , skikkelig sterk historie : o

tenk at alt dette er sant ? : o

huff , jeg klarer ikke tenke p det engang ..

C Anonym. | 01.11.2009 | 21:48

jeg har en mamma som driikker seg drita hver eneste gang jeg er der

s jeg kutta kontaken med hun. og aner ikke hva jeg skal gjre n!jeg

savner hun, men vil ikke ha noe kontakt med hun siden hun skuffer meg

hver eneste gang, hakke snakka med hun p ett r n!

jeg konfirmeres snart ogs, og aner ikke om jeg skal be hun eller ikke!

Camilla | 04.11.2009 | 20:23

jeg har en mamma som jeg ikke har kontakt med lenger siden hun drikker seg drita fullhver gang jeg var der, og det gidder jeg ikke mere n. og jeg aner ikke hva jeg skal gjre eller hva jeg vil, hun snakker ALDRI til meg, og jeg fler hun har glemt meg.

trist att snt skal skje:(

Anonym 27 | 25.11.2009 | 22:27

Sitat:

27.okt.2009 kl.13:43

Det skille seg er et drlig valg. Nr noen har psykiske sykdom s m man ha noen som passe p 24 7 . Og da trenger man sttte fra ektemannen. Hvor ble det var sammen i gode og ONDE dager?

Er vel mulig at far har tatt det valget han har gjort for skne og ta best mulig vare p barnet sitt. Jeg personlig mener dette kan vre det beste av to onder for dette barnet hvis far har prvd det han kan.

En sterk historie, og sender masse medflelse til personen det gjelder. Hper det bedrer seg for deg og foreldrene dine i fremtiden.

Jente som har opplevd lignende i mange r.. | 07.12.2009 | 13:21

Drlig at dette ikke har blitt oppdaget fr! Har selv opplevd noe av det samme, og dette splittet til slutt familien, og vedkommende ble lagt inn p psykiatrisk en god stund fr vedkommende kom ut igjen og fikk oppflgning med gode medisiner. Dumt at det er s vanskelig f hjelp.. Skulle nske det ble satset mye mer p dette omrdet..

Your not alone!! | 24.01.2010 | 20:48

Trist historie.. Men, jeg syns faktiskt hun jenta var "heldig" som hadde en pappa som var i stand til stille opp der! Er ikke alle som er like "heldige". Blir kanskje litt feil kalle det for heldig men det er faktiskt mangen barn som m takle dette selv. Som ikke har noen familie som stiller opp har to psykiske foreldre! det er verre det! Begge foreldra mine er syke og jeg har en lillebror som jeg har tatt vare p siden jeg var et lite barn. Det er vanskelig klare innse at foreldrene dine faktiskt er syke! Jeg sliter med det enda jeg har vist det i mange r. Tar det fremdeles like tungt n er jeg snart 18 r.

KOWU | 17.05.2010 | 21:24

Utrolig godt skrevet. En bra historie, og en heldig jente, med en pappa som kunne stille opp.

Jeg elsker lese slike historier, selv om det kanskje kan hres feil ut.. Det er bra skrevet og jeg liker lese sterke historier fra virkeligheten!

Anonym | 24.03.2011 | 15:45

hei. jeg har og en pysksksyk mor men det er ikke s ille men det er fordet vanskelig, av og til skriker jeg pga hun, av og til fler jeg at jeg har en anarledenes mor iforhold til de andre
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits