Linn Thorsen

Du er den beste, fineste, snilleste, herligste, søteste mest sjarmerende gutten jeg har møtt!
Du tar så godt vare på oss, muntrer meg opp når jeg er sur, trøster meg når jeg er trist og tørker tårene mine når jeg griner.
Når tårene kommer og du sover, så legger jeg meg bare inntil deg og så våkner du og ser på meg med de fineste øynene i verden mens du spør meg hva som er galt samtidig som du legger armene dine trygt rundt meg.
Du henter laderen til dataen for meg selv om du egentlig ikke vil at jeg skal sitte på dataen på en lørdagskveld når jeg egentlig burde lage middagg.
Du er tålmodig og gir meg akkurat rett dose mas og skryt.
Du står opp med Malin selv om det egentlig er min tur.
Noen dager våkner jeg opp til nydelige meldinger fra deg, hvor du forteller meg hva du syns om meg.
Da kiler det enda litt i magen, og sommerfuglene flakser litt
. De er ikke glemt, følelsene er der fortsatt.
Nå kom du akkurat inn, og jeg fortalte deg akkurat at jeg har en overraskelse til deg.
Du har akkurat skrubbet poteter, og nå kom du for å spørre om du kunne gjøre noe mer.
Jeg sa du kunne kutte sopp, kun for å stjele litt tid. Tid til å fortelle deg hvor fantastisk du er.
Vi har samme humor, latteren er der hele tiden. Men nesten bare når vi er alene.
Vi er nesten i vårt eget univers, det er deg meg og Malin.
Under ett teppe, mage mot mage et lite barnehode og masse latter. Og den herlige pludringen, fra datteren vår.
Datteren vår som er det som virkelig gjør oss komplett.
Datteren vår som har min nese og din munn.
Litt av begge, akkurat slik det skal være.
Jeg maser ofte, og klager. Klager på din mangel på tidsbegrep.
En time for deg er tre timer for oss andre, og fem minutter for deg er som en time for oss.
Men jeg har innsett at det er en av de tingene som beviser at jeg virkelig elsker deg.
For det er irriterende, men det er så mye ved deg som gjør at jeg ikke bryr meg. For du er du.
Det å bli gammel med deg skremmer meg ikke, for du blir bare bedre for hver uke som går.
Å se deg stelle med Malin, se stoltheten i øynene dine når Malin gjør noe nytt.
Stoltheten når det første ordet som kom var pappa. Og smilene våre som møter deg når du kommer hjem.
Følelsen av å få føttene smørt inn med fotkrem, selv om du egentlig ikke har tålmodighet til sånn.
Dine bevis på at du elsker meg.
" Jeg elsker deg idag, i morgen, neste uke, neste mnd, neste år, helt til vi dør".

Dette var overraskelsen din, på en helt vanlig lørdag.
Du fortjener hvert ord, du fortjener hver kos og hvert kyss.
For du gjør hverdagene spennende og hele.
Alt er halvt uten deg, du er enestående.

                                      
                                Det samme gjør min Roger.