Linn Thorsen

Malin reiser seg i ett sett, opp etter grinda og senga spesielt.
Det gjør hele leggesituasjonen nokså vanskelig et par kvelder i uka.
Hun vil såklart ikke ligge når hun kan stå å se utover rommet sitt og le høyt av gardinene.
Vi har nemlig tatt henne på fersken i å le av ingenting mens hun ser på gardinene, så humoren er det hvertfall ikke noe i veien med!
Men tilbake til leggesituasjonen, det er jo en evig kamp å få lagt henne ned.
Hun skriker ikke, men er tilbake i samme posisjon idet vi går ut døra omtrent.
Akkurat nå skal hun ha formidadagssøvnen sin, og nå står hun i senga å roper "mamaaa" "Maaaaaamaaa".
Mer og mer desperat. Til slutt legger hun seg ned og drar i sengekanten helt til den løsner, da kommer det jubelrop fra rommet hennes.
Hadde bare alle hatt humor som henne!
Da hadde det ikke eksistert pinlig stillhet og sure mennesker.