Fra innsiden : bli alenemamma

Dette er historien til Silje,mammaen til Celine.
Hun ligger p topplisten, s du finner henne der.
Jeg legger ikke ut bloggadresse fordi jeg ikke har gjort det med de andre som har skrevet gjesteinnlegg hos meg, da ender det bare med at mange skriver inn falske historier for 2 dager p topplisten..
Her er historien deres :


November 04 ble jeg sammen med en gutt som var et r eldre enn meg, vi kan kalle han Rasmus. Den gang var jeg bare 13 r, og utrolig naiv. Selv om alle advarte meg, s valgte jeg tro p alt han sa. Han var absolutt ikke godt likt, men veldig manipulerende, og jeg var alt for lettlurt og godtroende.

 

rene gikk og jeg holdt (utrolig nok) ut med han. Uansett hva han gjorde mot meg, s var jeg dum nok til tro han nr han grt og ba om tilgivelse. Han skulle jo aldri gjre noe snt igjen, og i begynnelsen trodde jeg han, gang p gang. Hele forholdet var basert p lgn, og han var langt ifra den personen han gir seg ut for vre.

 

Sommeren 2007 hadde jeg ftt nok, og forholdet hang i en utrolig tynn trd. Det var utroskap gang p gang, og jeg hadde endelig innsett at n hadde det gtt langt over streken, og at jeg faktisk fortjente bedre. Jeg hadde store planer om gjre det slutt, men s skjedde det noe som forandret alt.

 

I Juli begynte jeg bli utrolig kvalm, og etterhvert kom mistankene om at jeg kanskje kunne vre gravid. Fredag 27. Juli 2007 fikk jeg det bekreftet, og hele livet mitt ble satt p pause. Hva skulle jeg gjre n? Jeg hadde egentlig innsett hvordan Rasmus (barnefaren) var, men iflge han ble alt s mye annerledes n. Han skulle jo bli pappa, verdens beste pappa ? iflge han selv.

 

Vel, dum som jeg var ga jeg han enda en sjangse. Jeg hpte p at ting kom til forandre seg og bli bedre, selv om jeg tvilte litt. P denne tiden viste jeg heller ikke noe om rettighetene jeg hadde eller noe, og jeg trodde at det var helt umulig for meg klare meg uten hjelp fra Rasmus. Jeg kan vel si at han skjerpet seg litt de frste ukene. Han var langt ifra noen drmmegutt, men han var ikke s ille som han hadde vrt fr. Han hadde f.eks tid til komme p besk av og til, og det fikk jo meg til tro at ting iallefall gikk litt fremover. Men det varte ikke lenge.

 

Moren min tok ikke graviditeten min s bra. Hun gjorde alt hun kunne for overtale meg til ta abort. Hun skjnte nok hvordan det ville g med barnefar, og trodde ikke at jeg kom til klare ta meg av en unge helt alene. Moren min hadde aldri likt Rasmus, og hun skjnte nok litt mer av hvordan han egentlig var enn det jeg gjorde, p den tiden. Jeg hadde noe som kalles Hyperemesis Gravidarum (ekstrem svangerskap), s jeg kastet opp flere ganger om dagen i 8 mnd, noe som gjorde at jeg hadde veldig lite energi og klarte nesten ingenting. Dette brukte moren min imot meg, og minte meg hele tiden p at jeg kunne jo forsatt ta abort. Heldigvis ga hun seg etter at det hadde gtt 12 uker, og etterhvert begynte hun glede seg til bli mormor.

 

Jeg fant meg leilighet, og der skulle jeg og Rasmus bo sammen. Ihvertfall var det planen. Selv om vi ble samboere, s satt jeg i leiligheten helt alene 95 % av tiden. Han kom ikke engang hjem om nettene, og etterhvert skjnte jeg at ting virkelig hadde gtt over streken. Han som gledet seg snn, og skulle bli verdens beste pappa hadde ikke tid til vre med p ultralyd for se barnet sitt engang. Jordmortimer var uaktuelt, og ikke orket han beske meg p sykehuset nr jeg var innlagt der heller.

 

En dag nr jeg vasket klr fant jeg en liten pose i sokken hannes. Noe brunt som var pakket inn i plastfolie, og jeg hadde ingen problem med forst hva det var. Jeg spurte han, og han ble sur fordi jeg hadde gtt igjennom klrne hannes. Han sa at det selvflgelig ikke var hannes, han hadde bare tatt vare p den for noen. Jeg trodde ikke han, og etterhvert fikk jeg bekreftet at han ikke var til stole p. Han fikk et valg, og valgte dopet fremfor meg og barnet, og etter en stund hentet han alle tingene sine i leiligheten. Jeg hopper over en del ting n. Jeg prvde selvflgelig f han til ombestemme seg, mest for barnet sin del, men det hjalp ikke. Som han sa selv; dere har ikke godt av en knarker.

 

Jeg var rundt 4 mnd p vei da det ble helt slutt mellom oss, og etter det var jeg helt alene (det hadde jeg vel forsvidt vrt nesten hele veien) og hadde ikke kontakt med Rasmus ? bortsett fra noen krangler og trusler fra han av og til. Den ene dagen ville han ikke ha noe med verken meg eller barnet gjre, og neste dag skulle ha ta fra meg omsorgen etter at barnet ble fdt. S kunne det g flere uker fr han plutselig kom med nye trusler. Etterhvert viste det seg ogs at han hadde vrt sammen med en 13 r gammel jente samtidig som meg, mens jeg var gravid. Det forklarte jo litt om hvorfor han aldri hadde tid til meg. Han gikk ogs rundt diktet opp rykter om at han ikke var faren, at jeg hadde blitt gravid kun for holde p han osv.

 

De fem siste mnedene var det mye styr, og jeg var langt nede hele tiden. Jeg satt for det meste helt alene hjemme i leiligheten min, og etter at jeg sluttet p skolen hadde jeg nesten ikke kontakt med noen av vennene mine lenger. Den eneste jeg hadde besk av var moren min, men siden hun bodde et stykke unna s var det ikke s alt for ofte jeg s henne heller. Jeg var inlagt et par ganger p sykehuset pga truende prematur fdsel, og pga barnet var unormalt lite s mtte jeg p veldig mange kontroller og ble fulgt nye opp for passe p at ingenting gikk galt.

 

Tiden gikk og det nrmest seg termin. Plutselig tok Rasmus kontakt igjen, og ba p sine knr om at vi ikke kunne vre litt hyggeligere mot hverandre. Jeg fikk p nytt hp om at han kanskje hadde kommet til fornuft, og sa at det var greit, men da mtte han virkelig skjerpe seg ogs. Jeg nektet ha en rusmisbruker i nrheten av datteren min, og det skjnte han selvflgelig ? sa han. Han fikk vre med p litt av fdselen som bare var et par dager etterp, men skuffet allerede da, for rett etter datteren min ble fdt stakk han av igjen. Han mtte hjem mate ilderen sin, og siden det l masse dop i leiligheten kunne han ikke f noen andre til gjre det for han.

 

P grunn av den lave fdselsvekten til datteren min mtte vi vre to uker p sykehuset. Hun l p prematuravdelingen, og jeg mtte ligge i en annen etasje ? noe som gjorde at jeg flte at jeg fikk for lite kontakt med barnet mitt. Det var ikke snn jeg hadde forestilt meg, der jeg hadde forventet at jeg skulle ha henne hos meg 24/7. Ramus kom p besk to ganger i lpet av de to ukene. Den ene gangen kom han beruset kl. 05 om natten etter at han hadde vrt p byen og ikke kom seg hjem igjen. Han hadde ikke tid til vre med ned p avdelingen der datteren min l, for han ville bare sove.

 

Etter at datteren min ble fdt s flyttet jeg hjem til moren og faren min igjen, der jeg hadde en liten hybel i kjelleren. Jeg klarte ikke bo alene s langt ifra alle jeg kjente lenger, og trengte ha folk rundt meg i begynnelsen. Planen var at jeg skulle finne meg en ny leilighet s fort som mulig. Etter at vi kom hjem ifra sykehuset kom Rasmus p besk et par ganger, og nr det hadde gtt to uker uten at jeg hrte en eneste lyd fra han, ga jeg helt opp. Jeg skjnte at det ikke var noe vits prve f han til skjerpe seg. Man kan ikke tvinge noen til vre pappa hvis de ikke vil det selv.

 

Jeg inns at jeg kom til vre alene med datteren min, og at jeg bare mtte gjre det beste ut av det. Jeg hadde ingen anelse om hvordan vi skulle klare det, men jeg var bestemt p at jeg skulle bli verdens beste mamma for henne og at hun ikke skulle fle at hun manglet noe i livet sitt. Heldigvis fr jeg sttte ifra NAV. Overgangsstnad, barnebidrag (fra staten, siden barnefaren ikke har inntekt), dobbel barnetrygd og smbarnstillegg. Det utgjr ca 14-15 000 i mnd, og hres kanskje veldig bra ut, hvis man ser bort ifra alle utgiftene. Mange tror at alenemdre lever i luksus med pengene de fr fra nav, men det er langt ifra sannheten. Etter at alle regninger, mat og andre ndvendigheter(!) er betalt, s er det ikke mye man sitter igjen med.

 

N er jeg 18 r, og har en liten prinsesse p halvannet r. Hun er verdens herligste, og jeg angrer ikke et sekund p at jeg valgte beholde - selv om det ikke alltid har vrt like lett. N bor jeg og datteren min i et lite hus som vi leier. Jeg har ogs ftt meg en herlig kjreste som er veldig snill og god mot bde meg og datteren min. Ting er ikke perfekt og konomien er veldig knapp av og til, men vi klarer oss og vi har det veldig bra sammen. N har vi ingen kontakt med barnefaren, og har ikke hatt det siden datteren min var nyfdt. Han prver forsatt delegge med trusler og krangler av og til, men jeg har lrt meg leve med det. Jeg har innsett hvordan han er, og jeg vet at datteren min har det best uten han, snn som han er n.





39 kommentarer

SILJE HELN - tenring og alenemor | 14.10.2009 | 13:24

Oi, shit den ble lang - og med masse skriveleifer :)

Tutta | 14.10.2009 | 13:24

Morsomt lese hennes innlegg p en annen blogg, selvom det er en trist historie.

Men ut i fra bloggen virke hun som en kjempe jente, med verdens steste lille familie:)

Lykke til videre, Silje:)

Fashion by Maria Alexandra | 14.10.2009 | 13:27

Veldig fin og rrende historie.har lest bloggen hennes lenge:)

Renate | 14.10.2009 | 13:41

Jeg sitter p skolen n, kjenner det kommer en liten tre..

Mona Charlotte | 14.10.2009 | 13:51

Oy - sterk historie.. Jeg ser faktisk virkelig opp til jenter som klarer slikt, for de har et utrolig pgangsmot og styrke.

Flink du er:) nsker deg alt hell utover med kjresten og datteren din!

ida mrk | 14.10.2009 | 14:04

h s gripende historie! Celine er jo s st...

Linnky | 14.10.2009 | 14:11

Gud for en trist men alikavell lykkelig historie... ;s Snne folk burde ikke bli fedre!

Men bra du tok opp saken, Linn! Du setter rampelys p ting som andre ikke legger merke til.

Bloggen din er kjempe bra, og virkelig gy og lese! Mange gode rd om hvor du kan handle osv for unger. :) St p :D

Julie Gudbrandsen | 14.10.2009 | 14:12

Veldig fint skrevet, utrolig trist at det ble snn med barnefaren. Men ettersom jeg har skjnt s har nok barnet det best uten han.

Therese | 14.10.2009 | 14:28

Veldig trist historie, ingen fortjener og oppleve noe s trist som henne :(

sitter her med trer i ynene :/

Hper alt er bra med henne!

Kristine | 14.10.2009 | 14:52

For en dritt!!

Kine - ta gjerne en titt innom min blogg <3 | 14.10.2009 | 14:54

s drist.. :'@

er fast leser av Silje Heln sin blogg :) synest det er litt

lrerikt lese mammablogger :P

er selvflgelig fast leser av din ogs Linn :)

er selv 16 r og hvis jeg hadde blitt gravid s aner ikke jeg

hvordan mamma og pappa hadde tatt det..

men lykke til videre begge to :) <3

kristin amalie ♥ | 14.10.2009 | 15:20

kjempefint skrevet! celine er jo verdens steste baby ogs da :)

Marielle Flesvik | 14.10.2009 | 15:39

Kjempe trist =/ Leser bloggen hennes hverdag, virker som om dere klarer dere helt supert uten han og at du har ftt den en kjempe bra fyr som virkelig er vrt og vre sammen med ^^

Lykke til, selv om du ikke trenger det ;)

Elise | 14.10.2009 | 15:49

flott historie, du skal vre sterk for klare det. Jeg leser bloggen din og du og kenneth virker helt fantastiske mot celine jeg er sikker p at hun kommer til bli og er e fantastisk unge!

ina | 14.10.2009 | 15:55

www.mamma95.blogg.no, jenta ble gravid som 12-ring og beholdt ungen.

Frya | 14.10.2009 | 15:56

Det var en veldig rrende historie, ja. Men s fint at det ble "happy ending", det hadde jeg nesten ikke vget hpe p da jeg leste dette! :)

ingeborg | 14.10.2009 | 16:03

h, s leit, det er s teit med snne "pappaer"

Tone | 14.10.2009 | 16:13

Veldig bra innlegg! Godt og gripende skrevet... Hun er ei utrolig sterk jente!!

Iselin | 14.10.2009 | 16:15

utrolig trist med barnefaren, men noen ganger er det bare det beste ikke gi en ny sjanse etter flere sjanser som har blitt brutt.

Dumt nr man er s glad i en person og har alltid et nytt hp om at ting skal forandres, men s gjr det ikke det som oftest.

Skal lese bloggen hennes n, virket som en skikkelig jente :-)

annkristinr | 14.10.2009 | 16:25

Veldig bra skrevet!

d. thi tuvy | 14.10.2009 | 18:06

huff , trist historie . fint at hun har det bra n : ) hun valgte riktig .

MarteHauge :) | 14.10.2009 | 18:18

Trist, men Bra skrevet! Leser selv bloggen til Silje, den er kjempeSt! :)

=)) | 14.10.2009 | 18:30

j :S Det var utruli bra skrivd. Heilt utruli at du greier deg enda ;O

for dke andre, det er konkuranse her : www.dknylover.blogg.no

Charlotte | 14.10.2009 | 18:32

Det var en utrolig tff historie, men hun virker som en bra mamma som bare vil Celines beste. Alle vet hvor lett man er utnytte i ung alder. Hper bare pappen holder seg unna, han har ingenting i barnets liv og gjre. Mener jeg.

Har lest bloggen hennes, men jeg visste ikke hele historien bak hennes situasjon. :) Hun er sterk.

BTW. Venter p kring av vinner av extensionskonkurransen. Ikke for mase, men man er s spent. Hihi. Men alts, ta det nr du orker, krysser fingrene. :)

Cathrine | 14.10.2009 | 18:39

S rrende historie. Ser virkelig opp til Silje, hun virker som en super mamma for lille Celine!

flger med p bloggen hennes, og ser at dem klarer seg fint sammen. har s stor respekt for jenter som beholder og klarer seg S bra alene, uten noe jobb,barnefar etc.

St p, Silje:) du er ei kjempeflink mamma!

Stine Tomasine | 14.10.2009 | 18:41

Det var en utrolig rrende og sterk historie, i tillegg var den utrolig bra skrevet.

Det er godt kontakten med barnefaren ble kuttet, det er virkelig ingen som vil ha noe slikt i nrheten av seg! St p videre, dere hres ut som et super team:)

Renate L. | 14.10.2009 | 19:54

Jeg leser Siljes blogg daglig, og syns derfor det ble dobbelt s sterkt lese dette.

Jeg begynte lese bloggen hennes etter hun lagde ny, derfor vet jeg ikke s mye om henne. Hun er en utrolig tff jente som klarte seg gjennom jvelskapet med faren til Celine, og det er enda tffere kutte kontakten tvert slik hun gjorde. Bra!

Hege | 14.10.2009 | 20:30

jeg ser at du var veldig svs person i starten, men med engang du skjnte du var grvid ble du en helt anna person, en veldig sterk en! og det syns jeg er veldig beundringsverdi! ; D Bare hold dere tre unnaa Rasmus eller ka det var ha het ;)

gunlaug | 14.10.2009 | 20:30

du er s bra linn, som gir andre mulighet til pne seg! kan ikke si hvor mye jeg beundrer deg :-D

Karoline | 14.10.2009 | 20:47

Rrende historie. Silje virker som en kjempeflink mamma :-)

Man kan fortsatt sende inn "gjesteinnlegg" p mail til deg, eller?

| 14.10.2009 | 21:56

er du god venn med silje ? :-)

veldig rrende historie !

Elisabeth | 14.10.2009 | 23:10

Pleier lese bloggen hennes. Hun virker utrolig sterk som har klart alt dette alene. :)

Carina, mamma til Lucas-Nathaniel | 15.10.2009 | 11:25

Trist historie, guttene har en tedens til og velge dopet framfor mor og barn ja. Har sotte i samme situasjon, men ikke hadd det like vondt som henne :)

Jenny | 16.10.2009 | 11:00

skal du frst legge ut noe kan du vel skrive hele sannheten og folk som leser dette br vel se til tenke over at det er alltid flere sider av en sak, jeg skjnner at dette har vert tft for deg, men silje ta deg litt sammen. denne fyren er ikke en slem fyr... det er nok noe du har gjort her ogs, og legge ut noe slikt, tenker du ikke hvor mye det vil sre datra di nr hun kan lese noe slikt om faren sin? tenk litt mere over dine egene handlinger np silje.. jeg har medflelse for at det er sikkert tungt bli alene mor...

Yviii | 16.10.2009 | 23:20

Oii,for en historie :(

Hper alt er bra med deg / dere n da :D

Og nsker deg lykke lykke til videre :D

BJ | 17.10.2009 | 10:53

Huff skal ikke vre enkelt.. Men syns virkelig hun fr ganske bra betalt i mnd.. Selv fr jeg bare 7100 + 920 i barnetrygd.. S syns hun er heldig som har s mye:)

ane | 18.10.2009 | 15:28

Trist historie. opplever omtrent d samme n. var sammen med en gutt som bare manipulerte meg, er 16 r og gravid. eksen min kommer bare med trusler alt snt. men nr man blir gravid i ung alder s ser man virkelig hvem som er venner ! :)

Silje Heln | 19.10.2009 | 22:32

Jenny: Kjenner du fyren, eller er du en av de jentene han har blitt kjent med etter at det ble slutt mellom meg og han? ;) Jeg har hrt at han har fortalt litt av hvert, men det er vel ikke akkurat sannheten.

(jeg regner med at du er dama hannes, eller?)

Sissel | 20.10.2009 | 19:16

trist histoie:(
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits