P innsiden : Voldtekt, graviditet og abort

Det var mars 2007. Jeg var 19 r, russ og skulle p russekro. Min davrende kjresteog jeg splittet oss for dra p hvert vrt vorspiel. Ei venninne hadde ftt seg ny kjreste og ville s gjerne vre med han, s vi dro til en kamerat av han. Vi koste oss masse et par timer fr vi bestemte oss for ta taxi til byen. Vi var seks stk. S vi hadde bestilt maxitaxi. Da vi s ut vinduet at taxien kom s vi at det bare var en vanlig lite taxi, s vi mtte bestille en til. Jeg hadde noen litt vriene sko, s de andre sa jeg fikk ta neste s ikke taxien skulle vente for lenge. Han som bodde der var skulle ta den neste sammen med meg siden han skulle vre siste ut for lse. Dette var ikke et typisk "ta taxi" tidspunkt, s vi skulle slippe vente lenge. Det var gtt 15min, og taxien var ikke kommet. Jeg drakk ikke, fordi jeg ikke liker alkohol, men tok meg en ryk imens jeg ventet. Han begynte bli litt rar. Sa at jeg ville sett bedre ut om jeg var naken osv. Jeg tenkte han bare tulla, og lo. Da jeg lo snudde han tvert om, og lurte p om jeg gjorde narr av han. Jeg sa at jeg selvflgelig ikke gjorde det, men bare at jeg syntes han var litt morsom. S spurte jeg om hva taxifolka sa i tlf. Nr skulle taxien komme? Han sa at han aldri ringte dem fordi han ville vi skulle vre der alene. Jeg sa at jeg hadde kjreste, og bare nsket komme meg til byen. Dette godtok han ikke, og begynte kysse meg p halsen. Jeg dyttet han unna, og sa at om han ikke hadde ringt fikk jeg gjre det, og gikk mot gangen for hente mobilen som l i jakkelomma. Han tok tak i armen min og dro meg med inn p soverommet. Jeg hylte, men han la hnden om munnen min. Han dro ned tightsen min. Jeg prvde komme meg unna. Men han s meg i yene med et blikk som lammet meg totalt. Jeg fikk ikke frem et ord. Ikke en lyd. Jeg var paralysert. Han "gjorde seg ferdig" og gikk ut av rommet. Jeg ble liggende noen sekunder fr jeg klarte reise meg. Jeg var sjelven og redd. Han ba meg komme meg ut. Jeg gikk ut uten ta p meg skoene. Glemte jakken og veska mi. Jeg gikk mot byen, som var tre-fire kilometer unna. Tok etterhvert p meg skoene, og samlet meg. Jeg sa til meg selv at ingenting hadde skjedd. Jeg traff resten av de jeg var sammen med der hvor russekroen holdt til. Traff ogs kjresten min. For de andre var jeg ikke annerledes. For meg var jeg dd. Etter russekro dro vi til en felles kompis av min davrende kjreste og meg. Der skulle vi sove.
Neste dag, etter jeg var kommet hjem ringte ei venninne og sa at hun kunne komme innom med veska og jakken. Jeg hadde glemt det helt. Men hun kom med det til meg. Ingenting hadde skjedd p mobilen, s det var ingen fare.
Seks uker hadde det gtt da jeg begynte tenke litt. Jeg skulle hatt mensen for en mnd siden, og var vanvittig redd for hva som kunne ha skjedd. Jeg kjpte graviditetstest noen dager senere. Den var positiv. Jeg ble redd, og sa til meg selv at den var negativ. Til slutt trodde jeg p det. Jeg var allerede 7 uker p vei. Skulle man spurt andre om oppfrselen min de siste to mnd, s ville de sagt "ingen forandring". Jeg hadde ikke fortalt det til noen. Ikke kjresten min heller. Han lurte flt p hva som var galt siden jeg ikke ville vre intim med han. Ha tullet og sa han trodde jeg var utro, og ikke ville ha han mer. Jeg sa at ingenting var galt, og smilte til han. "Noen perioder han man bare litt mindre lyst", sa jeg. Han beit p. Jeg gikk p skolen. Og arbeidet mer enn fr. Jeg leste som en gal til eksamen.
En mnnd til gikk, og jeg var i kjempedrlig form. Det var da det gikk opp for meg. Jeg hadde et barn i magen min. En liten baby. Jeg ville fortsatt ikke tro dette, men jeg var ndt. Jeg var p dette tidspunktet 11 uker p vei. Jeg dro til legen, og da jeg kom inn knakk jeg sammen p gulvet. Han fikk skrevet en hastemelding til sykehuset om abort. Hjemme igjen l jeg bare i sengen. Tre dager senere skulle aborten skje. 11 uker og 5 dager p vei. Jeg tenkte ikke p annet enn hva som skulle skje. Jeg var totalt knust, delagt. Hvert sekund var tortur. Plutselig var jeg ndt til fortelle dette til mamma. Mamma grt og grt. Hu visste ikke hva hun skulle gjre for hjelpe meg, trste meg. Men hun gjorde det aller beste. Hun holdt rundt meg. Hun skulle bli med til sykehuset. Dagen fr var vi innom til samtale, og for f tablett som jeg skulle ta om kvelden. Da jeg satt der og damen snakket knakk jeg sammen. Jeg grt og grt, og kunne ikke stoppe. Jeg sa hyt at jeg ikke ville dette. Jeg ville ikke ta dette livet. Jeg kunne bli en god mor. Damen ble litt skarp i stemmen, og sa "men tror du du vil bli en god mamma til et barn hvor faren voldtok deg?". Ingen hadde sagt ordet voldta fr. Ikke engang jeg. Jeg ble sint. Veldig sint. Jeg sa til mamma at jeg ville g. Hun tok med papirer, tabletten, og noen brosjyrer jeg kunne lese i. Jeg kom hjem, og mamma lagde te til meg. Jeg var totalt tom i hodet. Jeg satt og nistirret p tven, men fikk ikke med meg noenting. Etterhvert leste jeg litt i brosjyrene, og klarte overbevise meg selv til gjre dette. ta abort. Klokken halv tolv den kvelden, fr jeg la meg, tok jeg tabletten. N var det ingen vei tilbake. Neste morgen kjrte vi til sykehuset. Mamma ble bedt om dra, og jeg ble fulgt til et rom hvor det var fire andre damer/jenter som skulle gjre det samme som meg. Vi fikk smertestillende og litt vann til skylde ned med. Men det var lite vann. Jeg hadde mttet faste den morgenen, og fikk ikke spise fr inngrepet var oversttt. Jeg var taus. Og da damen som jobbet der spurte om hvem som ville frst, sa jeg ingenting. S jeg ble sistemann. I ventetiden l jeg bom stille og hrte p de andre som grt og grt. Hun ene, som l ved siden av meg, sa at hvis hun ikke tok abort s ville hun d. Hun ville s gjerne, men kunne ikke. Jeg flte meg rtten. Hun spurte hvorfor jeg skulle ta abort, og jeg sa jeg ikke var klar. Hun ble enda mer trist i yene. Jeg flte meg skyldig. Etter fem timers venting var det min tur. Jeg ble kjrt innn p et rom. Helt hvitt, aller var hvite. Jeg la meg opp en "fdestol". Jeg fikk ful narkose,og husker jeg tullet med at jeg kunne fle at jeg ble mer og mer borte. Jeg lo og lo helt til jeg forsvant i en annen verden for en stund. Jeg vknet i et annet rom, hvor jeg enda ikke hadde vrt. Det var en snill dame der som sa hun skulle flge meg tilbake til der jeg var frst og ventet. Det var ingen andre der. De hadde allerede dratt hjem. Jeg fikk litt mat, og ventet en halvtime fr jeg fikk lov til g. Mamma mtte meg like utenfor, og vi dro hjem. Jeg tenkte det var rettferdig for kjresten min f vite. S jeg fortalte. Han ble knust. JEG mtte trste HAN. Litt etter gjorde jeg det slutt med han. Jeg klarte ikke mer. Ingen fikk rre meg. Inkludert han. Jeg nektet heretter snakke om hva som hadde skjedd. Verken om voldtekten eller om aborten.
Skolen var over, og det var blitt sommerferie. Jeg jobbet p mc.donalds. Det hadde jeg gjort de siste tre rene. Denne sommeren kom til bli den verste i mitt liv. Jeg hadde utviklet kraftig angst, posttraumatisk stress og depresjoner. Jeg levde et to-sidig liv. Et p jobben hvor jeg var en dyktig medarbeider, og en hjemme hvor jeg frovt deprimert. Jeg var hos legen, og han henviste meg til psykiater. Det var venteliste. Ni mneder lang fikk jeg beskjed om. Mot slutten av sommeren fikk jeg ny jobb. Jeg kunne ikke jobbe p mc.donalds mer. Jeg mtte f bort alt det gamle for kunne fortrenge hendelsene. Jeg jobbet p et utested som ryddehjelp. Noen uker senere fikk jeg i tillegg jobb som stttekontakt. Som om ikke dette var nok skte jeg i tillegg en 100% stilling, som jeg fikk. Jeg hadde da tre jobber. Nok tenke p hele tiden da jeg jobbet mandag-sndag og dobel skift torsdag, fredag og lrdag.
I oktober samme r skulle jeg komme til treffe en person som skulle endre livet mitt, og gjre meg lykkelig. En snill og omtenksom gutt som jeg hadde kjent i fem r. Vi hadde vrt kjrester i fjortistiden, men det ble ikke noe mer da. Vi var sammen en dag, og da var det gjort. Jeg var sammen med han hver dag den kommende uken. Jeg pnet meg totalt for han. Og jeg flte meg trygg. Ordet trygg hadde ikke streifet tankene mine p over et halvt r. Det gikk ikke lang tid fr vi flyttet sammen. Og ikke lenge etter ble jeg gravid. Vi beholdt barnet, og er i dag lykkelige foreldre til vr et r gamle datter.
Alt er allikevel ikke komplett. Jeg kan ikke vre alene p kvelden. Helst ikke p dagen heller. Jeg gr aldri ut etter at det har blitt mrkt. Kun om jeg m jobbe. Jeg er livredd nr jeg kjrer fra eller til jobb i mrket. Jeg har gjort meg vanvittig avhengig av kjresten min. Men han er tlmodig. Han er s snill og god mot meg. Min datter er den strste redningen. Hun holder meg oppegende. Nr jeg vil legge meg ned og grte gir jeg heller datteren min en god klem, og sier jeg elsker henne.
Det er vanskelig. Veldig vanskelig. Jeg valgte aldri anmelde dette og har sett han flere ganger i etterkant. Det er vanskelig se han. Jeg blir lammet, p samme mte som den kvelden. Det er fortsatt masse som m bearbeides. Jeg har gtt litt i terapi, men klarer ikke gjennomfre dette ordentlig. Synes det er for vanskelig mte virkeligheten. Mye av den det har gjort meg til delegger for meg. Jeg er vanvittig redd for miste folk jeg er glad i. Dette fordi jeg er s usikker. Jeg tror alle vil meg vont, og at alle lurer meg. Et par vennskap er nok delagt nettopp pga dette. Jeg har ogs vansker med stole p noen, og er hele tiden "p vakt". Jeg tenker sjeldent p hva som skjedde, men fr perioder hvor jeg bare er trist. Jeg har problemer med se at jeg er bra nok. Hver desember tenker jeg alltid p at jeg kunne hatt et barn til. I desember 2007 ville jeg ftt en barn om jeg ikke hadde tatt abort. Men dette var det riktige for meg.
Noe skjedde, som aldri skulle skjedd. Og dette skjer med s altfor mange kvinner/jenter. Og s altfor f anmelder det. Selv har jeg bare latt det vre. Jeg ville ikke tatt det opp n. Det ville vrt for hardt. Jeg velger gjre det beste ut av livet. Jeg elsker familien min, og vet dem elsker meg, og setter pris p meg. Det er nok for meg.


Takk for at du gjr dette, Linn. Det gjorde godt f lettet litt p trykket!

Jeg klarer nesten ikke skrive noe.
Du er sterk, og nr jeg leser bloggen din kunne jeg aldri trodd at noe s grusomthar skjedd med deg.
Du er kjempe flink med datteren din, og en god mor!
Stor klem fra oss :)




79 kommentarer

Malin | 27.09.2009 | 16:42

Oj, jeg hvet ikke helt hva jeg skal si. Var sterkt og lese om, stakkars jente!

nsker henne alt bra videre i livet og hper at livet hennes blir enklere med tiden.

Malin | 27.09.2009 | 16:44

dette er helt forferdelig. :(

Lykketil. <3

Janne | 27.09.2009 | 16:47

h, herligheeet! jeg grter...

Kjersti | 27.09.2009 | 16:49

fy faen. syns synd p jenten! vet hvordan hun har det..

blir jvli irritert over att det skjer med s mangen kvinner/jenter.. :/

siljeea | 27.09.2009 | 16:51

:- /

Tonje | 27.09.2009 | 16:53

S forferdeli!

jeg fikk helt trer i ynene nr jeg leste dette!

Men veldi bra at hun har ftt en god familie! :D

Renate | 27.09.2009 | 16:59

Jeg klarer heller ikke skrive noe!

Tone | 27.09.2009 | 17:00

For en utrolig sterk og grusom historie!! nsker deg som har skrevet dette absolutt alt godt, og hper at ting blir lettere for deg etterhvert. Jeg er glad for at du har funnet en du kan stole p, og for at du har ftt en liten datter til fylle hverdagen med mening. Jeg krysser fingre, tr, og alt annet for deg!

Og Linn - s utrolig bra at du gjr dette!

Martine | 27.09.2009 | 17:06

Trodde det var du som hadde tatt abort jeg n Linn ; o

Kristin &#9829; | 27.09.2009 | 17:06

jj.. Sterk historie fra en sterk dame. Skikkelig tankevekker lese denne historien! Jeg synes at det er veldig bra at du viser disse historiene her p bloggen, Linn :)

Det er helt uvirkelig at dette skjer med mennesker, for det hres veldig surrealistisk ut..

GEAH MARIE | 27.09.2009 | 17:22

S TRIST.

men er bra at det endte bra til slutt:)

run | 27.09.2009 | 17:22

N flte jeg meg pysete. Jeg er deprimert for noe mye enklere enn dette. Hvordan kan man st p egne ben etter noe slikt? Jeg fler smerten din, fikk virkelig vondt av lese dette. Lykke til i fremtiden med din psykiske helse, hpe for din del at du klarer komme deg enda mer oppover. Og jeg m ogs si at jeg synes du er heldig som har en familie som er der for deg.

Camilla | 27.09.2009 | 17:25

Veldig sterkt lese, jeg nsker deg alt godt, og hper det gr bra med deg.

Linn :] | 27.09.2009 | 17:26

wow.. fikk trer i ynene av lese historien..;o

maren | 27.09.2009 | 17:30

oi , det var ille ! : \

mkristinev.blogg.no | 27.09.2009 | 17:31

Det var trist lese det her,veldig trist :/ Ho e en sterk jente.

Billy Buttlove | 27.09.2009 | 17:45

Mlls. Vet kjresten til voldtektsmannen noe om dette?

Og hva har skjedd med det forholdet?

Sikkert ingen som kan/vil svare p dette, men.

| 27.09.2009 | 17:46

Fikk trer i yne av dette innlegget. Utrolig at noen kan gjre slik mot andre.

Hper det gr bra med ho og nsker henne alt godt.

Annie | 27.09.2009 | 17:54

Utrolig sterk tekst, og fint skrevet. Utrolig mye du har gtt igjennom, men er virkelig stolt over at du har kommet deg videre :) Kos deg videre med datteren og kjresten din! :D

| 27.09.2009 | 18:06

jeg leste alt , og syns du er utrolig tff linn! du har en fantastisk fin jente og det virker som du er en super mor!

klem rakel!

Viktoria Marie | 27.09.2009 | 18:11

Fikk trer i ynene nr jeg leste dette. Ufattelig at mennesker kan bli s onde!

Ane | 27.09.2009 | 18:11

Denne historien fikk meg faktisk til grte. Den var utrolig sterk!

Kate | 27.09.2009 | 18:19

): fikk helt vondt inni meg jeg, uff )':

Amalie :D | 27.09.2009 | 18:35

er det helt sant ? Det er en helt forferdelig historie du forteller. At noe s flt

skulle skje deg :(

Knut Johan | 27.09.2009 | 18:49

huff da.. hva kan man si!??

| 27.09.2009 | 18:56

hva er bloggen hennes?

Linda | 27.09.2009 | 19:02

Kjempebra innlegg. Men du Linn, gidder du dele inn i avsnitt neste gang? :) Blir litt slitsomt lese i lengden.

Henriette | 27.09.2009 | 19:08

VONDT i hele meg, orker nesten ikke tanken p alt denne jenta har gtt igjennom. du er sterk! <3

Astrid | 27.09.2009 | 19:09

Store trer trillet nedover kinnet mitt nr jeg leste dette! Er s flt tenke p at snnt faktisk skjer overalt i Norge, helt grusomt!

Jeanette | 27.09.2009 | 19:11

hvem er det ?

slvi | 27.09.2009 | 19:13

s utroli trist!:(

synes det er s bra at du har dette her Linn, mange setter

nkk pris p dette:)synes det er s tris at s mage har opplevd

s mye vont i livet sitt :(

June | 27.09.2009 | 19:13

oj, s utrolig trist og ekkelt tenke p. Ingen fortjener dette. Synd hre om dette her.Syynes du er sterk som klarer dette. St p :-)

MK | 27.09.2009 | 19:14

utrolig gripende historie.. veldig tft av deg skrive dette ned, da det kan vre det vanskeligste i verden!

takk for at du la ut dette, Linn:)

Linn21 | 27.09.2009 | 19:26

Utrolig sterkt innlegg! Sitte med trer i ynene og en vond flelse i

magen. At noe slikt kan skje!! Sterk jente!

Godt hre at det gr spass bra n..:)

Camilla | 27.09.2009 | 19:39

Uff..:/ blir s sint og lei meg nr jeg leser slikt! at mange gutter kan vre s Respektlse!!

Det gr jo ikke ann!

Fr s vondt av dem som har det snn og har hatt det snn:/ og utrolig bra at hun har kommet

seg p beina igjen etter dette. og at det gr s bra n.. er utrolig godt hre:)

Borghild | 27.09.2009 | 19:42

Uff.. syns virkelig synd p henne.. Var nesten s jeg ikke klarte og lese alt..!!

CT | 27.09.2009 | 19:44

huff, slikt er trist!

Kristin | 27.09.2009 | 19:56

jeg fikk ikke bare trer i ynene av dette, jeg strigrter n :o utrolig sterkt skrevet! ogs m jeg si at jeg nsker deg alt godt i fremtiden! lykke til :-D ble dessuten kjempegla for hre om familien du har n :)

Ida | 27.09.2009 | 20:11

Sterk historie, ble virkelig lei meg.

Lykke til videre!

silje | 27.09.2009 | 20:31

Dette va utrolig gripende!

Liker disse "fra innsiden" innleggene!

Kjistinpus | 27.09.2009 | 20:45

var det ikke du som tok abort..? jeg er litt forvirret jeg n!

| 27.09.2009 | 20:57

Sterk historie!
Utrolig at gutter kan vre slik..

Lykke til

Hanne | 27.09.2009 | 20:58

n begynte jeg grte, og ikke jeg gjr det... :'(

J | 27.09.2009 | 21:30

huff, s trist historie! men s fint at det begynner g bedre tilslutt.. vet liksom ikke helt hva jeg skal komentere, men det var en trist historie..

Karoline | 27.09.2009 | 21:39

S utrolig forferdelig! Hper alt gr bra med vedkommende og at hun klarer seg. Lykke til!

sleggja | 27.09.2009 | 22:07

Heilt utruli at voldtektsmenn berre kan g som ingenting he skjedd. Forferdeli nr slikt skjer:/

Liv | 27.09.2009 | 22:19

For en sterk historie, satt med trer i ynene... Jeg skjnner at det er kjeeempe vanskelig rippe opp i det ved g til psykolog, men jeg anbefaler deg p det sterkeste g gjennom det.. Ellers er sjansene for at det kommer tilbake i full styrke om noen r er stor. nsker deg lykke til! Godt hre at du har en fin familie n:)

Cecilie | 27.09.2009 | 22:57

stakkars jente!

Hper det gr bra med henne.. :)

IdaGundersen | 27.09.2009 | 22:59

Utrolig sterk histore lese!

Er fryktelig tenke over at s mange jenter blir utsatt for slike ting !

Og at mange menn aldri blir straffet for det..

nsker vedkommende alt godt, og er bra hre at hun har ftt seg en fin liten familie :)

♥ANDREA- det er mitt navn | 27.09.2009 | 23:13

en veldig sterk historie, uff tenk p s mange unge jenter som blir utsatt for snn ;(

Lisa | 27.09.2009 | 23:31

off, s trist:(

SiLjE | 27.09.2009 | 23:31

Utrolig sterkt innlegg.

At du virkelig klarer pne deg om snne ting, og skrive det ned. Stor respekt for det!

Godt hre at du har en s fin familie n og at ting gr bra=)

Klem fra meg:)

Sandra | 27.09.2009 | 23:39

S utrolig trist histore, ingen burde oppleve noe s forferdelig som dette! Syns du er ei tff jente som prver s godt du kan=) elske ett barn er det beste som finns, det er bra hun holder dagen din oppegende:)

Vet selv ssen det er bli misbrukt:(

maria blondin | 27.09.2009 | 23:58

uff, sterkt og lese , trist og tenke p.

hper det hjelper med oppmuntrende kommentarer da :)

Tonje | 28.09.2009 | 01:00

Grusomt! Forferdelig! Ingen fortjener bli utsatt for noe slik. Kan tenke meg til at det er umulig glemme at noe slik har hendt, men man m bare vre sterk. Og hun som har skrevet dette innlegget er nok kjempesterk. nsker henne alt godt!

Majaaa !! | 28.09.2009 | 09:43

Takk for at du legger ut slike innlegg!

Jeg tror dette hjelper flere :)

M | 28.09.2009 | 12:01

Dette var en kjempee rrende historie !

nsker denne jenta og famile masse lykke til :)

Du er sterk og jeg vet du vil greie dette.

Be strong:)

Michelle | 28.09.2009 | 13:55

Jeg har ikke ord..

Signe | 28.09.2009 | 14:25

Vet ikke hvem det er mest synd p... Folk kan jo umulig vre frisk i hodet nr de voldtar en jente og attptil later som ingenting i etterkant !! nsker deg alt godt, st p! Ingen fortjener noe slikt!

:) | 28.09.2009 | 17:00

Utrolig rrende historie. Kan du si hva bloggen hennes heter? Hadde hatt veldig lyst til lese hennes ogs :)

Beate | 28.09.2009 | 20:22

Dette var en veldig sterk historie, sitter med trer i ynene, og synes det her var veldig trist! Vet ikke helt hva jeg skal si, men nsker denne jenta som har opplevd dette lykke til videre! :-)

Elise | 28.09.2009 | 20:45

Veldig sterk historie, flott at noen deler de med deg, og at du deler disse med oss! Men, jeg tror nesten du m presisere p begynnelsen av disse historiene at de IKKE er dine historier, men historier du har ftt tilsendt av lesere. Det er dessverre fortsatt (herregud.) noen som tror disse handler om deg.
S slipper du det maset mer :)

Caroline | 28.09.2009 | 22:29

Huff s utrolig flt :( <<3

Hper du fr et utrolig fint liv videre !

Og til Linn: Bra du legger ut andres historie, det fr en til g inn i seg selv og vre glad for at en har det s bra som en som regel har det. Ikke alle har det bra, og skrive ned tankene og ting som har skjedd i livet sitt tror jeg er bra bde for seg selv og andre.

Silje Karin | 29.09.2009 | 15:20

Sterkt.

Linn-Andrea | 30.09.2009 | 10:54

en utrolig sterk historie, har en virkelig uggen flelse n:(

nsker deg alt vel i fremtiden, og det er veldig sterk som klarer skrive dette s alle kan f vite hva som forgrd der ute som vi ikke er klar over.

Martha | 30.09.2009 | 11:36

det var skikkelig tft lese

Chanett | 30.09.2009 | 17:15

hoff, forferdelig! stakkars jente og jeg hper hun har det bra n.

Cathrine | 30.09.2009 | 21:26

S mye har jeg ikke grtt p lenge. Virkelig sterkt!

carina :'-D | 01.10.2009 | 23:34

jeg begynnte og grine. jeg har nesten ikke ord :'(

Marte | 02.10.2009 | 10:23

Stakkar : ( Det m ha vrt veldig tunkt g gjennom dette og p starten gjorde du det alene ! Jeg ville ha annmeldt han ,samme hvor lenge dette er siden ! han fortjener komme i fengsel for det han har gjort mot deg ! han var bde utro og gjre noe snt er helt ulovelig det er jo desverre blitt en ting i norge som skjer ! jeg hper det blir slutt p ! men jeg syntes ogs dette var litt rart og skrive p en blog som er p topp listen p blogg.no Barn i alle aldere leser jo blogger og dette hadde jo ikke vrt s veldig nyttig vite for de aller minste barnene !

Anneerkul | 02.10.2009 | 13:30

Forferdelig trist lese, men det er bra at snn kommer frem. Viktig anmelde slike tilfeller, men jeg skjnner godt hva hun mener. Ser heldigvis ut som hun har det bedre n, det varmer :)

Andrea4Life | 03.10.2009 | 00:44

herregud... Kjempe sterk historie, jeg sitter grter enda...

Night | 03.10.2009 | 14:39

oh herre.

stakkars o_o

Maren Svanem | 04.10.2009 | 13:10

Jeg sitter igjen med trevte yne etter ha lest dette.

Jeg nsker deg som opplevde dette alt godt videre i livet, og er takknemlig ovenfor han som kom og gjorde hverdagen din enklere. Ingen fortjener oppleve noe snt.

maria | 04.10.2009 | 23:32

sterk historie! :(

Mariasklia | 04.11.2009 | 02:53

Utrolig trist lese! Kjenner meg litt igjen der!

Hvis dere vil, g inn p min blogg, s kan dere lese min historie!

Solveig | 27.11.2009 | 22:35

Hei! Utrolig trist historie, har ikke ord. Men jeg lurer p om jeg kan kopiere og legge teksten p bloggen min, bare for vidersende budskapet og historien til denne jenta. Det er en utrolig trist og fl historie, og som venninna mi som tipset meg om denne teksten sa: teksten er kanskje lang, men verdt lese! Jeg sitter her med trer i ynene mine n, hper denne jenta har det bedre n, og at hun vil f en fantastisk fremtid - det fortener hun!

Svar via brev eller noe, slik at svaret vil vre synlig for meg.

Takk for at dere deler denne historien, det er slike historier som virkelig griper til, hvis dere skjnner? :-/

.. | 10.12.2009 | 17:18

stakkars jenta ! heilt ufattelig at noen kan jrra noe snt mot andre..

guttar\menn som voldtar e ikje ekta menner !

♦ Silje ♦ | 14.10.2010 | 21:32

h, som jeg syns synd p den jenta! har henne noe blogg?
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits