Graviditeten
Spørsmål og svar
02.sep.2009
10:21
37 kommentarer
Jeg får så utrolig mange mail om graviditeten, om hvordan det var, hvordan jeg fant det ut osv.
Så derfor lager jeg et lite innlegg om det, så får de som lurer svar :-)

Her er jeg høygravid, en uke eller to før Malin kom hvis ikke jeg husker helt feil.
Hvordan det begynte
Det hele begynte med at jeg ikke fikk mensen.
Jeg var på hjelpesendingstur til Russland, og skulle hatt mensen ca en uke før turen.
Men den kom ikke, så når jeg kom hjem en mandag i Mai, så gikk jeg på helsestasjonen.
Roger fikk beskjed om å vente på utsiden, for jeg ville være alene.
Resultatet kom kjapt, to streker som omtrent lyste opp mot meg.
Det var ingen tvil, jeg var gravid.
Jeg var ca 5-6 uker når vi fant det ut.
Jeg fikk to ultalydterminer, 31 Januar og 5 Februar.
Den siste stemte, for hun kom med hastekeisersnitt 11:44 på morgenen.
Vekt og smerter
Jeg var heldig, for jeg la ikke på meg før jeg var 21-22 uker på vei og la på meg 9kg totalt.
Hele begynnelsen av graviditeten hadde jeg null matlyst og gikk ned 3 eller 4 kg.
Jeg hadde dilla på lolipop, så det gikk store mengder av det.
Julamarsipan gikk det også store mengder av.
Rundt uke 24-25 fikk jeg ekstreme ryggsmerter, det var så vondt at jeg ble helt låst.
Jeg husker jeg satt og grein i sofaen til mamma og de, og de ringte legevakten men fikk ikke hjelp i det hele tatt.
Gikk til legen og fikk tilbud om sprøyte og smertestillende.
Det endte med at jeg brukte paralgin forte en liten stund, for jeg hadde ikke klart noenting uten.
Sykehustur i uke 37
Jeg var også en liten tur på sykehus 5-6 januar.
Da falt jeg ned trappa, jeg sklei på ullsokker.
Det satte igang endel ting, og jeg fikk rier.
Heldigvis ga det seg etterhvert, og jeg fikk reise hjem på bursdagen min, altså 6Januar.
Da var jeg lykkelig da!
En fødsel i uke 37 er jo ikke akkurat det man drømmer om.
Hvordan vi reagerte
Roger reagerte med et stort smil, jeg var litt i sjokk og grein.
Rett og slett fordi jeg var sjokkert.
Kommer aldri til å glemme hvor glad Roger ble, for begge hadde lyst men vi ville vente til vi hadde hus og lappen.
Vi vurderte aldri abort, fordi det er en ting jeg aldri hadde klart å gjennomføre.
Sånn, da har jeg svart på det jeg følte for å besvare :-)
Så derfor lager jeg et lite innlegg om det, så får de som lurer svar :-)

Her er jeg høygravid, en uke eller to før Malin kom hvis ikke jeg husker helt feil.
Hvordan det begynte
Det hele begynte med at jeg ikke fikk mensen.
Jeg var på hjelpesendingstur til Russland, og skulle hatt mensen ca en uke før turen.
Men den kom ikke, så når jeg kom hjem en mandag i Mai, så gikk jeg på helsestasjonen.
Roger fikk beskjed om å vente på utsiden, for jeg ville være alene.
Resultatet kom kjapt, to streker som omtrent lyste opp mot meg.
Det var ingen tvil, jeg var gravid.
Jeg var ca 5-6 uker når vi fant det ut.
Jeg fikk to ultalydterminer, 31 Januar og 5 Februar.
Den siste stemte, for hun kom med hastekeisersnitt 11:44 på morgenen.
Vekt og smerter
Jeg var heldig, for jeg la ikke på meg før jeg var 21-22 uker på vei og la på meg 9kg totalt.
Hele begynnelsen av graviditeten hadde jeg null matlyst og gikk ned 3 eller 4 kg.
Jeg hadde dilla på lolipop, så det gikk store mengder av det.
Julamarsipan gikk det også store mengder av.
Rundt uke 24-25 fikk jeg ekstreme ryggsmerter, det var så vondt at jeg ble helt låst.
Jeg husker jeg satt og grein i sofaen til mamma og de, og de ringte legevakten men fikk ikke hjelp i det hele tatt.
Gikk til legen og fikk tilbud om sprøyte og smertestillende.
Det endte med at jeg brukte paralgin forte en liten stund, for jeg hadde ikke klart noenting uten.
Sykehustur i uke 37
Jeg var også en liten tur på sykehus 5-6 januar.
Da falt jeg ned trappa, jeg sklei på ullsokker.
Det satte igang endel ting, og jeg fikk rier.
Heldigvis ga det seg etterhvert, og jeg fikk reise hjem på bursdagen min, altså 6Januar.
Da var jeg lykkelig da!
En fødsel i uke 37 er jo ikke akkurat det man drømmer om.
Hvordan vi reagerte
Roger reagerte med et stort smil, jeg var litt i sjokk og grein.
Rett og slett fordi jeg var sjokkert.
Kommer aldri til å glemme hvor glad Roger ble, for begge hadde lyst men vi ville vente til vi hadde hus og lappen.
Vi vurderte aldri abort, fordi det er en ting jeg aldri hadde klart å gjennomføre.
Sånn, da har jeg svart på det jeg følte for å besvare :-)




kathrine
02.sep.2009
10:29
Ingrid
02.sep.2009
10:33
ellaumbrella
02.sep.2009
10:47
Ida Halland
02.sep.2009
11:13
ingrid
02.sep.2009
11:20
Marthe
02.sep.2009
11:42
ida
02.sep.2009
12:11
Smiley
02.sep.2009
12:47
Marita
02.sep.2009
13:23
Majaaa !!
02.sep.2009
13:31
EMMA
02.sep.2009
13:59
Hanne Madeline
02.sep.2009
14:18
Sunniva
02.sep.2009
14:42
Mathilde
02.sep.2009
14:46
Caroline
02.sep.2009
15:25
Eli
02.sep.2009
16:50
kathrine
02.sep.2009
18:11
Sofiesol
02.sep.2009
18:32
Alida
02.sep.2009
19:24
meg
02.sep.2009
19:29
Stine
02.sep.2009
19:59
therese
02.sep.2009
20:05
JULIE.
02.sep.2009
20:14
ingvild ask
02.sep.2009
20:44
Michelle
02.sep.2009
20:52
Nille
02.sep.2009
21:40
SisselKristine
02.sep.2009
21:57
May
03.sep.2009
12:53
kathrine
03.sep.2009
13:22
Linn-Christin Lien Fredriksen
03.sep.2009
21:03
kine
03.sep.2009
21:58
Nå har jeg to barn, i en alder av 19 år, og verdens lykkeligste:)
Cathrine
06.sep.2009
10:27
(:
Amanda
07.sep.2009
13:53
jeg er livredd for å bli det, vurderte du noen gang abbort?
hvordan taklet foreldrene dine dette? hadde jeg blitt gravid så ung, hadde mamma
og pappa tvunget meg til abbort..
Anonym
01.nov.2009
23:21