Hvorfor skal det være så vanskelig å få i seg mat?
Blogg
13.jul.2009
23:07
42 kommentarer
I perioder orker jeg bare ikke mat. Jeg er i en sånn periode nå.
Uheldigvis. Jeg ammer jo, og det vil jeg fortsette med en god stund til, men nå føler jeg at alt jeg spiser går rett ut.
Idag har jeg vært verdens sureste og frekkeste Linn.
Alt har vært galt, jeg har snakket surt og vært fæl og ha med å gjøre. Stakkars Roger.
På to dager har jeg fått i meg 2,5 pizzastykke , kylling og ris og kylling og pita.
Det er alt for lite for en stakkars ammende kropp. Det blir jo ingeting igjen til meg.
Det er min hemmelighet, der er jeg sinnsykt dårlig og burde forbedre meg.
Jeg er jo ikke perfekt jeg heller!
Jeg orker ikke lage mat, orker ikke tygge mat, orker ikke svelge mat. Men alikevel tenker jeg på mat hele tiden.
Før slet jeg med at jeg blødde fryktelig masse når jeg gikk på do, noe som var på det "meste" 2 ganger i uken.
En dag så var det så masse blod at jeg endte på legevakta, livredd og forvirra.
Ble "utsatt" for endel veldig veldig flaue undersøkelser, og de sendte ingenting annet enn en henvisning til syhuset for videre utredning. Oh joy, her snakker vi kameraer opp i tarmene og i det hele tatt. Fikk beroligende før timen, og mamma skjems nok endel på venteværelse, for jeg hang mer eller mindre opp etter veggen, helt sløv..
Vi kom inn, og etter en enda flauere undersøkelse kom han ikke frem til noe annet enn at jeg spiste så lite at det ble sår inni tarmene? Han ordla seg anderledes, men jeg husker ikke helt detaljert. Fikk bare beskjed om å drikke mer vann/ spise bedre osv osv. Jeg skulle komme tilbake hvis det ble verre. Det har blitt verre, mye verre. Men ikke tale om at jeg legger meg ned på den benken igjen.
Det var snakk om chrons sykdom og ulcerøs kolitt, men det tror jeg de slo fra seg etterhvert.
MEN, det med spisingen ligger litt i det at jeg vet at det som må inn, det må desverre ut.
Ting blir så mye bedre når jeg bare klarer å ha et normalt forhold til mat!
Det ligger uendelig masse mer bak, men det er så personlig at det deler jeg ikke ut til tusenvis.
Men kansje noen flere av leserne mine sliter med det samme?
Isåfall ; Ikke skam dere! Dette er ikke uvanlig, og det kan som regel behandles.
Nå virker det sikkert som at jeg har en spiseforstyrrelse, men jeg har ingen diagnose.
Jeg sliter bare litt med mat, enkelt og greit.
Men det er heldigvis bare i perioder! Satser på at det gir seg snart, og at jeg kan gå tilbake til "normalen".
Noen som kjenner seg igjen?

Haha, kansje noe med matinntaket også?
Uheldigvis. Jeg ammer jo, og det vil jeg fortsette med en god stund til, men nå føler jeg at alt jeg spiser går rett ut.
Idag har jeg vært verdens sureste og frekkeste Linn.
Alt har vært galt, jeg har snakket surt og vært fæl og ha med å gjøre. Stakkars Roger.
På to dager har jeg fått i meg 2,5 pizzastykke , kylling og ris og kylling og pita.
Det er alt for lite for en stakkars ammende kropp. Det blir jo ingeting igjen til meg.
Det er min hemmelighet, der er jeg sinnsykt dårlig og burde forbedre meg.
Jeg er jo ikke perfekt jeg heller!
Jeg orker ikke lage mat, orker ikke tygge mat, orker ikke svelge mat. Men alikevel tenker jeg på mat hele tiden.
Før slet jeg med at jeg blødde fryktelig masse når jeg gikk på do, noe som var på det "meste" 2 ganger i uken.
En dag så var det så masse blod at jeg endte på legevakta, livredd og forvirra.
Ble "utsatt" for endel veldig veldig flaue undersøkelser, og de sendte ingenting annet enn en henvisning til syhuset for videre utredning. Oh joy, her snakker vi kameraer opp i tarmene og i det hele tatt. Fikk beroligende før timen, og mamma skjems nok endel på venteværelse, for jeg hang mer eller mindre opp etter veggen, helt sløv..
Vi kom inn, og etter en enda flauere undersøkelse kom han ikke frem til noe annet enn at jeg spiste så lite at det ble sår inni tarmene? Han ordla seg anderledes, men jeg husker ikke helt detaljert. Fikk bare beskjed om å drikke mer vann/ spise bedre osv osv. Jeg skulle komme tilbake hvis det ble verre. Det har blitt verre, mye verre. Men ikke tale om at jeg legger meg ned på den benken igjen.
Det var snakk om chrons sykdom og ulcerøs kolitt, men det tror jeg de slo fra seg etterhvert.
MEN, det med spisingen ligger litt i det at jeg vet at det som må inn, det må desverre ut.
Ting blir så mye bedre når jeg bare klarer å ha et normalt forhold til mat!
Det ligger uendelig masse mer bak, men det er så personlig at det deler jeg ikke ut til tusenvis.
Men kansje noen flere av leserne mine sliter med det samme?
Isåfall ; Ikke skam dere! Dette er ikke uvanlig, og det kan som regel behandles.
Nå virker det sikkert som at jeg har en spiseforstyrrelse, men jeg har ingen diagnose.
Jeg sliter bare litt med mat, enkelt og greit.
Men det er heldigvis bare i perioder! Satser på at det gir seg snart, og at jeg kan gå tilbake til "normalen".
Noen som kjenner seg igjen?

Haha, kansje noe med matinntaket også?




Cecilie
13.jul.2009
23:23
malin
13.jul.2009
23:23
Anne-Mette
13.jul.2009
23:27
Camilla L
13.jul.2009
23:31
elise
13.jul.2009
23:34
Sigrun Marie
13.jul.2009
23:37
Rikke
13.jul.2009
23:37
Ann-Charlotte
13.jul.2009
23:41
Kari
13.jul.2009
23:47
Rikke
13.jul.2009
23:49
.
13.jul.2009
23:52
Kristin
14.jul.2009
00:34
carine
14.jul.2009
00:36
Line marie
14.jul.2009
00:38
Karoline
14.jul.2009
00:41
TarjaCassandra
14.jul.2009
00:58
Jeanita Helen
14.jul.2009
01:08
Kine
14.jul.2009
02:07
Kine
14.jul.2009
02:10
Stina
14.jul.2009
07:27
.
14.jul.2009
08:14
Maison Katy ♥
14.jul.2009
09:42
Kristin
14.jul.2009
11:24
Mamma Bettan
14.jul.2009
12:02
Toril
14.jul.2009
12:05
marit
14.jul.2009
12:43
silje hahn
14.jul.2009
12:44
K
14.jul.2009
13:26
Rikke
14.jul.2009
13:45
Natalie
14.jul.2009
13:45
Karoline
14.jul.2009
15:10
Siv Jensen
14.jul.2009
18:39
Kristin:)
14.jul.2009
19:25
Kams
14.jul.2009
20:32
Vilde
14.jul.2009
22:27
Linn Elisabeth
15.jul.2009
01:19
Lone
15.jul.2009
21:39
Forfatteren av mitt liv
17.jul.2009
05:43
Kamilla
18.jul.2009
00:02
LiseLotte
18.jul.2009
14:39
Fridur
07.nov.2009
18:53