Superwoman har falt.
Blogg
26.mar.2009
23:46
8 kommentarer
Når jeg fant ut at det var tordag idag, så ble jeg stresset.
Jeg kjennte at jeg hadde lyst å sette meg ned å skrike som en treåring.
Jeg har nemlig masse skolearbeid jeg skulle ha gjort til i morgen.
Men jeg svelgte stoltheten og sendte melding til læreren min.
Jeg skreiv at nå trenger jeg hjemmeundervisning, for nå er Malin urolig å det å ødelegge døgnrytmen hennes er jeg ikke interessert i.
Det å holde styr på sitt eget hjem, mens man ammer å samtidig skal huske å drikke de forbanna 2-3 literene med vann, samtidig som man ikke må glemme og spise for og holde melkeproduksjonen oppe, er forbaska vanskelig.
Jeg skal tilfredstille to andre, samtidig som jeg må huske å spise, drikke å ikke minst vaske tøy, rydde og lage mat.
Stresse seg gjennom vaksinedebatter og ta vanskelige valg.
I tillegg skal jeg helst komme meg ut og finne på noe.
Samtidig som jeg er 16 år, og burde bare hatt meg selv og tenke på.
Jeg liker det.
Men idag, når jeg har masse tøy og brette, niste og smøre og baby å trøste - da skal jeg ærlig innrømme at det er ikke bare bare.
It's not only only, but but.
15min senere
Nå er stressnivået mitt senket betraktelig, jeg vet at jeg ikke trenger stresse med Malin i morgen tidlig, å jeg vet at jeg ikke må sitte mange timer med skolearbeid i natt.
Malin har endelig sovna, å jeg har hengt opp å bretta tøy.
Nå skal superwoman, som er på vei tilbake, rydde rydde og atter rydde.
Før hun så skal slenge seg på sofaen i minst en time, å virkelig nyte stillheten.
I morgen skal jeg treffe farfaren min , som jeg ikke har pratet med på 6 lange år.
Roger skal (takk og lov..) være med.
Han ville nemlig treffe oldebarnet sitt.
Men, det som er poenget med innlegget mitt er ;
Ikke stress med å få barn, det er en tid for alt!
Noen dager er bedre enn andre, sånn er det bare.
Avogtil må man bare forstå at man kan ikke klare alt.
Det å svelge stoltheten sin, er i mange tilfeller det beste man kan gjøre.
Men nå skal jeg ligge og lade litt.
Forteller hvordan alt gikk i morgen.
Overraskelsen:
Det Roger skal få, det er en bilcrossbil.
Jeg har planen klar ; den skal stå i tunet en dag han kommer hjem fra jobb.
Han kommer til å bli så glad.
Den som røper hemmeligheten skal få ti bæsjebleier i postkassa !!

Her har dere meg i full aksjon
Jeg kjennte at jeg hadde lyst å sette meg ned å skrike som en treåring.
Jeg har nemlig masse skolearbeid jeg skulle ha gjort til i morgen.
Men jeg svelgte stoltheten og sendte melding til læreren min.
Jeg skreiv at nå trenger jeg hjemmeundervisning, for nå er Malin urolig å det å ødelegge døgnrytmen hennes er jeg ikke interessert i.
Det å holde styr på sitt eget hjem, mens man ammer å samtidig skal huske å drikke de forbanna 2-3 literene med vann, samtidig som man ikke må glemme og spise for og holde melkeproduksjonen oppe, er forbaska vanskelig.
Jeg skal tilfredstille to andre, samtidig som jeg må huske å spise, drikke å ikke minst vaske tøy, rydde og lage mat.
Stresse seg gjennom vaksinedebatter og ta vanskelige valg.
I tillegg skal jeg helst komme meg ut og finne på noe.
Samtidig som jeg er 16 år, og burde bare hatt meg selv og tenke på.
Jeg liker det.
Men idag, når jeg har masse tøy og brette, niste og smøre og baby å trøste - da skal jeg ærlig innrømme at det er ikke bare bare.
It's not only only, but but.
15min senere
Nå er stressnivået mitt senket betraktelig, jeg vet at jeg ikke trenger stresse med Malin i morgen tidlig, å jeg vet at jeg ikke må sitte mange timer med skolearbeid i natt.
Malin har endelig sovna, å jeg har hengt opp å bretta tøy.
Nå skal superwoman, som er på vei tilbake, rydde rydde og atter rydde.
Før hun så skal slenge seg på sofaen i minst en time, å virkelig nyte stillheten.
I morgen skal jeg treffe farfaren min , som jeg ikke har pratet med på 6 lange år.
Roger skal (takk og lov..) være med.
Han ville nemlig treffe oldebarnet sitt.
Men, det som er poenget med innlegget mitt er ;
Ikke stress med å få barn, det er en tid for alt!
Noen dager er bedre enn andre, sånn er det bare.
Avogtil må man bare forstå at man kan ikke klare alt.
Det å svelge stoltheten sin, er i mange tilfeller det beste man kan gjøre.
Men nå skal jeg ligge og lade litt.
Forteller hvordan alt gikk i morgen.
Overraskelsen:
Det Roger skal få, det er en bilcrossbil.
Jeg har planen klar ; den skal stå i tunet en dag han kommer hjem fra jobb.
Han kommer til å bli så glad.
Den som røper hemmeligheten skal få ti bæsjebleier i postkassa !!

Her har dere meg i full aksjon




Hanne Carine
27.mar.2009
00:50
whitechick
27.mar.2009
00:51
Mona Charlotte
27.mar.2009
00:51
Linn, mamma til Malin
27.mar.2009
01:04
anne mai
27.mar.2009
12:47
marenslillehjorne.blogg.no
27.mar.2009
18:09
Isse
27.mar.2009
19:01
signelian
28.mar.2009
18:38