Linn Thorsen

Jeg var en helt annen person for to år siden.
Jeg festet, skulket, røykte og bannet.
Jeg var uhøflig og frekk.
En typisk fjortis med andre ord..

Mitt vendepunkt var at pappa ga meg opp.
Bokstavlig talt..
En dag var nok nok, og jeg fikk beskjed om at jeg skulle flytte til mamma i kr.sand.
Da bodde jeg i Stavanger, sammen med pappa og kjæresten hans.

Mamma bodde da på Hellemyr i kr.sand, men i den tiden holdt de på å flytte til et sted som heter Øvrebø.
Jeg var så skuffet sint og lei meg at jeg var ødelagt lenge etterpå.
Jeg, på landet ?!
Hellemyr var en ting, der hadde jeg bodd før, der hadde jeg venner og kjente folk.
Men Øvrebø forbandt jeg bare med traktorer og tresko.
Jeg flyttet dit på en søndag, begynte på ny skole på mandag (for 9ende gang..)
Det var helt anderledes enn jeg hadde trodd, heldigvis.

Jeg ble mer kjennt med Roger, å vi ble sammen.
Da forandret jeg meg på et halvt år.
Jeg slutta og røyke, slutta nesten og drikke ( gikk fra hver helg til kansje en gang hver andre mnd)
Jeg tok meg sammen på skolen å fikk gode karakterer.
Den dagen jeg sendte melding til han og spurte om vi "skulle bli sammen" hadde jeg aldri trodd det skulle bli sånn som det er nå.
Jeg var da 13, å han var 14. (haha)

Vi har vært sammen over to år, er forlovet, har ei herlig jente sammen å gjett hva?
 Vi fungerer like godt sammen nå, om ikke bedre.
Jeg elsker den gutten av hele mitt hjerte, å kan være så ærlig og si at jeg kunne ikke fått bedre.
Han er en perfekt kombinasjon av snill, følsom og guttete.
Han viser at han bryr seg, han tar f.eks alle bleiene på nettene og når han kommer hjem fra jobb.
Han er kjempe flink med dattera vår, tar like mye ansvar som meg når han er hjemme.
Han jobber, så det er han som "forsøger" oss, bortsett fra de 3000 jeg får av mamma hver mnd.
Vi klarer oss så utrolig mye bedre enn jeg hadde trodd.
Så det er absolutt ikke synd på oss, selv om vi er 16 og 17 å har ett barn sammen.

MEN, jeg anbefaler det ikke.
Alle forhold kan ta slutt, uansett om du er 13 eller 40.

Roger gjorde livet mitt om til noe bra.

Så, takk pappa - for at du ga meg opp.
Hadde det ikke vært for at du gjorde det, så hadde jeg aldri hatt Malin, å jeg hadde aldri møtt Roger.



Nå er jeg ikke Linn - frekk og umulig ungdom.
Jeg er Linn, samboer med Roger og mamma til Malin.
Og jeg vil ikke være noen andre.