Linn Thorsen

Det hele begynte rundt kl 02:00 onsdag 4februar.
Da gikk det fra å være ubehagelig, til vondt.
Jeg freste rundt i stua å spratt å herja rundt, begynte å bli temmelig vondt.
Så rundt kl 05:00 ringte jeg føden, for da var det 5min mellom hver ri.
Vi kjørte nedover å var der ca ti over halv seks.
Da fikk meg og Roger ett rom å ligge på, for jeg hadde 2cm åpning.
Vi lå der hele dagen så å si, for det dabba litt av å kom sjeldnere.
Så da tok vi oss en tur på cafen som er der å der kjøpte vi en bamse og litt sånn.
Vi tok også helt av med flakslodd..

Men ja, tilbake til fødselen..
Når vi kom tilbake fra cafen begynte det å bli ordentlig vondt igjen, så vi gikk opp og jeg lå m ctg.
Den registrerer rier og fosterlyd og er to belter med to sensorer som festes på magen m ett elastisk bånd og så kommer resultater på en skjerm.
Da hadde jeg rier hvert 5min ca  og begynte å få mer og mer vondt.
Vi ble lagt inn på en fødestue, hvor vi fikk fiskekaker med poteter og brun saus.
Så kom jordmora tilbake å tilbydde meg å ligge i badekar, så det takket jeg gledelig ja til..
Jeg lå en stund i badekaret, men kom meg opp etterhvert som vannet begynte å bli kaldt.
Når jeg kom opp av badekaret la meg og Roger oss.
Han fikk en egen seng rett vedsiden av min, så vi lå der å slappa av.
Eller, jeg slappa av og Roger sov - det blir mer riktig..
Så kom natten, og det ble så vondt at jeg ikke klarte ligge stille, jeg var opp av senga å krøka meg sammen å spratt å herja.
Det var så ubeskrivelig vondt!
Spøy en god del ganger, men hadde ikke spist noe særlig så det kom masse magesyre.
Da kom jordmora inn å sjekka åpningen igjen, 4cm!
Aktiv fødsel, endelig?
Det var så vondt at jeg angra på at jeg ikke sov natta før, jeg hadde nesten ikke fått noe søvn på nærmere to døgn å var helt utslitt.
Så kom de med den hersens ctgen igjen, det var helt forferdelig å ligge stille så lenge!
En hel halvtime.
Da var fosterlyden ikke så bra, den var veldig høy.
Jeg fikk 1 liter drypp inn i armen m veske og en paracet, de skulle se om dette kunne roe henne ned.
Etterhvert så ble den bare verre, å det kom plutselig 5 stykker inn å begynte å prate i munnen på hverandre, de sa de skulle prøve å ta vannet, for babyen var stressa.
De tok vannet å satt på en "stan" det er en elektrode som blir festa på babyens hode (dette gjør noe innihelvetes vondt) å det var forferdelig irriterende å ha en lang ledning hengende ut.
Men dumme mannen som satt den på klarte ikke gjøre det riktig, jeg måtte gjennom hele greia 3 ganger!
dette skjedde rundt 4 på natta tror jeg.
Så etterhvert roa pulsen hennes seg litt.
Jeg lå å prøvde å slappe av.
Det gikk ikke.
Så kom jordmor inn m ctgen igjen (!) da hadde jeg bare lyst å klappe til ho, var så lei!
Det var vel rundt nå ho kom m lystgassen. Det var så rart! Jeg pusta til jeg var heeelt borte. Tror jeg svima litt av, for jordmora sto å sa "Liinn?, Liiiinn?,Linn?" ganske lenge før jeg reagerte. 
Roger har sagt det i ettertid, jeg så nok helt dust ut der jeg lå.
Nå hadde jeg lyst å bare gi opp.
Så kom hun inn å sa at nå var fosterlyden så dårlig at hvis ikke den ble bedre veldig raskt så måtte de ta ho ut.
Det gikk omtrent 10 min, så kom det masse folk inn å så sa de at det ble hastekeisersnitt, for nå MÅTTE ho ut.
Så løp de bortover ganga med meg, å så kom vi inn på operajonssalen.
Der fikk jeg to sprøytestikk i ryggen, fikk spinalbedøvelse. Det var egentlig ikke så vondt å få.
De la inn veneflon i begge hendene mine å så sjekka de at jeg ikke hadde følelser i beina/magen.
Så begynte de å operere, så jeg var våken under hele greia, men jeg kunne ikke kjenne noe- heldigvis.
MEN, jeg følte at de tok på meg, og kunne kjenne at de romsterte inni magen min..
Så 11:44 kom ho ut :)
De la ho på magen min etter litt.
Ho skreik bare ett lite skrik med en gang de løfta ho ut, så vaska de ho å sånn så la de ho på magen min:)
Deilig følelse!
Måtte ligge tre timer til observasjon, men jeg fikk heldigvis ha Malin der.
Jeg lå der full i ledninger å var temmelig omtåka.
Fikk 10sprøyter ca den dagen, å jeg brydde meg ingenting, selvom jeg har skikkelig sprøyteskrekk.