Brukt et par dager på å tenke jeg.
Jeg er igrunnen ganske sjokkert, jeg har visst at å bo i en bygd medfører rykter, men ikke så mye som jeg har opplevd denne helgen.
Tror snart politikerne bør satse på mer tiltak for å få ungdommene i bygdene i fornuftige aktiviteter, og da snakker jeg om annet enn rykteslenging og baksnakking. Enkelte er så opptatte av andres liv at de glemmer sitt eget, og sine egne tabber og feil.
Jeg mener at tabbene man gjør ikke definerer hvilken person man er, man skal kunne gjøre feil uten at de skal henge med en resten av livet.
Tar jeg meg en fest, danser og har det kjempe gøy gjør ikke det meg til hverken en dårlig mamma eller løs.
Skulle likt og sett mine jevnaldrene leve en uke av mitt liv, lage mat, vaske klær og hus, rydde, skifte uttallige bleier, gjennomgå våkenetter og alt det andre som hører med (for tro meg, det er masse!) for så å på toppen av det hele prøve å opprettholde et sosialt liv og "pleie seg selv" for å ikke gå fra forstanden.
Jeg har gjort tabber, dummet meg ut, sagt dumme ting og andre ting jeg angrer på. Men livet mitt er jo ikke over for det?
Men i bygdene er det omtrent det. Ser det som sagt veldig ofte, en person gjør en feil på en fest, og det ryktet henger over personen i månedsvis takket være illojale venner og andre personer som ikke vil en godt.
Jeg har heldigvis kommet til det stadiet at jeg tenker som så at de personene som sprer rykter og gjør sitt beste for å dra meg og andre ned faktisk ofte har gjort verre ting selv. Jeg kjenner ikke et eneste menneske som ikke har gjort feil, ikke har gjort dumme ting og andre ting som er galt.
Jeg ser det hver gang jeg er ute, folk som kansje danser litt for tett, sender et blikk som kan misforstås og så sitter folk rundt og observerer dette, lager kvalm og gir personen ryktet "løs og billig".
Folk må jo ta ansvar for sitt eget liv og begynne å se sine egne feil.
Halvparten av ryktene er så bort i natta og helt på viddene at det bare blir latterlig.
Det viktigste er uansett at ens nærmeste vet sannheten, og at man ikke lar andre ødelegge forholdet man har til personene det går rykter om. Det gjelder både venninner og kjærester.
Så alle dere som har et rykte på dere akkurat nå, et lite, et stort, veldig galt eller et latterlig et - Fokuser på at det viktigste er at du vet sannheten, og at personene som betyr noe vet hva som stemmer og ikke. Det er de nærmeste som betyr noe, ryktespredere er ikke noe å samle på uansett :-)
Jeg vet hvor fælt det er å sitte hjemme og tenke på alt folk forteller deg at det går rykter om, det er skremmende hvor langt ned enkelte kan synke. Jeg lurer egentlig på hva de får ut av det?
Det er hvertfall ingen tvil om at de har problemer av ett eller annet slag, for oppegående mennesker har ikke behov for å lyve og dra andre ned.
Jeg har vært nær å pakke alt jeg har, og flytte herfra flere ganger. Men så tenker jeg på Malin, tenker at hun skal få vokse opp nær pappaen sin, familien og alle hun kjenner. Ikke minst mine egne venner, for jeg har heldigvis noen få gode som jeg vet at jeg virkelig kan stole på. Selv om det enkelte ganger er utrolig vanskelig å fokusere kun på det, og ikke føle seg langt nede og såret.. Den siste tiden har jeg vært gjennom utrolig mye tungt, det går rykter om en person som står meg veldig nær, og jeg har flere ganger "bitt på". Men nå vet jeg hva som stemmer, og jeg vet at jeg må lukke ørene når andre sier noe annet.
En annen ting som provoserer meg grenseløst er at folk sier bloggen er så perfekt, og at livet mitt overhodet ikke er det.
Hverdagene mine er kjempegreie, hvertfall de fleste dagene. Enkelte dager holder jeg på å klikke, jeg er drittlei klesvask, oppvask, rydding og at det aldri tar slutt. Men igjen, sånn er det for alle. Jeg kan være sliten, lei meg, oppgitt og dritt lei, men jeg har det alikevel over gjennomsnittet greit mesteparten av tiden. Alle har opp og nedturer.
Enkelte liker bare å tro at de er enestående, lever et perfekt liv og ikke gjøre noe feil. Da er det heldigvis de, og ikke meg det er noe galt med ;-)
I det siste har det som sagt vært flere tunge ting, jeg skulle gjerne skrevet om det men jeg kan rett og slett ikke for det er ikke meg det handler om. Men det går alikevel utover meg, og mitt humør. Alt for mange svikter når man virkelig trenger dem, men det er hvertfall en fin måte å sortere ut dem som er verdt å bruke tiden på og ikke.
Folk som ikke gidder å ringe tilbake, folk som dropper en så fort en får motgang i livet og blir for "komplisert", folk som går bak ryggen på en og de som gjør utilgivelige ting.
Fremtiden min ser jeg hvertfall lyst på.
Jeg håper og tror at ting ordner seg og roer seg etterhvert, jeg har enda ikke sagt hvor jeg skal gå på skole så nå er det sannelig på tide!
Jeg skal gå på studiespesialisering i byen, og satser på å bli enten psykolog eller journalist.
Jeg får se hva jeg vil når jeg er ferdig om tre år. Mye kan forandre seg på tre år, så jeg låser meg ikke så veldig til hverken det ene eller det andre og gir meg lov til å ombestemme meg så mange ganger jeg orker. Jeg skal hvertfall bli noe jeg virkelig vil, jobb er en såpass stor del av livet at det er veldig viktig å finne noe man brenner for og kan tenke seg å gjøre i mange år. Jeg tenker at med studiespesialisering så har jeg mange muligheter, jeg kan igrunnen bli det meste og får en god start på utdannelsen min. Jeg ser uansett på mange år med skole, men det passer meg igrunnen greit.
Jeg trives egentlig på skolen, jeg elsker å lese og skrive. Nå har jeg jo den beste motivasjonen jeg kan få, Malin.
Vil at hun skal kunne være stolt av meg, og at jeg skal kunne forsørge oss slik at vi har alt vi trenger uten hverken hjelp fra staten eller en mann. Selv om det er nødvendig i utdanningsperioden, det koster å leve. Jeg tenker som så at jeg får hvertfall muligheten til å "betale tilbake" når jeg betaler skatt. De som kritiserer folk som får penger fra Nav driter egentlig litt på leggen, de kan jo ikke vite om de plutselig en dag blir utsatt for en ulykke eller en sykdom som gjør at man blir ufør?
Skulle de da flyttet ut på gaten? :-) Tror jeg gir meg nå, skal jo kunne lese gjennom dette uten å få pusteproblemer..
Nå skal jeg se en film som går på fem, så skal jeg rett i seng.
Ha en fin kveld!
Liker dette bildet så godt, det er så hverdagslig og ekte. Malin litt skitten, jeg ustelt og i kosedress og sittende på terassen.
De fleste dagene tilbringes i hagen, badebassenget viste seg å være de beste 98kr jeg har brukt, og en ekte badeand har kommet til live. Storfornøyd med både huset og hagen, kunne virkelig ikke fått det bedre :-)
Lover å blogge litt oftere, nå har jeg fått ut det som har plagd meg lenge. Skriving er virkelig effektiv terapi!
Kansje jeg skal skrive en bok?
