Heihei :-)
Vi startet ikke dagen før halv ti vi, da sto vi opp og spiste frokost og kledde oss før vi tok turen til byen.
Var innom banken, og så tok vi bussen til Lillian & co. Der tilbragte vi resten av dagen, og fikk servert nybakt brød til lunch, og fiskepinner til middag. Lillian var så snill at hun passet Malin mens jeg skrev under på leiekontrakten hos huseieren. Føler meg utrolig heldig med både utleier og leilighet, de virker som utrolig hyggelige mennesker, og det har veldig mye å si for hvordan leieforholdet blir :-)
Grunnen til at frøkna ble holdt hjemme idag, var rett og slett at hun hostet som en gammel sjømann i natt.
Holdt begge to våkne ganske lenge, så ingen av oss har sovet noe særlig godt.
Da er det fint og ha en hjemmedag, få koset oss i litt roligere omgivelser enn barnehagen er for henne og ikke minst få litt ekstra tid på morgenen.

Bilde fra en av de andre hjemmedagene tidligere i sommer <3

Ellers så bare tripper jeg rundt og er overlykkelig! Hehe.
Tror det kommer til å bli rene julaften og få hentet tingene mine, og bli gjenforent med green gate, bruka og alt det andre jeg har av interiørting.
Ikveld er første kvelden på flere måneder at det har vært tilnærmet umulig og få snuppa i seng.
Brukte 1,5 time, og hun kom opp igjen hver gang jeg gikk ned med henne.
DA får man testet tålmodigheten da! Her er det nemlig sånn at det virkelig ikke fungerer og bli irritert, eller sur.
Hvis jeg har sur tone, og sier ting som "nå er det nok Malin- nå legger du deg!!" kan jeg se veldig langt etter og få lagt henne, da blir hun bare veldig usikker og lei seg. Så det må tålmodighet til, og jeg må si "mamma går ikke fra deg, mamma er oppe og passer på. Mamma kommer snart og legger seg hun også, men først må jeg rydde litt, pusse tenner og ordne seg" sikkert tredve ganger med rolig og lav stemme. Synge litt, stryke litt og gjøre henne helt trygg før jeg går ut igjen. Tenkt mye på akkurat det, kunne aldri brukt f.eks ferbers på henne, tror ikke det hadde gjort så mye annet enn og gjøre henne usikker og utrygg. Og det vil jeg jo ikke, det hadde ikke vært verdt det.
Men nå er hun heldigvis ikke noe problem vanligvis, har vært utrolig heldig på den fronten, rett og slett fordi jeg har vært streng fra dag en. Hun har aldri blitt bysset, bært eller vugget i søvn. Hun fikk lære og sovne selv tidlig, og jeg ser hvor utrolig mye jeg har fått igjen for det nå. Husker at mange reagerte på at jeg ga henne trøst med en gang hun viste tegn til å gråte påsto at jeg gjorde henne "bortskjemt".
Det er det dummeste jeg hører, barn kan ikke bli bortskjemt på kjærlighet, trygghet og kos.
Det finnes ikke noen maksgrense for hvor mye de bør ha, de kan ikke få for mye.
Når hun visste at jeg alltid var der, og at jeg reagerte med en gang så tror jeg hun fikk mye mindre behov for å gråte, fordi hun var trygg.
Trenger vanligvis bare legge henne i sengen, synge to-tre nattasanger og si god natt og at jeg er glad i henne. Så sovner hun av seg selv med en gang og sånn har det vært lenge :-)
Merker nesten jeg "gruer" meg litt til og eventuelt få flere barn, tenker at når jeg har vært så heldig med den første så får jeg vel et kolikkbarn som er helt umulius neste gang.. Hehe.
Men nå får jeg krype i seng jeg også, fikk nemlig lov til å jobbe på dagsenteret - og begynner i morgen :D
Nevnte jeg at jeg har det supert for tiden?!