Nå er jeg på treningssenteret sammen med treningsbuddyen min. Godt å ha noen som pusher meg, trenger

314928-1-1265739664093.jpg
Nå er jeg på treningssenteret sammen med treningsbuddyen min. Godt å ha noen som pusher meg, trenger det.. Kjøpte "I am so blogging this" tskjorten på Cubus. Passet perfekt til meg.Nå skal jeg i form! Wish me luck!

Camillo Bastrup is heaven on earth

 

Frappe med hvit sjokolade og oreo´s. I´m in heaven.
Meg og mamma tok en liten kaffepause, blir sliten av shopping vet dere.

Camillo Bastrup ligger rett med slottet, og kaffen der er den beste i byen.
Og til de som sikkert undrer etter innlegget jeg skrev tidligere idag, de som jobber her aner nok ikke om bloggen, jeg betaler akkurat det samme som alle andre. Men seriøst, er du i Kristiansand er det en skam å ikke få med seg camillo bastrup! Oreofrappen er den beste, du får den med og ute kaffe. Er ikke bare en gang jeg har stått lang tid i kø fordi ti fjortiser skal ha oreofrappe uten kaffe. Men de er nå søte da ;)

Har handlet klær til både meg og Malin, skal jeg vise dere når jeg kommer hjem?

Update



Akkurat ferdig hos legen, nå sitter vi på kinaresturant for å få i oss frokost.
Meg og mammaen min 
Måtte ta blodprøve i armen, to glass! Var sikker på at jeg kom til å svime av..
Nå skal vi bare kikke litt, handle litt mat og sånn så skal vi hjem.
Tror jeg skal legge meg litt, føler meg ikke mye i form.
Fikk henvisning til ultralyd, så må ta det og så finner de ut om det er gallestein eller ikke.

Legen sa at nå fjernet de ikke bare selve gallesteinen, nå fjernet de hele galleblæra.
Så de måtte bare se på ultralyden hvor mange det var, og hvordan de lå.
Satser på at de fjerner den hvis jeg har det, jeg vil veldig gjerne slippe unna sterke smertestillende..
Jeg tåler det bare ikke, blir så utrolig slapp og trøtt, og ikke minst kvalm.
Så er det jo ikke akkurat noe man bør få i seg gjevnlig heller..

Men nå kom maten, yummi!


The look of today

 Maaasse lys i stua nå, det er SOL ute!
Alt man får tid til når man ikke har en miniklone hengende i bena som helst vil ha både foundationen og mascaren i munnen og som får hysterisk anfall når hun ikke får lov til det.
Fikk faktisk dusjet i hele 12minutter. Sjelden jeg får til det på morgen, må alltid ta det på kvelden, noe som får håret mitt til å se ut som en dott på morgenen. Go mamahair liksom.
Heldigvis skjønner de fleste hvorfor jeg ser ut som noe en katt har svelgt og spyttet opp igjen når de ser barnevogna:)
Viktigere at Malin får i seg mat, og blir stelt enn at jeg får på meg et lag foundation. Prioriteringer, atter en gang.
Har fått ordene prioritering og planlegging så langt ned i halsen at jeg vurderer totaltforbud mot ordene ala heidi alexandras fantastiske ideér..
Men nå må jeg faktisk hive på meg et par sko, skal noe så fantastisk gøy som å gå til legen.

Håper på å få kjøpt meg et plagg eller to når jeg først er i byen, etter to uker uten vaskemaskin, og kun halve klesskapet tilgjengelig er det begrenset med (rent) utvalg igjen. 
Macen er med i veska, så dere blir oppdatert iløpet av dagen, som vanlig.


Sannheten om sponsing og bloggreklame

Tenkte jeg ville fortelle dere noe mange lurer på. Hva og hvordan får vi så mange ting pga bloggen?!
Får kansje ti mailer i uken hvor folk lurer på hvordan de skal gå frem osv, så nå var det på tide at jeg avslørte det for dere. 19631 ganger klikket dere innom igår. Når jeg hadde den dårlige bloggperioden mistet jeg ikke lesere, men jeg mistet sidevisninger. Nå har jeg endelig tid og blogglyst som aldri før, så nå er det endelig som før. Høye lesertall=høyere inntekt.

Takket være denne bloggen har jeg fått produkter og penger til en verdi av over 100 000kr på et halvt år.
Og det er grovt regnet sammen.. Den ene uken dalte det ting ned i postkassa for 13 000 til sammen.
Det er helt sykt, og det føltes helt vilt.
Må bare presisere at jeg har ikke tjent 100 000kr på et halvt år, men det er verdien totalt av både produkter og pengene jeg har tjent. Så det er mange fordeler med å ha mange lesere, man får sponsorer.

Sånn funker det:
Man får som regel en mail fra en nettbutikk eller et firma som vil sende deg produkter  du kan prøve.
Produktene kommer og du tester dem, du står fritt til å skrive hva du vil om dem uansett om det er bra eller dårlig.
Når jeg har testet produktene så lenge at jeg føler jeg kan si min ærlige mening om dem, så skriver jeg om det.
Ofte er det ting jeg ikke liker, og da hverken skriver jeg eller tester jeg det. Da gir jeg det bort til noen som vil ha det.
Bruker ikke tid på ting jeg ikke ville kjøpt for egne penger, hvis dere skjønner hva jeg mener.
Jeg liker best de avtalene hvor jeg får en bestillingskode eller gavekort slik at jeg bestiller akkurat det jeg vil, og ikke det sponsorene vil ha reklame på. Da blir det jeg som bestiller, og da er det ting jeg kunne kjøpt selv uavhengig av om det var sponset eller ikke.
Den tingen jeg er aller mest fornøyd med, er faktisk veldig billig, nemlig strekkmerke oljen fra small-angels.com.
Takket være den er strekkmerkene mine borte, og jeg ser lyst på bikinisesongen.
Hadde mange røde strekkmerker på siden, nå er det så lyse at man kan ikke se dem. Spør Anne, hun er vitnet mitt.
(annearstad.blogg.no hun tester det som ble igjen, trengte ikke bruke halve flasken en gang før jeg var kvitt dem..)

Takket være annonsen på siden her har jeg fått hår til over 10 000kr, i tillegg til frisørbesøk og  hårfarging når jeg har behov for det. Har også vært så heldig at jeg har blitt kjent med den herlige dama som driver Salonxtend, Tone. Noe som resulterte i at jeg sovnet på sofaen hennes med en sko i ryggen en lørdagsnatt etter å ha blitt lurt med ut.. Say no more. Hun er hvertfall helt herlig og vet hva hun driver med når det kommer til extensions og hårstell.

Det hele er tre fluer i en smekk. Jeg får produkter jeg blir fornøyd med, kan tipse leserne så enda flere blir fornøyde og sponsoren får reklame. 
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri anbefalt noe jeg ikke liker eller bruker.
Det har jeg vært ekstremt nøye med fra dag en. Jeg har heller aldri fått betalt for å skrive om et produkt jeg egentlig ikke liker.

Hva kan du gjøre hvis du vil ha sponsorer?
Det er veldig enkelt, du skriver sammen en "presentasjonstekst"
F.eks
Hei!
Jeg heter Linn Thorsen og skriver bloggen www.malindus.blogg.no.
Jeg har rundt 19 000 klikk daglig, og blogger i norgestoppen.
(alltid skriv sidevisninger, det er jo antall ganger reklamen blir lest/vist som teller)
Nå har jeg lyst til å ta bloggingen min ett skritt videre, og anbefale/teste produkter.
Jeg lurer  på om dere kunne tenke dere et samarbeid som går ut på at jeg tester produkter og skriver min ærlige mening om den, mot at dere sponser produktene.

Håper på raskt og positvit svar!
Mvh
Linn Thorsen
www.malindus.blogg.no

Bare bytt ut sidevisningene deres, og evt ta bort at jeg blogger i norgestoppen.
Du kan også skrive en enda lengre presentasjon med litt mer om deg og bloggen, hva den handler om, hvor gammel du er osv.
Har du et par tusen sidevisninger daglig så er sjansen stor for at noen er interessert.
Men f.eks 50 sidevisninger daglig er kansje ikke så veldig aktuelt for store firmaer, så ikke bli så alt for skuffet hvis du får nei, da er det bare å prøve på en ny nettbutikk. Du kan potensielt spørre alle nettbutikker som finnes, hvis det er en spesiell ting du har lyst å teste, så kan du bytte ut der det står "mot at dere sponser produktene" mot det produktet dere vil bli sponset med. Enklere blir det ikke!
Når dere får produktene er det urolig viktig at dere skriver deres ærlige mening, det er utrolig dårlig gjort mot leserne dine å helhjertet anbefale et produkt som egentlig er helt ræva. Så styr unna det ;)
Og sist men ikke minst, aldri skriv et eneste ord før du har fått produktene! Finnes mange slu folk der ute.
Jeg fikk f.eks tilbud om en Canada Goose jakke, hvor nettbutikken ville at jeg skulle skrive ett innlegg før jeg fikk den.
Det ble aldri noe, for å si det sånn.  Tipset Kristina(Andersen) om nettbutikken en dag jeg pratet med henne, og hun sendte mail til dem og fikk samme tilbudet som meg. Etter at vi skrev at vi aldri forhåndskriver noe før vi faktisk får produktene sluttet de å svare.. Så det var antakeligvis en svindlerside hvor folk betaler men aldri får produktene sine.
Ps! Man bør ta printscreen av lesertallene sine, og sende dette med til den nettbutikken man mailer.
Lyver du om lesertall så gjør du noe ulovlig, du svindler..
Så styr unna det, for alt i verden.

Håper dere fikk svar på mye av det dere lurte på, ble veldig langt så jeg avrunder det nå.
Og ikke minst, Lykke til!


Savnanfall

Idag har jeg for første gang savnet Malin skikkelig.
Hun ble hentet på morgenen av oldemoren sin som har passet henne idag, og skal sove hos farmoren sin i natt 
 (altså moren til Roger). I morgen skal den andre oldemoren hennes ha henne. Hater når det blir sånn, men akkurat nå er det igrunnen mer enn nok med bare meg. Skal til legen i morgen, og  blir heldigvis kjørt slik at jeg slipper buss.
 Gruer meg faktisk ikke, vil bare blir ferdig med hele greia og glemme det.
Tror faktisk vi har klart å få omgangsyke på toppen av det hele. Slå den du!
Flyr på do i ett sett. Vi utdyper det ikke noe mer :)

Kjenner savnet bare velter over meg, og føler meg patetisk. Reiste faktisk opp til henne med Roger bare for å få en god Malinkos og stelle henne for natten. Kjente virkelig på følelsen av savn.
Første gang på lang lang tid jeg virkelig har kjent det, jeg har flyttet veldig mange ganger i oppveksten, og gått på ni skoler.
Så jeg knytter meg ikke ordentlig til folk lengre. Bare noen få som jeg virkelig stoler på. Men Malin og jeg er liksom ett.
Uten Malin er det ingen meg. Det er vi. Oss.
Er stolt langt inn i ryggmargen, hun er jo helt herlig. Hun tok sitt første skritt i bursdagsselskapet sitt, da var vi stolte da:)
Merkelig hvor mye sterkere følelsene blir når det kommer til barnet sitt, kan ikke lengre se for meg hvordan livet var uten henne. Det er akkurat som nykristne mennesker, vi er helt frelst og oppslukt i det nye livet vi har fått.
Alt er fantastisk. Jeg har i det siste vært veldig bevisst på å få med de negative tingene også, av tre grunner.
Den første er at jeg vet at jeg har mange unge jenter som lesere, og disse glorifiserer lett dette med å være ung mor.
Det er tankeløst å planlegge en baby når du er femten, ferdig med det. Du aner virkelig ikke. Du tror du aner, men tro meg, you have no idea. Virkeligheten kommer til å smelle så hardt når du først innser hva som har skjedd, hvordan ting har blitt og hvilket enormt ansvar du har fått.
Nummer to er at det finnes mange andre mammer som leser denne bloggen, som kansje kan føle seg litt bedre når de ser at det er ikke bare de som sliter, og som har problemer. Det har vi alle mann :)
Nummer tre er at jeg vil være så ærlig som mulig, mye blir holdt tilbake men det er som regel med tanke på andre.
Selv om man skriver en blogg er det ingen regel som sier hvor mye man må dele. Det er lov å ha privatliv!
"
"

Nå skal jeg krype inntil en varm mannekropp, snike til meg en ordentlig godnatt kos og så reise avgårde til drømmeland.
Satser på at jeg slipper unna kyllingfostre og spying i natt da.

Nighty night!


Beste medisinen i verden

 
 

Hårkur, badebombe og ansiktsmaske.
Dette må jo bare være årets tips! jeg tok Malin´s hylle som henger på to sånne stålrør og brukte det som "bord" i badekare (ikea har dem, tror de heter billy eller noe i den duren EDIT: de heter Lack )
t. Så jeg lå å leste blogger mens magen sakte men sikkert ble bedre av det varme vannet.
Min trofaste Eos var såklart med. Og verdens deiligste shampo og hårkur fra eco fruit. Finner ikke bedre lukt!
(www.makestyleshop.no , skriver om de en annen dag linking funker ikke)

Ligger bare og venter på at det skal bli uutholdelig vondt, nå verker det som f..
Årh. hvorfor meg? Kan ikke den forbaska steinen holde seg til 70åringer som har levd litt?
Ikke 17år gamle mødre som er avhengige av å kunne løpe etter en ettåring som river ned alt som kommer foran seg.
Jaja, ferdig med å være sur. Skal bare hyle inni puta en siste gang, så er vi ferdige med klagingen.







Noen av dere som husker Malin når hun var så liten?








Hun har forandret seg utrolig masse!







Goodbye Mc.Donalds.

 

Ærlig talt, jeg har ingen grunn til å leve lengre. Skal jeg leve på hamburgerrygg med 6g fett og skorper resten av livet?
Ost hadde 27g, og resten av innholdet i kjøleskapet tror jeg at jeg lar vær å kommentere, for det består hovedsaklig av mat fra selskapet på lørdag. Say no more. Det hjelper ikke at det står twist og smørbukk rett bak meg, to FULLE skåler som bare venter på å bli spist. Åhh. Jeg kommer til å bli tynn av dette her, det er helt sikkert.

Dagens frokost besto av to stakkarslige skorper, med litt hamburgerrygg og agurk. Det smakte.. Tørt.
Spiste to kokte egg også da, og det var heldigvis ingen kyllingfostre i egget. Er jeg mett?
Nei. Men følelsen av vondt og sult er vel ganske lik? Kansje jeg er mett om 20min, det tar jo så lang tid før hjernen oppfatter at den er mett.
Hvis ikke tar jeg en twist. Og kansje en smørbukk. Neida.
Jeg er så redd for å spise, redd for å få en bølge av smerter som gjør så vondt at jeg ikke får puste.
Gud straffer meg. Det er nok fordi jeg ikke har skrevet fjorten innlegg om ofrene på Haiti, og alle de andre som trenger hjelp. Neida, jeg tar ikke det hele så alt for alvorlig, men jeg vil veldig gjerne slippe anfallene, så da gjør vi som anbefalt.
Hvertfall den første dagen ;)


Ta meg med en klype teskje salt, minst.

Gullkorn

Mamma fortalte en liten historie fra når jeg var liten igår.
Mamma har alltid vært nøye med å fortelle meg at alle er like mye verd, og at utseende ikke har noe å bety.
Tykk eller tynn, svart eller hvit - dere skjønner poenget. Jeg måtte prate med dem uansett hvordan de så ut, og ikke behandle dem anderledes enn andre. Tok dette litt vel bokstavlig.

Mamma og mormor var så heldige at de fikk æren av å ta meg med på danskebåten når jeg var 6-7 og i min verste alder, og der fikk jeg surre litt rundt i tax-freen alene. Etter en stund ser jeg en veldig overvektig dame og sier: HEI!
Rett etterpå løper jeg ut av tax-freen og skriker høyt så alle hører det : 
" NÅ HAR JEG SAGT HEI TIL EN FEIT DAME, AKKURAT SOM DU SA JEG MÅTTE".

Mamma sank bare ned i stolen, og mormor sank enda dypere.
Jeg gjorde så mye rart når jeg var liten at jeg tror nesten det var flaut å ha meg med.
Tror ikke jeg var så mye på color line etter det;)

Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010 » Desember 2009

Linn, mamma til Malin

17, Kristiansand

Hei! Jeg heter Linn og jeg er 17 år og mamma til lille Malin på 11mnd. Det skjer mye i hverdagen, og dere får lov til å følge med på alle utfordingene, fremskrittene og hverdagslige gledene våre. jeg blir kjempe glad når dere legger igjen fine spor i kommentarfeltet♥ Kontakt : linn_carin93@hotmail.com

Follow malindus bloglovin Blogglisten Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits