Du doper barnet ditt.

Kjre du som rakker ned p foreldre som gir barna sine sentralstimulerende medisiner.
Du som tenker at god gammeldags streng oppdragelse er veien g, og at det er mangel p det som gir vanskene barnet har.
Du som tenker at det ikke finnes noe som heter adhd, bare slappe voksne som ikke orker hndtere barna sine.

Jeg skulle gjerne hatt en lang prat med deg!
En prat om hva adhd egentlig er, og hvordan det pvirker s store deler av hverdagen at det ubehandlet kan fre til en delagt barndom, sosiale vansker, mobbing, angst, drlig selvtillit og en konstant flelse av at man ikke duger.
For vi ER annerledes.
Vi er det, men med rett behandling kan vi passe inn i samfunnet p en mte som gagner andre, men mest av alt - oss selv.

Et barn med glutenallergi hadde man sklart ikke gitt gluten.
Det hadde jo resultert i magevondt og drlig form.
Mange barn legger seg hver kveld med en stor klump i halsen og vondt i magen.
Mange barn grter hver morgen, og hver kveld.
Mange barn vet at de er annerledes.
Og de grter fordi de fler seg utestengt, misforsttt og ikke gode nok.
De grter fordi deres hverdag oppleves som kaotisk og fordi de ikke har kontroll.
Flelsene eksploderer innvendig, uansett om det er gode eller drlige flelser.
De blir ikke bare sinte, de blir rasende og det blir "svart".
De blir ikke bare glad, de blir overlykkelig og det kribler i hele kroppen.
De blir ikke bare triste, de fler at hjertet knuser i tusen biter.
Igjen og igjen og igjen.
En evig runddans med en tung sekk som er lastet med alle situasjonene de fire bokstavene resulterer i.
Ordene som ikke kan tas tilbake, selv om de ble sagt i et uoppmerksomt yeblikk.
Handlingene som ikke kan tas tilbake, selv om hun egentlig ikke mente det.
Men verst av alt, alle kommentarene dette frer til.
"du er dum du" "du er bare helt gal" "ingen liker deg" "du delegger alltid leken for alle andre" "du er s teit du" "skulle nske du bare forsvant". 
Dette er det sm barn som tar i mot, og fyller selvflelsen med. 
Sm barn som skulle skapt minner for livet og hatt det gy med vennene sine p skolen.


Jeg som mamma kan ikke vre god nok, stttende nok, eller elske henne nok til at det veier opp for alt det vonde.
Og jeg vet akkurat hvordan det fles, for jeg har ogs de fire bokstavene i journalen min.
Men jeg fikk ikke diagnosen fr jeg var voksen, og jeg ser tilbake p en kaotisk barndom hvor jeg kunne unngtt s utrolig mange vonde minner om jeg bare hadde ftt behandling tidligere. 

Det handler ikke om hvilke "uvaner" man vil ha bort, som sinneutbrudd, drlig organisering, manglende evne til fullfre oppgaver og impulsivitet.
Hovedproblemet som frer til symptomene nevnt over er blant annet manglende evne til regulere flelser og lagre og sortere informasjon.
Informasjon og flelsesregulering som hos mennesker uten adhd i stor grad gr av seg selv, men som de med adhd ikke fr til p samme mte.
Det pvirker absolutt alt, hvordan man ser p seg selv, hvordan andre ser en, hvor godt man fungerer i dagliglivet og hvordan man skiller viktig informasjon fra uviktig informasjon. Det er det man vil at medisinen skal ha innvirkning p, s man kan lre barnet/seg selv hndtere flelsene sine og lre hvordan man kan starte og fullfre oppgaver og tenke gjennom handlingene sine. Men kun til det BEDRE. Det er ikke snn at medisiner vil gjre at barnet ditt aldri fr raserianfall, eller aldri gjr noe impulsivt eller alltid gjr leksene uten kverrulere. Mlet er f det ned p et mer normalt niv som gjr at hverdagen til deg/barnet fungerer p en mer tilfredsstillende mte og som gjr en i bedre stand til f det til. Men det krever alikevel mye jobb. 
Uansett om du velger kna deigen for hnd eller om du bruker en kjkkenmaskin, s m du jo alikevel forme bollene og putte de p et bakebrett og inn i ovnen.
Men med en kjkkenmaskin gr eltingen fortere og resultatet blir bedre p kortere tid. Skjnner dere tankegangen?


En gjenganger er at ting "gr inn det ene ret og ut det andre". 
Det er et klassisk eksempel p dette med drlig innlring og manglende evne til sortere , mange med adhd VET hva de burde gjre og hvorfor de burde gjre det - men de mangler evnen til gjennomfre det. Og noen ganger klarer de ikke stoppe fr det er for sent og de har gjort noe som fr konsekvenser i ettertid.
Det er mange grunner til det, men to av de viktigste handler om manglende interesse og det faktum at det kan vre vanskelig skille hva som er viktig fra det som ikke er viktig og prioriteringsrekkeflge. For ikke snakke om nedsatt evne til tenke konsekvenser.

En med adhd mangler p ingen mte oppmerksomhet, problemet er at vi er oppmerksomme p ALT.
Hjernen vr tar inn s ekstremt mye informasjon, som mennesker uten adhd har et naturlig filter for.
Se for deg en sil, som filtrerer ut den fine sanden og lar de store steinene og "grumset" ligge igjen.
Den finsiler det man vil ha, og du sitter igjen med ren finkornet sand som kan brukes til forme et sandslott.
Den du leker med har en snn sil, men det har ikke du. 
Alt ditt havner i samme btte og sandslottet blir vanskelig forme, for du har ikke silt ut steinene og grumset.
Du kan fortsatt lage et sandslott men det blir ikke like pent og det tar mye lenger tid f til den formen du nsker.
Det ender med at du blir s frustrert over at sanden din ikke vil samarbeide og s frustrert over at hans sandslott ble s fint - at du moser hele sandslottet ditt.
Det du har brukt en halv evighet p forme, uten et tilfredsstillende resultat. 
Frustrasjonen du kjenner over at lekekameraten din kunne lage et s fint slott, nr du ikke fikk det til bare fordi du manglet en snn sil som han hadde.
Du hadde ikke tilgang p det redskapet som gjorde sanden lett forme og som kunne gjort at tiden du brukte p lage sandslottet ville vrt morsom og gy. 
I stedet var du frustrert fra dere begynte, for du s med en gang at ditt ikke kunne bli like fint som lekekameraten din sitt.
Og at uansett hvor lang tid du hadde brukt kunne du ikke ftt det til like bra.

Det fles urettferdig at det alle andre opplever som enkelt og naturlig  krever s utrolig mye fokus og oppmerksomhet av deg, nr de to tingene samarbeider s drlig. Nr hrselen din gir informasjon om at noen sier at du skal g finne lekseplanen din, mens ynene dine legger merke til at sokken din har et hull og du tenker at du m skifte sokken eller ta den av. Og nr du har gjort det, har du glemt beskjeden du fikk gjennom hrselen din fordi det du s med ynene overtok oppmerksomheten din. 
Nr et menneske uten adhd fr en beskjed er det for de fleste ganske enkelt fokusere p den tingen man skal gjre med en gang - og f det gjort. 
Spesielt med smting som hente noe, gjre en lett oppgave, fullfre det ta ut av oppvaskmaskinen eller fokusere p den man snakker med i telefonen.
Med adhd er man hele tiden oppmerksom p alt rundt, som gjr det utrolig lett bli distrahert fra det man holder p med eller det man egentlig skal gjre.
Fordi det hele tiden er s mange inntrykk som fanges opp og s mange ting som leder en over p noe annet.

Det trenger ikke vre noe fra det ytre, det kan like gjerne vre tankene som avsporer en og selv om man sitter i en skoletime og titter p tavlen og tilsynelatende flger med - s er ikke tankene dine p eventyrsjangre og lreren som gjr sitt ytterste for levere en bra norsktime. De er langt inne i eventyrverden, du tenker p den gangen du og mamma var p kino og s frost. Og at du den dagen hadde p et veldig fint armbnd. Hvor er det armbndet n egentlig? Du ser for deg rommet ditt, alle tingene dine og prver se for deg hvor det kan ligge. S kommer du p at mamma lovet at du skulle f pannekaker nr du kommer hjem etter skolen. Og s lurer du p hva klokka er s du vet hvor lenge det er til du skal hjem. Og alt dette skjer p kanskje p f sekunder. Men det bare fortsetter, den ene tanken leder til den andre og vips s har du gtt fra tenke p eventyr til ta en mental rundtur gjennom minner, hva som skjer resten av dagen, til komme p at du skal i bursdag dagen etter, til tenke p den fine barbiedukken du s p toysRus nr du skulle kjpe bursdagsgave til venninen din forrige gang du var i bursdag, til tenke p at du ikke liker plse og hper de ikke serverer plse i bursdagen i morgen, lurer p hva hun fr i gave, tenk s kult om hun fr en katt, jeg har lyst p katt, farmor har mange katter hjemme, lurer p hva farmor gjr n, kanskje hun er p jobb. Sist jeg var hos farmor var vi p badeland, jeg har lyst dra p badeland i dag. Lurer p nr jeg blir hentet, mamma sier sikkert nei uansett. Kanskje jeg skal late som at jeg har rmt hjemmefra s mamma fr s drlig samvittighet at hun tar meg med p badeland fordi hun er s glad for se meg. S ser du for deg et langt scenario med hvor du skulle gjemt deg, hva du skulle hatt med, du ser detaljert for deg ansiktsutrykket og redselen til mammaen din nr hun forstr at du er borte. Du ser for deg at hun ringer politiet, du ser for deg alle som leter etter deg, du ser for deg hvordan de reagerer nr de finner deg etc. 
Alts, dette var sikkert slitsomt lese for deg - men en dag inni et adhd-hode bestr av uttallige snne distraksjoner som leder det ene over til det andre og s langt fra det man egentlig skal eller holdt p med at man fremstr som uoppmerksom og fjern. Nr man egentlig er hyperoppmerksom bare ikke p det man egentlig skal vre oppmerksom p - fordi situasjonen, lreren, de voksne eller vennene forventer det. 
ADHD er ikke en lidelse eller et problem for den som har adhd. Det er et problem og en ulempe for alle rundt. Som igjen gjr at det blir et problem for den som har adhd, fordi man merker s ufattelig godt hvor annerledes man takket vre den overoppmerksomme tankegangen som plukker opp alt.
I dagens samfunn er det nesten ingen sjanse for fungere normalt med adhd hvis man ikke finner metoder eller medisiner som bidrar til at man kan innfri forvetningene og prioriteringene som bidrar til at hverdagen gr rundt. Og som p den mten gjr at en kan inkluderes i omverdenen og fungere godt nok til at man fr god livskvalitet. Om du har adhd og mener at du ikke har utfordringer som gjr hverdagslivet vanskelig uten medisiner eller andre metoder, s har du ikke adhd. Det er et av kravene for f stilt diagnosen, den skal g utover flere situasjoner som hemmer deg spass mye at du klaffer p nok av kriteriene til f stilt diagnosen.  

For det er ikke god livskvalitet fle seg annerledes og mislykket 90% av tiden.
Det delegger barndommer, selvtillit, og det reduserer muligheten for den samhrigheten man s srt sker og et fungerende sosialliv. 
Og det ender ofte med med depresjon og i de aller verste tilfellene selvmord. 
Mange tenker at n overdriver jeg, og det skulle jeg virkelig nske - men det er realiteten. 

Det er stikke hodet i sanden nr man hyler hyt om at verden skal tilpasse seg barn med adhd, og at det ikke burde vre de med adhd som m behandles for passe inn og fungere snn som "samfunnet forventer". Det er helt urealistisk tro at man kan endre et helt samfunn og alle forventningene som flger med, for barn sammenligner seg hele tiden med andre og det har garantert forsttt at det er annerledes og daglig vrt i situasjoner hvor det blir veldig oppmerksomt p det. Om man da har det som fanesak at alle skal ta hensyn og barnet ikke skal bli behandlet annerledes eller f prve ut medisiner eller behandling som kan bidra til passe inn... Da tar du faktisk ikke hensyn til barnet ditt, du tar hensyn til deg selv og din oppfatning av at du str opp for barnet ditt og kjemper for et inkluderende samfunn. Mens du i realiteten gjr livet til barnet ditt enda vanskeligere, for du skyver det lenger unna det alle barn nsker - samhrighet og inkludering. Flelsen av vre like bra som de andre og passe inn. 

Det er svrt f barn som nsker vre utskuddet, den som andre ser p som litt rar og som man helst unngr ta med i leken fordi det alltid ender med overstyrer alle, delegger eller blir s sint at det eksploderer eller blir s trist at det hylgrter. Barnet med adhd ser ikke det, de ser bare her og n i de yeblikkene de flelsene kommer. De kjenner p flelser som er s overveldende at for noen kan det bli fratatt en leke, dultet borti eller utestengt sette i gang samme tristhet som du kjenner nr du sitter i en begravelse eller samme grten som nr du klemmer fingeren din i en bildr. Det er intense flelser, som barnet ofte ikke forstr at skyver andre unna fordi det for dem oppleves som helt naturlig og bare "snn det er", mens for de rundt oppleves det som unaturlig og overdrevet fordi det p ingen mte kan relatere til hvordan barnet som fr de reaksjonene opplever det. 
Sett fra utsiden gir jo disse voldsomme reaksjonene p ting man anser som bagateller, og som man ikke kan skjnne hvordan kan resultere i et snn sinne eller en snn tristhet til tanker om at barnet er helt ustabilt, at det m ha opplevd traumer, at det ikke er helt "i vater" og at det umulig kan ha det bra mentalt. At det m ligge noe mer bak enn adhd. I noen tilfeller gjr det sklart det, men i mange tilfeller er det bare en av ulempene med ha de fire ekstra bokstavene i journalen sin. De samme ulempene som i positive opplevelser bidrar til at man fler en enorm lykke, glede, takknemlighet, ekstase og en god flelse som kjennes helt fra trne og opp i rene.  Det kribler i hele kroppen. Men det svinger gjerne fort, og det er slitsomt for de rundt. Men det er faktisk enda mer slitsomt for den som har det snn. Man blir utslitt bde psykisk og fysisk. Man trenger hele tiden stimulasjon, enten ved bevege seg, fikle litt med noe, gjre tre ting p en gang eller skifte aktivitet fort. Det kan oppleves som fysisk ubehagelig bli tvunget til sitte stille og flge med.
Som holde en person som er veldig kilen helt lst fast mens man kiler alt man kan. Det sier seg selv at den personen vil prve alt for komme seg ls?
Dette er flelser som mennesker uten adhd ikke helt klarer sette seg inn i, en liten del vil nok klare se det i en viss grad mens en stor del vil tenke at det er strekt overdrevet og at det m lses med tvinge barnet helt til det aksepterer det, blir vant til det eller innser selv at det er det man skal gjre.
Ville man gjort det samme med den man holdt fast og kilte? Kilt helt til det gikk over? Sannsynligheten er strre for at personen svimer av fordi det ikke klarer mer. P samme mte vil det  tvinge et barn med adhd til vre stille, sitte helt i ro og flge med bidra til ke mistrivsel og tvinge barnet inn i en tilvrelse som er alt annet enn god. For noen er det nesten ulidelig. Og da forsterkes den drlige adtferden, de lser problemet ved skape kaos, springe fra plassen sin, kravle p gulvet under pulten. Springe ut i gangen eller lse seg inne p do hvor de tegner p veggene eller drar ut alt dopapiret og avslutter med kline spe utover hele vasken. 
Det kjennes litt som at bein, armer, rer, yne og hode ikke samarbeider p en mte som gjr at de fungerer i harmoni.
De lever liksom sitt eget liv. Fingrene dine vil helst fikle med noe, beina dine vil gjerne tappe borti gulvet nr du sitter p stolen, ynene dine vandrer, hrselen din fanger opp litt av det lreren snakker om. Noen ganger klaffer det, lreren snakker om noe interessant som gjr at bde yne og rer flger med, armen samarbeider med f ned det yne og rer oppfatter p papiret, og beinet fr tappe borti gulvet uten forstyrre. 3 av 4 samarbeider og resultatet blir bra.
Man fr med seg det som blir sagt, man fr skrevet det ned og det man lrer fester seg. 

Nr man finner riktig medisin vil barnet eller den voksne med adhd f et boost i de reseptorene i hjernen som ker utskillelsen av de signalene som ligger i "belnningssenteret" som er hovedgrunnen til at vi gjr ting vi synes er kjedelige fordi vi vet at det fles bra etterp. 
Du fr en god flelse nr tingene p to-do listen din er gjort, nr du har tmt oppvaskmaskinen og ser hvor ryddig og oversiktlig kjkkenet ble, nr du vasker klr og fr lagt de p plass s du hver dag har rene klr ta p deg. Du vet at det lage middag gjr at du fr opp energinivet og at det spise god mat er en god opplevelse. Og at det fles bedre rydde opp etter at du har laget mat, fremfor  irritere deg over matrester som lukter vondt og synet av stivnet saus og fettete tallerker. Alt av kjedelig oppgaver du gjr, gjr du fordi du vet at det gir en positiv flelse etterp eller p sikt. Gr du p do slipper du vre tissetrengt, vasker du hendene minsker du sjansen for bli syk, flger du med i timen lrer du noe som kan brukes senere, eller i det minste bidrar til f karakterene i riktig retning s du senere kan studere det du egentlig vil. Du vet at selv om du antakeligvis aldri kommer til bruke kunnskapen du nettopp lrte om rumpetroll i naturfagstimen s bidrar det at du var med i den timen - til at du lenger frem i utdanningslpet ditt kan studere det du vil fordi karakterene dine var gode nok og du mtte opp p skolen. Dette var eksempler, ikke noe som skal tolkes bokstavlig som at ingen med adhd klarer se det p samme mte.
Poenget her er at signalene hos de med adhd ikke er like sterke, som gjr at motivasjonen for gjre ting man anser som uinteressant og kjedelig blir mye vanskeligere enn hos en som har normale signaler. 
For mange med adhd er det vanskelig se det store bildet, for fokuset er p alle de sm detaljene som finnes i det som skjer her og n.
Barnet tenker ikke over at det krabbe under pulten gjr at man forstyrrer timen som igjen gjr andre elever irriterte og som fr lreren til bli streng og sur.
For man gjorde det jo for f bort den kriblende flelsen i hele kroppen og for f litt avledning fra alle de tusen tankene som kjemper om oppmerksomhet inni hodet ditt. Som til slutt skaper kaos som lettes ved distrahere det med  gjre noe annet. Hoppe fra en aktivitet til en annen, fikle med hret, trampe i gulvet, skrible p pulten etc. Dette fr utlp p forskjellige mter og det er helt individuelt hva et barn med adhd oppfatter som vanskelig og som leder til de reaksjonene. Det er ingen fasit, og det varierer fra barn til barn. 
Men en gjenganger er det med konsentrere seg om noe som ikke interesserer en, sitte stille, hre etter, fullfre det man begynte p og ikke bli distrahert hele tiden. 

Se for deg at du er journalist og fr i oppdrag skrive om det som interesserer deg mest for tiden.
 Du er s fornyd med at du fikk akkurat det oppdraget for det er noe du virkelig brenner for og gleder deg over f jobbe med.
S kommer kollegaen din og snapper oppdraget ut av armene dine og sier at n skal du vre moderator p forumet til nettavisen.
Motivasjonen din forsvinner ut vinduet, n som du endelig skulle f gjre noe gy og s vips s mtte du over p moderering som er s kjedelig fremfor intervjuing og artikkelskriving som er det gyeste du vet. 

Snn kan det gjerne fles nr man i en skoletime fr jobbe med noe man synes er veldig kjekt, og s fr man vet ordet av det er timen over og man starter en ny time med noe man ikke interesserer seg for eller liker gjre. Mange barn aksepterer at snn er det bare, og vet at det ikke er lenge til neste time hvor de har et fag som er interessant. Det barnet med adhd lser seg gjerne fast i frustrasjonen over mtte avslutte det som faktisk var kjekt, flelsene tar ofte over for logikken. Man kan kjenne en ulmende irritasjon som bobler seg opp og som gjr at den neste timen bestr av sure utbrudd, hissige kroppsbevegelser som skrive s hardt man kan eller tydeliggjre hvor kjedelig man synes det er ved huffe og offe seg og se sur ut.
Eller ta den lettvinte lsningen, snike seg ut p do, late som man er veeeldig trst og bruke eeekstra lang tid p drikke - gjerne mtte fylle p drikkeflaska og g ekstra sakte over gulvet og bort til vasken, bruke ekstra lang tid p f vannet kaldt og enda litt mer tid p fylle flaske, trke flaska og snegle seg bort til pulten igjen. Bruke lang tid p finne frem pennal, finne frem blyant, finne frem viskelr.
Alt som kan brukes for drye det man ikke vil gjre, frem til det kommer noe man synes er kjekt igjen. 

Det er veldig viktig at dere forstr at det ikke er likt for alle, og at barn uten adhd kan ha mange likheter og problemstillinger til et barn med adhd.
Forskjellen er bare hyppigheten og hvor mange situasjoner det pvirker. Men mest av alt hvor mye det pvirker selve barnet. 
Om man kan f til enkle tiltak som gjr at skolehverdagen gr greit, og familiesituasjonen er bra fordi man har funnet gode metoder for hndtere "problemene" barnet har, s er det ingen poeng i en diagnose. Diagnosen i seg selv er ikke verdt noe om man fungerer fint og fr til en bra hverdag uten behov for medisiner og tiltak som krever store ressurser fra skolen. 
Diagnosen har en nytte nr problemene gr utover bde hjemme og skole situasjonen, sosialt liv, barnets selvflelse og barnets humr.
Og da har du en plikt til gjre noe alts, om du ikke kommer noen vei med tiltak og ikke vil gi barnet medisiner s synes jeg du skal lese veldig nye akkurat n: Du tar fra barnet muligheten til bli den beste versjonen av seg selv. Jeg hper du har tenkt godt igjennom konsekvensene av dette og om du virkelig mener at sentralstimulerende medisiner har flere negative bivirkninger enn et liv med ubehandlet adhd. 
Jeg fr oppriktig vondt av de barna som m leve et halvt liv uten god behandling fordi de vokser opp hos foreldre som er skeptiske til medisiner eller har lest en artikkel eller fem som er negativt vinklet men som ikke kan sammenlignes med de tusenvis av sidene med god erfaring fra Norge og resten av verden.
Om barnet ditt ikke responderer bra p en medisin finnes det mange flere ta av. Kjre deg, sett barnet ditt frst - ikke fordommene dine!
Og hvertfall ikke fordommene til andre, som alt for lett slenger ut en kommentar over hvor fjernt det er sette s sm barn p "narkotika".
Det kan ikke sammenlignes med kjpe amfetamin p gata, det er terapeutisk bruk, ikke misbruk.
Alt handler om mengde. S vr s snill og legg den ballen dd.
Respekter at det finnes barn med ADHD, og at det ikke handler om oppdragelse eller latskap.
Prv sett deg inn i frustrasjonen vi fler daglig, ikke fordi vi blir slitne (selv om vi blir det ogs!) men fordi vi ser at barnet vrt strever s utrolig mye hver dag. 

Jeg og Malin gr p Elvanse, det er relativt nytt i Norge men har blitt brukt flere r i andre land.
Det finnes tusenvis av brukererfaringer p nett, de fleste er overlegent positive. 
For meg har det utgjort en s stor forskjell at jeg sliter med beskrive det.
Lykke kanskje?

Malin hadde frste dagen med medisinering i dag, jeg er spent p fortsettelsen og hper at medisiner i kombinasjon med terapi kan gjre at hverdagen hennes vil best av mindre trer og bedre livskvalitet. For det fortjener hun, og det har hun rett p. 
Vi bor i et land hvor barna vre fr langvarige utredninger, oppflging, rettigheter og medisiner - helt gratis! 
Og det kan jeg ogs f med nr jeg frst er i gang, det er INGEN som fr "kastet p seg" en adhd diagnose.
Det krever utrolig omfattende testing, samtaler, observasjon og s mange skjemaer som skal fylles ut at man blir utmattet av mindre..
Og selv da, om det er den minste tvil om at diagnosen ikke stemmer - s testes det til man har klarhet.
Det er ikke nok vre litt surrete, uoppmerksom og vanskelig. Det kan alle barn (og voksne) vre!

Hvis du lurer p hvorfor det har eksplodert med diagnosebarn de siste rene, s handler det om at BUP har ftt mye strre ressurser enn tidligere som resulterer i at flere barn blir fanget opp og fr hjelp og utredning. Og det er en himla bra ting, som bidrar til at tusenvis av barn fr en bedre barndom med sttten og hjelpen de fortjener.
Det er ikke plutselig fdt mange flere adhd-barn, det har bare blitt ansatt flere som kan utrede og behandle.

Jeg hper s mange som mulig kan dele, eller snakke om dette.
Det kan utgjre en s stor forskjell om kunnskapen og penheten rundt ADHD kan bli litt strre og fordommene og misforstelsene litt mindre.
Takk <3

Bokstavbarn.

Okei, n er det nok mange som lurer p "hva som har skjedd".
Etter tre r med bekymringer og utfordringer tror jeg rett og slett at jeg fikk en liten smell.

Nr utredningen i Oslo ble fullfrt ventet vi i noe som kjentes ut som en halv evighet p f svar.
Jeg var lettet frst, n var det endelig tatt tak i og n skulle vi f avklart det.
S ble jeg nervs. S satte jeg i gang en omfattende tankeprosess hvor jeg omtrent evaluerte hvert eneste valg og hver eneste "feil" jeg som mamma kan ha gjort som kunne resultert i de problemene Malin har. Parallelt med at skolen hadde tett oppflging og bekymring. Og Malin sin hverdag besto av frustrasjon, tristhet, sinne, avvisning, utfrysing, erting og en kamp hver morgen og kveld for slippe legging og en ny skoledag.
Jeg tenkte meg omtrent i hjel, og jeg brukte s mye tid p lese meg opp at jeg tror jeg kunne tatt en eksamen om medisinering, forskning og psykologi som omhandler adhd og besttt med en sterk 5er. 


Du vet du har et problem nr du har lest alt du kommer over av informasjon p google om
 "Elvanse" uten at det er nok. 
S leser man alt man kommer over om "vyvanse" fordi det finnes mer informasjon p engelsk. S finner man ut at legemiddelindustrien kaller det NRP104 / LDX og at man fr opp forskningsstudier, resultater og meterlange sider med informasjon som bestr av et legesprk jeg egentlig ikke forstr men som jeg googler meg frem helt til jeg forstr betydningen av alt.. Og snn er det med omtrent alt annet. Det blir nesten en tvangstanke, hver problemstilling eller diagnose/medisinske tilstander vi er borti leser jeg meg ihjel p. Jeg er den slitsomme pasienten som irettesetter og i noen tilfeller faktisk (uten fremst for selvsikker..) kan mer om spesifikke medisiner fordi de fleste leger ikke har tid til lese alt som finnes av ny informasjon og forskningsstudier om spesifikke legemidler.
Jeg har Tidsskriftet, felleskatalogen, legeforeningen, NHI, forskning.no og helsedirektoratet som "mest brukte" i nettleseren min. Google er selvsagt nr 1. 
Og den kunnskapen kommer til bidra til at jeg kan gi Malin bedre omsorg og mer forstelse som igjen gjr at hverdagen hennes blir bedre.

Jeg vet at dette ikke er noe som interesserer alle, men jeg kommer nok til skrive en del ADHD relatert fremover for dele kunnskap og forhpentligvis bli kvitt mange av fordommene og uvitenheten rundt adhd.
Og forhpentligvis hjelpe andre som sitter som et sprsmlstegn etter at de har ftt diagnosen stilt p seg selv eller barnet sitt. 
Kanskje noen fr ett nytt syn p "drittungen i klassen som gjr livet surt for alle andre og helt tydelig mangler oppdragelse"..

Som dere kanskje har skjnt, har Malin ftt diagnosen n.
Og som jeg har vrt pen om tidligere, jeg har ADHD jeg ogs.
Og for yeblikket en hvilepuls p 95 og et stressniv som ikke str til alderen. Det verste er at den hye pulsen i seg selv gjr meg stressa!
Det laveste jeg har mlt er 86. Og da hadde jeg nettopp vknet.
S n dropper jeg pulsmling rten ganger om dagen og venter til jeg fler meg mindre stresset 24/7.
Satser p at bde puls og stressniv gradvis gr nedover, for det gjenstr bare resultat p ultralyd av nyrene til Fillip og sjekk av nyrefunksjon og status p resten av det som kan sjekkes med blodprver. Og sklart blodtrykk og underskelse.
P tirsdag er det mte hos BUP for finne ut av behandling for Malin.
Etter 2 Juni kl 10 nr Fillip sin kontroll er over satser jeg p at skuldrene er nede i normalniv en stund.
Og selvsagt at Fillip fortsatt holder seg stabil og innenfor de grenseverdiene som ikke krever videre behandling.
Vi har allerede ftt unnagjort rets besk p medisinsk genetikk p riksen, for gi oppdatert informasjon og ta nye bilder av Fillip.
Det er ingen tvil om at det er et syndrom, utfordringen er bare finne det som klaffer til alle problemstillingene han har.
Jeg har plyet sjeldnediagnoser.no og frambu i hp om finne et syndrom som kunne klaffe - men det gjorde meg bare mer deprimert s jeg la den ballen dd for en stund siden og overlater det til mennesker som jobber med det hver dag. Som ikke pvirkes av lese om syndromer som gjr at man dr i barnerene, har lav forventet levealder, eller andre grusomme ting som gr mye mer innp en mamma som leser for finne svar om sitt eget barn og som kjenner trene velle opp fordi det kommer bilder oppi hodet av ens eget barn kaldt, ddt og begravd hver gang man leser de ordene.
Jeg nekter forholde meg til at microcephaly gir lavere forventet levealder, Fillip har knust alle spdommer slangt s hvorfor skal han ikke kunne sl den ogs. Enkelte sorger kan man ikke ta p forskudd, nyt her og n - ingen vet hva fremtiden bringer.
Visste dere at syndrom bare er et medisinsk uttrykk for en sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen? 
Og hvorfor er man egentlig s opptatt av gi barn en diagnose? 
Det er flere grunner, men i all hovedsak for kunne gi optimal behandling, en viss pekepinn p sykdomsforlp og  p hva som er sannsynlig at man kan forvente/ikke forvente at den med diagnosen eller syndromet skal klare. Og ikke minst masse kunnskap om hva som kan hjelpe for de ulike tilstandene. I stedet for famle i blinde kan man begynne med de tingene som er kjent for fungere for akkurat den problemstillingen eller medisinske tilstanden. 
Og ofte gjr det at man fr bedre nytte av behandling eller hjelpetiltak fordi enkelte diagnoser og syndromer responderer bedre p en type behandling eller pedagogiske hjelpemidler/metoder. Selvsagt individuelle forskjeller her alts, men det bidrar hvertfall til at man har et bedre utgangspunkt.

Du kan sammenligne det med spille et tv-spill: Du har akkurat startet spille et nytt spill og skjnner ikke stort.
Du mister masse liv og m begynne p ny om igjen og om igjen.
Du kommer ingen vei, prver ulike ting med drlig resultat og skal til gi opp.
S gr du p en "sekk" som inneholder alt du trenger til komme til neste niv.
Om det er ekstra liv, en hndgranat eller en rad med gullmynter -  vips har du kommet deg til neste level og du har endelig skjnt spillet.
Men det kommer sklart hele tiden nye baner med nye utfordringer, men det lser seg fordi du finner nye sekker som inneholder det du trenger for komme deg videre. Om du ikke fant sekken i frste level, hadde du ikke kommet deg videre og antakeligvis gitt opp spillet til slutt.
Men om du hadde lest hva spillet gikk ut p og hvordan du skulle spille det, hadde du kunnet lse det hele mye raskere.
Hver diagnose har ulike "sekker" med redskaper som kan brukes for forbedre livskvaliteten (eller komme til neste niv, noen ganger er det lettere skjnne hva man vil frem til om man bruker metaforer) og hvis man vet hvilken sekk som inneholder det man trenger, kommer man seg mye fortere i ml. 
Da er det logisk nok en fordel  vite hva spillet gr ut p, alts ha en diagnose. 

I tillegg er det som regel en diagnose som utlser rettigheter og gir en krav p tilrettelegging og stttetiltak. Man m ha et navn p papiret. 
Og vips s har man sttteapparat tilgjengelig. S lenge man vet hva man skal be om eller er heldig og fr en saksbehandler/behandler som ikke er av typen som nesten "holder tilbake" informasjon om rettigheter eller rett og slett ikke har nok kunnskap til viderformidle hva man kan ske om eller ha krav p.
Det finnes heldigvis store mengder med erfaringer og kunnskap p nett. Bde i forum, p google og p offentlige nettsider. 
Et av de beste rdene jeg kan gi, er finne en gruppe med mennesker som er i samme situasjon som deg.
Om det er adhd, bipolar lidelse, leddgikt, ME, psoriasis, melkeallergi, autisme eller alt det andre som finnes av diagnoser.
Det er GULL verdt lese andres personlige erfaringer, da plukker man opp gode tips til alt i fra hva man br sprre legen om ifht medisinering og behandling, til hvordan man skal formulere en sknad for at det skal vre strre sannsynlighet for at den gr i gjennom.
Det finnes nesten ingen grenser for hva man kan f svar p, og det hjelper s enormt om man for eksempel har en drlig behandler eller ikke fler man kommer noe vei. For hvem kan gi bedre tips enn mennesker som har hatt samme problemstillinger og funnet en lsning?  :-)

N runder jeg av fr det blir alt for langt og trt.
Det er vel strengt talt det allerede, men det er s deilig f utlp for noe man har tenkt og grublet p over lang tid.
Og om det kan hjelpe noen eller bidra til at fordommene blir mindre s er det en stor bonus for alle parter :-)
 

State of mind

For noen uker siden oppdaget jeg Halsey ved en tilfeldighet.
Stemmen hennes og tekstene er one of a kind. 
Srt, ikke for alle men for meg gir hun total avkobling og gsehud hver gang jeg hrer p sangene hennes.
Hun er bipolar, 21, exen til norske Lido og har en oppvekst bak seg med mye flytting og nye byer. Snn blir det god musikk av!
I tillegg er hun like flink live, og det er ikke en selvflge lenger. 


Enjoy! Resten av sangene finner du p spotify, youtube osv.
 

Flashback

I fjor hadde vi sommerfest hjemme hos oss, jeg fant igjen bildene helt tilfeldig og tenkte jeg skulle dele s den deilige sommerflelsen jeg fikk kanskje smitter over p deg ogs ;-) 




Jeg husker jeg brukte s lang tid p dekorere, handle inn pynt og alt jeg kunne tenke meg at kunne passe inn p en sommerfest.
Det skulle egentlig vre i hagen, men s kom det en regnskyll og det blste s mye at det hadde blitt mer hstfest enn sommerfest. S da flyttet vi det inn, og lot dekorasjonen st for sommerflelsen :-)



Jeg var en smule skeptisk, for jeg vet s alt for godt hvordan et hus kan se ut etter en hjemmefest.
Det gikk heldigvis ikke s galt for seg, litt champagnesprut i taket og klissete gulv. 
Dansing p bordene til langt p natt og supergod stemning :-)



Det var litt av en vaskejobb dagen etter, men det var heldigvis verdt det!
Faktisk s verdt det at jeg tror vi m ta en reprise i r :-)



Jeg handlet det meste p sstrene grene og panduro,  vi lagde geleshots og srget for ha masse isbiter, lime, sitron og annet man kan trenger for blande seg en drink. Gjestene trengte bare ta med alkohol, vi srget for grillmat og snacks :-)



Fikk du litt sommerstemning n?
Jeg teller ned til kalenderen viser sommer og hper vi fr MASSE sol i r :-)
 

Saftig god focaccia ala casa italia

Oppskriften er hentet fra facebooksiden til Casa Italia HER.

1 kg.mel
1/2 l. vann 
2 ts. salt
2 ts. sukker
1 pose trrgjr
1/2 glass oliven olje
Eltes sammen s legger du den utover en bakeplate som en litt tykkere pizzadeig.
Passe mengde rosmarin og grovt salt p toppen.
stekes i ca. 20 min p 200gr.
-NYT-

Tiger i klem.


I dag hentet jeg denne lille blide tigeren i barnehagen <3
Han gikk foran meg og pedlederen som snakket, og de foran oss lukket opp dra og fr vi fikk stoppet han smalt dra igjen rett p hnda hans.
Typisk nok en tung smekkdr som ble helt lukket, s fingeren blir nok bl bde foran og bak. Bldning under huden og skikkelig hoven :(
Smerteterskelen hans er helt ekstremt hy, han grt kanskje ett minutt og s fikk han plaster og s var alt fint igjen.
Jeg har selv klemt fingeren et par ganger i lpet av oppveksten og da har det verket i flere timer, om ikke dager.. 

Plaster p fingeren og gliset p plass :) 

N skal vi nyte den siste timen fr leggetid med sofakos og kanskje en liten luftetur.
Kjenner energinivet er relativt lavt etter en natt med alt for lite svn, men n er det heldigvis snaaart innafor krsjlande p sofaen med netflix.
Oppskrift p foccacia kommer straks!
 

Morgenkvalme

God morgen! 

Her kickstartet den med en superhappy Fillip som hoppet p meg, sprinkelsenga hans str rett inntil vr s han fungerer ypperlig som vekkerklokke.
Det ble litt i seneste laget fr hodet traff puta i gr s kjenner at dette blir en "8 kopper kaffe" dag.
Litt senere i dag skal jeg mte mammaen til ei i klassen til Malin og spise lunch.
Sist ble det nesten tre timer med nonstop skravling, veldig koselig  prate med andre mammaer, srlig nr man har barn i samme klasse :-)


Malin har arvet morgengrettenheten min, men en gang i ny og ne vkner hun blid som ei sol.
Det var en snn dag i dag, og det passer helt perfekt nr man fler seg halvdd og teller ned til kaffen kan inntas og unger er sendt avgrde med pakket matboks, riktige klr og ansiktet fritt for melkebart og skinkeost.


Jeg kjpte disse glassene p harryhandelen i gr, de var s ste synes jeg!
Helt perfekte for hjemmelaget smoothie :-)
Fant de til 22kr p godishuset p svinesund. 
Og en hel hau med annet dilldall.
De har interir i andre etasje og der finner man mye av det samme vi har i interirbutikker her men til en helt annen pris.
Godtebutikk for voksne rett og slett. Mannf og barn kan etterlates i etasjen under hvor de har gud vet hvor mange kvm med godteri fra gulv til tak.



Jeg har funnet ut at smoothie er helt perfekt som frokost, jeg vkner med kvalme hver eneste dag og det er s irriterende. 
Det gir seg utover dagen heldigvis, men alikevel.
Antakeligvis bivirkninger av medisinene s jeg tenker hre med legen om jeg kan f noe kvalmestillende til det gir seg.
For det gjr det som regel etter et par uker, men et par uker er lenge nr man er kvalm hver dag ;-)
Det kjenner nok de fleste gravide seg igjen i! Fler meg jo nesten som i frste trimester igjen. 

Ps! Litt senere i dag legger jeg ut oppskrift p den supergode foccaciaen til Casa Italia!



 

Nr du starter dagen med st halvnaken foran feieren..

Mamma bor som kjent vegg i vegg med oss, og hun kommer sttt og stadig innom for si hei, passe ungene litt eller drikke kaffe..
S nr det ringte p dra tenkte jeg at det bare var hun som kom dinglende, og hadde ingen betenkelighet med pne dra i nattkjole som svidt dekker det ndvendigste samtidig som den er ganske gjennomsiktig.  Men det var feieren! S der sto jeg med bare ben og uten bh..
Skulle likt og hatt utrykket mitt p film da alts, jeg ble MILDT sagt flau.
Og veldig takknemlig for at det ikke blste for mye..
P toppen av det hele hadde vi ingen stige s han m komme tilbake igjen,  da skal jeg hvertfall vre forberedt  pne dren med anstendige klr! ;-)



I gr fikk jeg endelig spist p Casa Italia igjen, jeg har blitt helt opphengt i den restauranten for det er et av de f stedene som serverer helt hjemmelaget mat p ekte italiensk vis til en billig penge. Jeg har vrt p matlagingskurs der tidligere, og det kan virkelig anbefales. 
Han baker foccacia hver morgen og det er s saftig og smakfullt at jeg fr vann i munnen bare av tanken.
I tillegg har jeg lrt like olivenolje! Jeg spanderte p meg en flaske dyr og god olivenolje derfra for en stund tilbake, den havnet srgelig nok utover hele kjkkenbenken, skapene og gulvet etter et uoppmerksomt yeblikk med Fillip hjemme..


Ah! Foccacia dyppet i olivenolje <3 
Rosmarin er undervurdert, jeg visste knapt hvordan det smakte eller hvordan det kunne brukes fr jeg smakte det i maten p Casa Italia.
Jeg har prver bli litt flinkere til smake p nye ting og ikke minst eksprimentere litt mer p kjkkenet.

Etter at kjpesenteret i byen utvidet og pnet flere restauranter har det gtt drlig for mange i ggaten og flere restauranter har mtte legges ned.
Det hadde vrt helt krise om Casa Italia hadde blitt en av dem, for det finnes ingen som lager bedre carbonara og n har han i tillegg ftt en isbar og jeg ser for meg varme sommerdager med italiensk is og lunch i sola.
S da gjr jeg mitt ytterste for spre budskapet om fantastisk god mat, som er verdt de tre minuttene det tar g fra storbyen til ggata i Sarpsborg.
Jeg sendte akkurat melding til eieren (som er italiensk men snakker svensk) med sprsml om jeg kunne vre s grei f lov til dele oppskriften p foccaciaen s de som ikke bor i nrheten av Sarpsborg kan f en liten smakebit p casa italia sin fantastiske mat.
Han legger ut oppskrifter p facebooksiden sin, sk opp casa italia og bla litt nedover s finner du garantert noe som frister.
S satser jeg p at jeg kan legge ut oppskrift p foccacia i lpet av dagen :-)
Jeg er usikker p om han vet hva blogg er, men jeg satser p at han deler oppskriften alikevel. 

N skal jeg ordne meg kjapt og s blir det litt harryhandel med Henriette fr henting av unger.
Fordeler og ulemper med ha Nordby 17 min unna, jeg har heldigvis kommet over det stadiet hvor jeg hamstret alt mulig rart bare fordi det er s billig ;-)

Ha en fin dag! :-)

 

Eksponering av barn i sosiale medier :

Snn, etter rten timer med knoting og frustrasjon over ikke klare knekke koden p hvordan man komprimerer en video:

Ekstremt kleint startbilde men jeg orker ikke tanken p lese meg opp p hvordan jeg skal bytte bilde eller redigere en video s det fr bare vre ;)

Del gjerne om du er enig! 
 

Snart ser du meg p tv!

Se for deg at du skal ha et tv-team inn i stua de, som skal intervjue deg p film ganske tidlig p morgenen. 
Du har sklart stilt alarmen p grytidlig vekking s du IKKE trenger stresse og fr mer enn god nok tid til ordne deg og vre klar mentalt.
S sover du over alle alarmene, du har 3 usammenhengende timer med svn bak deg og du har enda ikke stvsugd, vasket gulver eller funnet frem klr. 
Der har du meg vettu! ;-)
P et kvarter gikk jeg fra usminket, hr til alle kanter, pysj og morgentrtt ansikt til psminket vkenhet, hr i noenlunde grei form og brukbare klr. 
Jeg var s stressa, mamma kom heldigvis inn og vasket over gulvene s jeg fikk en ting mindre tenke p. 

Sminkingen ville jeg vanligvis brukt lang tid p nr det er en spass spesiell anledning men i dag tok det under ti minutt og jeg fler jeg s brukbar ut alikevel.
Krysser fingrene for at kameraet ikke fr frem ringene under ynene og at hret ikke sto til alle kanter ;-)

Eneste irritasjonsmomentet er at jeg ikke rakk f brynene greie, s hper det ikke blir alt for synlig. 
Det er snne ting som irriterer meg grenselst, for det ser s dumt ut. 
Men men, nok overfladisk pjatt ;-)


N har jeg et par timer hvor jeg kan nyte at stuen er ryddig og ikke minst at gulvene er fri for klissete merker etter ungene og at hybelkaninene ligger godt plassert i stvsugerposen hvor de hrer hjemme.
Det er ikke hverdagskost ha det s ryddig alts, vanligvis er det en salig blanding av leker, fargeblyanter, papirer og annet krimskrams som p merksnodig vis spres over hele huset uten at noen egentlig vet "hvordan det havnet der". 



Jeg har en god mageflelse for intervjuet og fler at jeg hvertfall fikk sagt noe av det jeg hadde tenkt p forhnd.
Ikke det beste utgangspunktet med s lite svn og veldig liten tid til forberede meg men det fr n vre s, det er jo uansett ingenting jeg fr gjort med det n :-)
Siden jeg allerede var i "kameramodus" tok jeg rett og slett og spilte inn en videoblogg.
Den lastes opp n og legges ut p bloggen om ikke s alt for lenge.
Hper den faller i smak, det er hvertfall et tema jeg er veldig engasjert i og som jeg hper at kanskje kan gi folk et nytt perspektiv p en sak som mange er opptatt av. Filmet med speilrefleksen s kvaliteten skal hvertfall vre ganske bra, men det gjr at det tar litt tid laste den opp p youtube. 


N venter jeg p en venninne og rekker forhpentligvis en rask lunch fr henting av barn.
Jeg er tilbake p bloggen for fullt n s jeg tar gledelig i mot forslag til temaer jeg kan kan skrive om eller innspill p ting dere nsker lese mer om.
Ha en fin dag! :-)




 

Les eldre innlegg ↓

Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits